ANMELDELSE: Fallout 3: Game of The Year Edition
Anmeldelse

Fallout 3: Game of The Year Edition

Alltid nok å gjøre i atomødemarka

En nydelig gavepakke til rollespillerne der ute.

The Pitt

Who you gonna call? Ikke denne fyren, i hvert fall.
Who you gonna call? Ikke denne fyren, i hvert fall.

Det er atter en gang et forlokkende radiosignal som drar deg mot nye jaktmarker, og denne gangen kommer signalet fra en radiomast utenfor byen Pittsburgh. Etter litt snusing rundt omkring finner du frem til slaven Wernher, som har rømt fra en Raider-koloni i nevnte storby. Det viser seg at høy radioaktivitet har ført til store mutasjoner på beboerne i industribyen, og at den eneste måten å kurere disse på er ved å stjele et serum fra skurkenes overhode Ashur. Som en velarmert kjekkas kan du selvsagt ikke si nei.

For å få innpass i byen uten å ende opp som en skyteskive må du skaffe deg en slavemundur og frivillig gi fra deg alt av utstyr. Dette betyr at du atter en gang står på bar mark uten mulighet til å dra nytte av alt snopet du har greid å få tak i gjennom dine tidligere eventyr. I stedet får du tilgang til nye våpen som er eksklusive for The Pitt, blant annet det sexy nærkampsvåpenet Autoaxe, som er en slags vinkelsliper med en sylskarp vifte montert i front. Sånne ting kommer selvsagt til nytte når du skal lemleste en Raider-leir.

Veien opp til overhodet Ashur er selvsagt ikke barnemat, og du må fullføre flere risikable oppdrag for å opparbeide deg tillit og få tilgang til slavesjefenes indre område. Dette inkluderer å slåss mot de mest aggressive mutantene om stålbarrer samt brutale gladiatorkamper i svært radioaktive omgivelser. Det hele akkompagnert av en forholdsvis solid historielinje som tilbyr mye av den gode historiefortellingen kjent fra resten av spillet.

I motsetning til Operation: Anchorage så er det stort fokus på historien og moralske valg i The Pitt. Ønsker du å være en svikende luring så kan du tyste på ulovlighetene de andre slavene foretar seg. Ønsker du å være en purgod messias så kan du selvsagt ofre all profitt til fordel en stjerne i margen hos han på loftet. Disse valgene påvirker kanskje ikke historien i så stor grad som man skulle ønske, og forandringen skjer for det meste i karmapoengene dine, men det er også slik Fallout 3 ofte har håndtert moral.

Radioaktivitet har gjort de lokale beboerne dobbelt så krokrygget og bittelitt penere.
Radioaktivitet har gjort de lokale beboerne dobbelt så krokrygget og bittelitt penere.

Styrken til The Pitt ligger i hvordan den dystre slavebyen skildres. Her er det et sterkt preg av tunge, grå og triste omgivelser. Det ligger en ubehagelig sky av depresjon og livsforakt over hele Pittsburgh, og om du velger å gå den gode stien så føler du deg virkelig som en reddende engel. Historien er heller ikke så verst. Dette er på ingen måte et høydepunkt blant utvidelsespakkene, men et fint sidespor som gir fylde og autentisitet til en rimelig forferdelig verden (på en god måte).

Svakheten til The Pitt ligger også i hvordan den dystre slavebyen skildres. Det er ikke så mye som et lysglimt under hele oppholdet i Pittsburgh, og det kan bli en anelse kjipt å kun vandre rundt i industritåka etter hvert. Denne pakken er ikke så lang at det føles som en byrde, men når resten av den postapokalyptiske verdenen i Fallout 3 er såpass sorgtung så hadde det vært fint med så mange avbrekk fra alle gråtonene som mulig.

Alt i alt er The Pitt en rimelig flott affære, og på sett og vis den utvidelsen som ligner mest på hovedspillet. Historien om slaveriet i den fiktive versjonen av Pittsburgh er tidvis gripende og realistisk utrivelig skildret, og vel verdt å ta en titt på om man er forberedt på mer av den triste hverdagen i The Capital Wasteland. Det kan bli for mye av det gode (eller kjipe) til tider, men det hele er over på drøyt fem timer og er vel verdt å få med seg på veien.

7 av 10

Point Lookout

Litt mindre sopp neste gang, kompis, så høres du kanskje ikke så hippie ut.
Litt mindre sopp neste gang, kompis, så høres du kanskje ikke så hippie ut.

I motsetning til ropene om hjelp som utløser de to første utvidelsespakkene, er det en invitasjon til en oppdagelsesreise som setter i gang denne godbiten. Dette stedet er en av få deler av USA som er uberørt av atomkrigen mot Kina, men den gigantiske konflikten har likevel ført til at det meste av sivilisert liv har forlatt området. Det betyr at du slipper å bry deg om irriterende menigmenn rundt omkring når du skal lete etter skjulte skatter. Og de er det mange av.

Point Lookout er nemlig langt mer omfattende rent størrelsesmessig enn de andre utvidelsespakkene. Her får du et landskap på størrelse med en femtedel av originalspillet å boltre deg på. Dette er selvsagt bebodd av alt fra innavla bondeknøler med hagler til hjernevaskede urfolk som vil ha skalpen din, så tiden står aldri stille.

Denne sumpperlen ligger langt unna ødemarken, og du kommer deg dit med en sjarmerende trebåt. Før du skritter om bord møter du en kvinne som leter enn den opprørske datteren sin. Hun har nemlig stukket hjemmefra, og som en brumlebass væpnet til tennene ser du vel mann (eller kvinne) ut for jobben å finne henne.

Det er nok av oppdrag å ta på seg i Point Lookout, selv om ryggraden her er jakten på den forsvunne jenta. Du kan for eksempel hjelpe en av de lokale bondeknølene med å samle ingredienser til hjemmebrentsbrygging (som visstnok involverer blant annet batterisyre), utforske skjebnen til en kinesisk spion eller dra på skrømtsafari. Strukturen er veldig åpen, det er ingenting i veien for å dra på oppdagelsferder i sumpen i ro og mak.

Altfor få spill lar deg karnøfle bondeknøler med skytevåpen og spader.
Altfor få spill lar deg karnøfle bondeknøler med skytevåpen og spader.

Rent historiemessig er dette den klart beste utvidelsespakken i mine øyne. Både hovedoppdraget og de små sideoppdragene byr på interessante dialoger med gode stemmeskuespillere, kreativt fortalte historier og spennende hendelser. Jeg var redd for at det hele skulle bli en bondemassakre a lá Redneck Rampage anno 2009 en stund, men det er attråverdig hvor godt de har greid å variere oppdragene i området.

Hva varighet angår er denne utvidelsen på nivå med resten, og tar rundt fem timer totalt. På grunn av det omfattende spillområdet er det likevel massevis av moro å ta del i om man er av den eventyrlystne typen, og det er null problem å slå ihjel noen timer i den digre sumpen.

Point Lookout har egentlig ingen åpenbare svakheter, og er nok favoritten min blant utvidelsesinnholdet. Ikke bare får man mange spennende steder å utforske, både oppdragene og fiendene er forfriskende og kreative. Det er også godt å ta en pause fra den gulbrune og ihjeltørkede ødemarka til fordel for en liten ferie blant grønt gress og vann som ikke dreper deg.

9 av 10

Kommentarer (18)

Forsiden akkurat nå

Til toppen