Mål og mening?
I lang tid var Minecraft et spill uten noe konkret mål. Da var det kun du selv, og eventuelt medspillerne dine, som måtte sette målsetninger. Men mulighetene i spillet gjorde det alltid fristende å spille videre. Man kunne alltid utvide domenet sitt videre, utforske nye spennende hulesystemer og samle inn flere verdifulle mineraler – man ble aldri helt ferdig. Men nå har Minecraft fått et «skikkelig» mål i tillegg. Du vinner når du klarer å reise til en egen dimensjon, fantasifullt kalt The End, og drepe en mektig drage der.
Men for å komme til dette punktet må du gjennom en lang og omstendelig prosess som involverer en annen dimensjon, underverdenen The Nether, og utforskningen av en stor festning som skjuler seg et eller annet sted i verdenen din. Spillet forteller deg imidlertid veldig lite av dette, så for å finne ut hvordan du skal «fullføre» Minecraft er du pent nødt til å søke på nettet. Det samme gjelder veldig mye, forresten; utviklerne har lagt det meste av opplæringsansvaret i hendene på Wiki-skapere, og du kommer neppe veldig langt på egen hånd.
Jeg stiller meg litt undrende til det nye «målet» i Minecraft. Jeg synes rett og slett ikke det passer inn, og hele greia virker veldig kunstig. Dra hit og dit for å finne ditt og datt slik at du kan reise til en annen dimensjon og ta livet av en drage som flyr rundt der – hvorfor? Jeg er faktisk litt overrasket over at målet i et spill som Minecraft ikke heller involverer å skape noe. For meg virker denne delen av spillet som noe man har klistret på i siste liten for å tilfredsstille de som absolutt må ha et spesifikt mål for spillopplevelsen sin.
Dette er symptomatisk for noe jeg har opplevd Minecraft har slitt med lenge. Følelsen av å være i utakt med utviklerne kom snikende da Markus Persson, som på det tidspunktet var helt alene om spillet, introduserte den store Halloween-oppdateringen i fjor. En av oppdateringens store nyheter var The Nether, en underverden man kan besøke ved å lage en portal av obsidian. The Nether viste seg å være en artig, men svært underutviklet idé, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor Persson brukte så mye krefter på å legge til noe som i bunn og grunn var temmelig meningsløst når spillet hadde så mange andre og mer åpenbare områder med ekstremt forbedringspotensial.
Halloween-oppdateringen viste seg til en viss grad å legge lista for Minecrafts videre utvikling. Spillets grunnleggende konsept er briljant, og det representerer i mine øyne det siste tiårets største gjennombrudd for hvordan man tenker om spill og hva spill kan være. Men måten Persson og Mojang forøvrig har bygd videre på det konseptet virker ofte veldig tilfeldig og av og til direkte uheldig. Noen ganger virker det ikke som de forstår sitt eget spill, og hva det trenger for å bli bedre.
Sulten?
Et eksempel er måten mat er introdusert på. Før kunne du utforske og bygge i fred og ro, uten å tenke på å få i deg føde. Nå må du spise regelmessig, for hvis ikke sulter du. Spillet har et stort og omfattende system for mat. Du kan for eksempel dyrke hvete for å bake brød, holde husdyr, fiske eller rett og slett gå på jakt. Ja, du kan til og med spise råttent zombiekjøtt om du er desperat, uten at det er å anbefale.
Det er et artig system, men litt omstendelig. Spesielt dette med husdyrhold. Tidligere dukket kyr, sauer, griser og høns opp på tilfeldige steder så lenge det var lyst. Det var en uendelig kilde å ta av, for det kom alltid nye. Spesielt greit hvis du var en storforbruker av saueull, det eneste materialet som kan farges og dermed resultere i fargerike veggmønstre og tepper, og til og med flott piksel-kunst. Nå må du i stedet mate dyr med hvete for at de skal formere seg – de er tydeligvis for gode for alt det grønne gresset rundt dem. Det høres ikke så ille ut, men det eneste det faktisk resulterer i er mer rutinearbeid som tar tid bort fra utforskning og kreativitet. Ikke mer moro.
Heldigvis, om man kan si det slik, har Mojang gjort hele det kompliserte matsystemet overflødig ved å introdusere muligheten til å dyrke kjempesopper. Dette gjør du ved hjelp av ordinære sopper og gjødsel laget av knuste bein. Dermed har du en uendelig og nærmest uutømmelig kilde på mat helt fra starten av – for sopp er lett å finne og sjansene er forsvinnende små for at solen ikke tar knekken på et skjelett i nærheten av basen din allerede etter den første natten, slik at du kan plukke opp noen beinbiter når morgenen gryr.
Kritikken må ikke overskygge
Det er mye som kan trekkes frem. Vi har for eksempel fått mange forskjellige landskapstyper, men høydepunktene har ironisk nok blitt færre ettersom miljøene ofte er fulle av kjedelige sletter, tette skoger og direkte stygge sumper. Vi har fått et rollespillsystem med erfaringspoeng, men det har ingen funksjon – og hvem vet hva slags funksjon det egentlig bør ha i Minecraft? Vi har fått menneskeskapte elementer som gruver og landsbyer, men de passer sjeldent inn i miljøene rundt dem og virker ofte rotete.
Jeg kunne i det hele tatt fortsette å ramse opp områder hvor jeg føler spillet har utviklet seg i en uheldig retning eller som fortsatt er fullstendig underutviklet etter lang tid, men jeg er redd for at det vil ta fokus bort fra at Minecraft, på tross av alt dette, er et fantastisk spill. Jeg har sterke meninger om det, fordi konseptet er så glimrende, og jeg ønsker å se det utviklet til sitt fulle potensial. Ikke bare det, men Minecraft er viktig. Det er selvsagt til en viss grad tuftet på arbeid lagt av andre spill – som Dwarf Fortress og Infiniminer – men det har likevel gjort noe så usedvanlig som å skape en egen, ny sjanger. Det er sjelden kost.
Det er forøvrig slett ikke bare negative ting jeg kunne tenke meg å snakke mer om. Jeg elsker for eksempel hvordan Minecraft legger til rette for spillerskapte historier. Det er noe det har til felles med mange andre åpne spill, men det er sjeldent jeg har brukt så mye tid på å lese skildringer av andre menneskers spilling som jeg har med Minecraft. Jeg har blitt hektet av Brendan Keoghs stemningsfulle Towards Dawn, Quintin Smiths morsomme Mine the Gap og Tom Francis' overraskende spennende The Minecraft Experiment. Men ikke bare det: Minecraft har gitt meg så mange heftige opplevelser at jeg uten tvil kunne skrevet side opp og side ned med lignende reiseskildringer, om jeg ikke hadde vært så hektet på selve spillet at det aldri helt var tid til slikt. Litt synd, egentlig.
Konklusjon
Det er vanskelig å sette karakter på et spill som Minecraft. Spillet har gitt meg mye mer enn omtrent alt annet som har kommet ut i de siste årene. Jeg har brukt utallige timer i spillets blokkeverden. Jeg har utforsket dype hulesystemer, latt meg imponere av slående fjellkjeder og bygd store slott, borger og andre bygninger som aldri kommer til å bli utforsket i detalj av noen andre enn meg. Jeg har også spilt med andre, og deltatt i enorme samarbeidsprosjekter samtidig som jeg har laget mine egne personlige hjørner i verdener befolket av mange spillere.
Men samtidig er det langt fra ferdig, og på enkelte områder synes jeg faktisk versjon 1.0 er dårligere enn tidligere versjoner. Noen av de nye tilleggene har gjort spillet mer omstendelig å spille, i stedet for å gjøre det mer moro eller interessant. Jeg er overbevist om at dagens versjon av Minecraft bare er en versjon i en lang rekke, og at det Minecraft-spillet vi spiller om ett år til vil være ganske annerledes det vi spiller i dag. Men det er dagens versjon jeg skal sette karakter på, og da vil det være feil å ignorere innvendingene mine. Det er tross alt ikke snakk om flisespikking her, men til dels store endringer som i mine øyne bør komme for at Minecraft skal oppnå potensialet sitt.
Men karakteren blir uansett bare symbolsk. Minecraft er, per i dag, et usedvanlig godt spill som du må få med deg. Den enkle presentasjonen og mangelen av et interessant mål å spille mot gjør at jeg ikke tør garantere at du liker det, men dersom det funker like godt for deg som det gjør for meg og millioner av andre spillere verden over, kommer du sannsynligvis ikke ut igjen fra Minecrafts verden før til våren en gang. Og selv om du ikke har sansen for Minecraft tilbyr det et verdifullt glimt av fremtiden. Konseptene Minecraft har introdusert vil nemlig være med å prege måten spill utvikles og spilles på i mange år fremover. Jeg gleder meg virkelig til å se hvor det bærer.
