Anmeldelse Punch-Out

Bank opp muskuløse stereotyper

Etter et langt fravær er endelig Punch-Out tilbake i ringen.

På midten av 80-tallet slapp Nintendo Punch-Out og Super Punch-Out i arkadehallene, to komiske boksespill hvor du som en liten slåsskjempe måtte nedkjempe de besynderligste muskelberg. Mange husker sikkert hjemmeutgavene til NES og SNES, men yngre spillere har kanskje aldri hørt om serien da Nintendo har latt den ligge brakk siden SNES-utgaven av Super Punch-Out i 1994. Nå har serien endelig gjenoppstått på Wii gjennom utvikler Next Level Games, og dette er slettes ikke noe dårlig comeback.

Realisme? Hvilken realisme?

Selv om Punch-Out selvfølgelig er et boksespill vil jeg våge å påstå at det ikke har så mye til felles med sportsspill. I sportspill stiller nemlig begge parter likt. De kan gjøre de samme tingene og må følge de samme reglene. I Punch-Out derimot er det lite symmetri mellom deg og motstanderen. Du har et fast arsenal med slag og motangrep, men motstanderne dine kan gjøre omtrent hva de vil.

Spillet består rett og slett av en rekke sjefskamper, og hver motstander har sine egne styrker du må motvirke og svake punkter å utnytte. De kan for eksempel være usårlige mot enkelte typer slag eller ha tilgang på ødeleggende spesialangrep som sender deg rett i matta med én fulltreffer.

Når motstanderne dine i tillegg består av overdrevne stereotyper framstilt i lekker tegnefilmgrafikk skjønner man raskt at dette ikke er en spesielt realistisk skildring av boksesporten, men det er egentlig like greit. Dette er ren arkadeunderholdning, og nokså vel utført som sådan.

Nintendo-boksing

Som i NES-utgaven av Punch-Out får du rollen som det unge boksefenomenet Little Mac, en gutt på bare sytten år som sammen med sin sjokoladeelskende trener Doc Louis har tatt sikte på verdensmestertittelen. Du starter på bunn mot pingler, men det tar ikke lang tid før du får noen virkelige brutale beist av noen boksere å bryne deg på.

I kamp ser du motstanderen foran deg mens Mac står fastlåst midt i ringen. Du kan ikke bevege deg fritt rundt, men må dukke eller utføre motangrep mot alle slag som kommer mot deg. Avhengig av hva slags angrep motstanderen bruker må du enten dukke til høyre, venstre eller rett ned for å unngå det. Noen slag kan også blokkeres.

For å gjøre gjengjeld har Mac tre forskjellige måter å angripe på. Han kan enten slenge ut et slag mot kroppen, eller han kan sikte mot hodet. Det tredje er et spesialangrep som kun er tilgjengelig under spesielle forhold. Alle tre kan utføres med enten venstre eller høyre neve, og et stykke ut i spillet blir det viktig å variere hvilken du bruker da enkelte boksere har angrep som kun kan motvirkes med riktig neve.

Denger du løs på motstanderen uten mål og mening kommer du ingen vei da han raskt vil begynne å blokkere slagene dine. En egen måler viser hvor mye utholdenhet Mac har igjen, og for hvert slag som blokkeres synker denne. Når måleren er tom kan du ikke lengre angripe, men for å fylle den igjen trenger du bare å dukke unna et angrep.

For mer drevne spillere er det også mange små triks man kan utføre, som vågale forsøk på å utføre et motangrep før du dukker for et slag, eller oppdage de perfekte øyeblikkene å slå tilbake etter et mislykket angrep fra motstanderen. Utfører du disse vanker det stjerner. Med dem aktiverer du spesialangrepet ditt, som tar en pen slump av motstanderens helsemåler. Du kan ha opptil tre stjerner, og jo flere du har, jo mer skade gjør angrepet. Bruken av stjerner er også en taktisk vurdering, for når du blir truffet eller utfører spesialangrepet forsvinner alle oppsparte stjerner. Dermed må du avgjøre om du vil bruke en stjernen, eller ta sjansen på å spare opp et par til for å virkelig slå til.

Skyggeboksing

Du kan velge mellom to kontrolloppsett, enten Wiimoten og Nunchucken sammen, eller bare fjernkontrollen. I det siste tilfellet holder du den sidelengs, og oppsettet er det samme som i Punch-Out til NES. Du unnviker og blokkerer med styrekrysset, bruker spesialangrep med A-knappen og slår med 1 og 2.

Hvis du vil svette er Wii-fjernkontrollen og Nunchucken et godt valg. Du slår ved å lage en slagbevegelse i lufta, med fjernkontrollen som høyreneve og Nunchucken som venstre. Du dukker med analogen, og ved å holde ned A-knappen og slå utfører du spesialangrep.

Etter et par timer med Wii-skyggeboksing var jeg både svett og sliten i armene, og kontrollene var også presise nok til å brukes effektivt. Det virker likevel som det tradisjonelle styresystemet har en liten fordel når det gjelder presisjonen på slagene, og jeg byttet derfor til dette i de vanskeligste kampene. Jeg tror det er fullt mulig å gjennomføre hele Punch-Out med det bevegelsesfølsomme systemet, men det blir litt tøffere.

Fra knappeknusing til ballett

I begynnelsen går motstanderne fort i bakken, og det er uproblematisk ta imot et par slag selv. Alle slag som kommer mot Mac kan dessuten lett unngåes ved å dukke til høyre eller venstre, men dette endrer seg fort når du stiger i gradene. Noen motstanderne lærer for eksempel slag som treffer deg hvis du befinner deg i midten eller har dukket mot høyre, og det betyr at eneste utvei er å slenge seg til venstre. Enda verre blir det når senere motstandere begynner med finter. De starter et slag, stopper halvveis, og utfører så angrepet et halvt sekund etter du trodde det kom. Hvis du dukket med en gang de startet angrepet treffer det deg garantert på tilbakeveien.

Løsningen på disse problemene er å observere motstanderen nøye. De gir alltid små hint om hva de kommer til å gjøre, og du må lære deg disse hintene og i tillegg ha gode nok reflekser til å reagere på dem. Japaneren Hondo Piston vrikker for eksempel på øyenbrynene før han slår et slag rett fram, og du lærer raskt å blokkere eller dukke for å unngå det.

Du må nok regne med å gå i bakken mange ganger før du mestrer de tøffere motstanderne, men til gjengjeld er seiersrusen stor når du endelig slår knockout på dem. Spillet bygger opp en herlig mestringsfølelse ved å utvikle deg fra en hissig knappetrykker til en elegant slåsskjempe som lekende lett danser rundt motstandernes slag for så å komme med knusende motangrep.

Et minus er at vanskelighetsgraden i noen av de senere kampene er litt i drøyeste laget. Selv om det er gøy å gradvis lære en motstander å kjenne, for så å triumfere, er det litt vel mye å tape tjue ganger på rad, spesielt mot superangrep som tømmer hele helsemåleren din med en treffer.

Sjarmbombe

De mange bokserne du møter har alle sine unike kampteknikker og massevis av personlighet. Den psykotiske tyrkeren Bald Bull priser Gud med høylytte brøl mens han slenger ut kraftige slag, og blir så overivrig at han angriper dommeren hvis han vinner. Sjarmøren Don Flamenco danser, smiler og poserer mens han slåss, men slår du av tupeen hans fyker han på deg i blindt raseri. Alt sammen blåses liv i av flotte animasjoner og stemmeskuespill. Bokserne har også sine egen, velklingende musikkstykker. Den russiske brusmisbrukeren Soda Popinski entrer for eksempel ringen til sovjetisk marsjmusikk.

Det eneste skuffende ved bokserne er at nesten alle sammen er gamle kjente fra tidligere spill i serien, og tatt i betraktning hvor godt gjennomført den ene nykommeren er skulle jeg gjerne sett flere ferske fjes.

Hvis du klarer å slå deg gjennom spillets tretten boksere og sikre tittelbeltet er du bare halvveis. Du må nemlig møte alle bokserne om igjen for å forsvare tittelen. Her ville enkelte utviklere sikkert gjort slapt arbeid og bare skrudd opp slagstyrken deres, men Next Level Games har gjort en knalljobb med omkampene. Nye angrep, introduksjoner, animasjoner og flere festlige overraskelser venter i tittelforsvarermodus, inkludert en hemmelig bonuskamp mot et velkjent Nintendo-ikon.

Om du enda ikke har fått nok etter dette kan du prøve å vinne utfordringer. Disse er kamper hvor du får forskjellige oppgaver, som å slå ut motstanderen på første runde, eller finne forskjellige måter å skaffe stjerner på. Her kommer dybden i spillet fram, og du må mestre alle teknikker for å fullføre de tøffere utfordringene. Det er også inkludert en tospillermodus, men den har vi dessverre ikke fått testet.

Konklusjon

Punch-Out til Wii er et flott comeback for Nintendos klassiske bokseserie. Bokserne er livligere og har mer personlighet enn noen gang tidligere, og med de nye modusene er det nok å henge fingrene i. Spillet er lett å sette seg inn i med sine enkle kontroller, men samtidig svært utfordrende å mestre. Noen av de siste kampene er kanskje litt vel tøffe, men på den andre siden er det også svært tilfredsstillende å gå seirende ut av dem.

Hvis du ser etter en realistisk gjengivelse av boksesporten er det lite å hente her, men hvis du er klar for heftig arkademoro og masse humor er Punch-Out definitivt verdt en titt.

Diskutér artikkelen i forumet

Punch-Out!! Wii Wii 7/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 22. mai 2009
  • Plattform: Nintendo Wii
  • Utgiver: Nintendo
  • Utvikler: Level-5

Forsiden akkurat nå

Til toppen