Skjult moro
Nå får det være nok negativitet. Rig'n'Roll er heldigvis ikke et totalvrak, snarere tvert i mot. Greia er nemlig at det er veldig moro. Ja, faktisk. Det er langt heftigere å kjøre lastebil i California enn en kanskje skulle tro, og selv når du kjører veistrekninger du har kjørt mange ganger klarer spillet å gjøre det spennende. Du må stadig passe deg for annen trafikk, foreta smarte forbikjøringer og generelt være så effektiv som mulig i kjørestilen din, for å spare tid (og drivstoff – tro meg, det er ikke smart å slippe opp for drivstoff midt i et oppdrag).
I tillegg har vi forretningsaspektet. Det er tilfredsstillende å se hvordan bankkontoen svulmer etter noen vellykkede oppdrag, og du har alltid ett eller annet å arbeide mot. Kanskje vil du ha en ny bil, kanskje trenger du å ekspandere virksomheten (i så fall, hvordan?), eller kanskje er det rett og slett en lekker oppgradering som frister. Hvis du noensinne har kost deg med Elite-serien eller X-spillene, eller Mount & Blade for den saks skyld, vet du hva det dreier seg om her; det å gradvis bygge seg opp fra pingle til storkar er en herlig affære.
Noen vil selvsagt aldri forstå hvordan et lastebilspill kan være moro, men det får være deres tap. Som gammel gamer er jeg selvsagt fristet til å begynne å snakke om spillene i «min tid», for saken er at jeg har spilt spill om alt fra gressklipping til tannpuss, og hatt det moro. Det viktige er ikke hva et spill handler om, men hva man gjør ut av det. Og ved å ta utgangspunkt i Hollywood-fantasien om lastebilsjåfører i stedet for et realistisk mas om søvnregler og fartsgrenser, har Softlab NSK skapt et spill som er såpass virkelighetsfjernt at det egentlig ikke har noe å si hvor kjedelig jobben eventuelt måtte være i virkeligheten. Dette er et spill, og utviklerne har fokusert på moro fremfor realisme.
Problemet er med andre ord: Rig'n'Roll har alt som skal til for å være et virkelig godt spill, og det oppleves også som et godt spill – helt til et av problemene dukker opp og skrur moroa ned et par hakk.
Laber presentasjon
En av tingene som tok til slutt tok knekken på Duke Nukem Forever var at utviklerne ønsket å levere et grafisk flott spill. Etter hvert som spillet ble forsinket, forandret standardene på markedet seg – og utviklerne måtte gå tilbake til grafikken de hadde laget før, og forbedre den for at spillet skulle se bra ut. Dette resulterte i enda flere forsinkelser, og bytte av grafikkmotor.
Rig'n'Roll-utviklerne har ikke gått i samme fella – tvert om. Det er kanskje urettferdig å si at grafikken holder 2003-nivå, men den holder i alle fall ikke 2010-nivå. Spillet ser generelt veldig utdatert ut, og er definitivt ikke noe du kjøper for å vise frem den nye maskinen din. Men om du klarer å se bort fra det lave detaljnivået, har det en viss sjarm. Utviklerne har klart å fange litt av motorveiopplevelsen, med varierte omgivelser og små, stemningsskapende detaljer. Hvis grafikk er alfa og omega for deg, kommer du aldri i livet til å takle dette spillet, men hvis du ikke stiller de helt store kravene går det nok greit. Bare blund øynene hver gang spillet setter i gang med en «actionfylt» filmsekvens.
Med tanke på at dette er et spill som foregår nesten utelukkende på landeveien, er det godt at utviklerne har fått med seg én viktig ting om lange bilturer: Radioen er din beste venn. Spillet har flere radiostasjoner, inkludert en med massevis av ekte countrymusikk, og du kan også legge inn egne låter i en mappe slik at disse spilles på en egen radiostasjon. Låtutvalget er nok av den litt billige sorten, men er sjarmerende nok. Det samme gjelder fjaset mellom radiovertene, som repeteres litt for ofte, men som tvinger fram et lite smil i ny og ne.
Dessverre er det noe merkelig med radiosystemet som gjør at de samme låtene har en tendens til å dominere, og spilles om og om igjen på bekostning av resten. Når du har hørt sagaen om bayou-gutten og dixie-jenta som er forelsket i hverandre fem-seks ganger kunne du nok tenke deg litt mer variasjon.
Konklusjon
Rig'n'Roll kunne blitt det første gode lastebilspillet på evigheter, men selv om utviklerne har brukt omtrent hele tiåret på spillet, har de fortsatt ikke blitt ferdig. Dermed sitter vi igjen med et spill som har ambisjonene og mye av det grunnleggende på plass, men som stadig stikker kjepper i sine egne hjul. Rare tilfeldigheter og suicidale datamotstandere gjør det vanskelig å spille særlig lenge uten at et eller annet ødelegger moroa uten at du kan noe for det.
Det er synd, for når Rig'n'Roll fungerer er det faktisk veldig moro. Du er konstant under press, og må hele tiden kjøre på grensen til det uforsvarlige. Samtidig må du passe på, for du må betale dyrt for hver eneste feil. Det nytter ikke å komme først frem med lasten din hvis den er gått i stykker på veien, og hver bulk i bilen må betales ut av din egen lomme. Selve kjøringen er imidlertid bare en del av spillet – du må også bygge opp transportimperiet ditt ved å kjøpe nye biler, ansette nye folk og bygge nye kontorer. Dette gir spillet ekstra dybde og substans.
Spillet er for øyeblikket kun i salg gjennom diverse digitale distribusjonsportaler. Vi fikk vår kopi fra GamersGate.
