ANMELDELSE: Sacred 2: Fallen Angel
Anmeldelse

Sacred 2: Fallen Angel

Klassisk og dypt actionrollespill

Slakt for fote i en stor og rik verden til krampa tar deg.

Med tanke på hvor mye informasjon som strømmer inn over spilleren fra karakterutviklingsvalg og utstyrsbonuser er det ikke lett å holde styr på det hele. Det er ofte vanskelig å helt forstå hva alt utstyret gjør og hva dets terminologi egentlig sikter til. Selv for øvede rollespillere er det ikke lett å vite de forskjellige bonusene står for, og om alt ditt utstyrs egenskaper er positive eller negative. Etter hvert blir det likevel lettere å forstå det meste, selv om spillets manual ikke er spesielt hjelpsom på mange områder.

Spillet er med vilje gjort ganske komplekst innen visse områder, nettopp for å gjøre mulig å spille Sacred 2 i det nær uendelige. Spillet har tre vanskelighetsgrader, og de to øverste kan kun åpnes etter du har spilt en god stund.

Mye småplukk

Spillets verden kan utvilsomt virke litt kludrete og forvirrende. Denne er kjempestor og har massevis av innhold, men det er likevel ikke alltid lett å ta seg frem fordi skoger, fjell, murer og skråninger kan ikke forseres. Du må hele tiden ta mange omveier for å nå forjettede mål, og blir selvfølgelig konstant overfalt av dynger og lass med fiender.

I tillegg til at det ikke alltid er lett å komme seg frem i jungelen av hindringer blir det ofte svært mye labbing frem og tilbake og hit og dit for å utføre oppdrag. Spillverdenen har funksjoner som tillater teleportering, men disse er av det relativt begrensede slaget og kan kun skje mellom ganske sjeldne portaler.

Verdenskartet forteller deg om alle dine oppdrag og akkurat hvor du må dra for å utføre dem, men jeg savner at andre elementer også avmerkes på dette kartet så du kan se dem på lang avstand. Jeg skulle gjerne likt å vite hvor handelsmenn, smeder og runemestere befant seg når jeg ikke var like ved dem.

Noe som slo meg raskt var hvordan en merkelig type humor gjennomsyrer spillet. Hvis du starter som Shadow Warrior er en av de første gravene du får øye på reservert til spillanmeldere. Humoren fungerer mange steder og er ganske morsom, men den skaper en merkelig atmosfære når spillets personer det ene øyeblikket er edle og snakker om verdens undergang eller frelse, og det neste opptrer banalt med slibrige vitser.

Jeg greier heller ikke helt å bestemme meg for om Sacred 2s skuespillerstemmer er med vilje dårlige på en ironisk måte eller om det hele skyldes at de er utført av amatørmessige tyske skuespillere som ikke er helt stødige i engelsk. Alle spillets skuespillerstemmer er på langt nær dårlige, men noen høres så åpenbart falske ut av ingen kan gå glipp av deres lave kvalitet.

Det er lett å bli lei av spillets musikk etter hvert, når de samme strofene spilles igjen og igjen i de fleste kamper, men de lystige power-metal låtene passer i hvert fall som hånd i hanske til denne hektiske og enorme spillverdenen. Låtene er ikke spesielt sofistikerte eller dype, men de er heroiske, barske og dundrer i vei akkurat slik som din ustoppelige helt.

Sacred 2s grafikk har jeg lite å utsette på. Den er både detaljert og rik og monstre, byer og natur vises på en vakker og kul måte. Effekter som magiske angrep, forbannelser og «buffer» er lette å se og markeres sterkt og klart. Noen unike fiender, slik som store bosser, er spesielt godt og detaljert laget og her hjelper grafikken oss til å virkelig føle spillets episke momenter.

Spillet kom først ut på PC, og da min tidligere kollega tok en titt på det i høst slet han med bugs og ustabilitet. Dette er den ferske Xbox 360-versjonen heldigvis fullstendig blottet for. Overgangen fra PC har også gått kjempebra når det gjelder spillets kontroller. Det er lett å velge hvilke taster som skal huse hvilke egenskaper og bruken av dem flyter problemfritt.

Det finnes gode grunner til å spille Sacred 2 over internett, men for å kunne utnytte alle spillets rike flerspillerelementer må du ha et Xbox Live Gold-abonnement. Har du dette kan du spille med eller mot og handle med andre spillere fra verden over, noe som gjør Sacred 2 enda dypere.

Konklusjon

Actionrollespillet Sacred 2 er utrolig stort og kan tilby spillere som liker dets spillsystemer svært mange timer med god underholdning. Du kan på ingen måte forvente deg det helt store av spillets historie, og må belage deg på flere svakheter ved dets spillverden, men hvis du virkelig faller for spillet er disse bare distraksjoner fra dine virkelige mål: skaffe seg det diggeste utstyret, utvikle de sterkeste evnene og kombinere de kuleste angrepene.

Her oppfordres spillerne til å skaffe seg mest mulig erfaringspoeng og stige til høyest mulig grad. Sacred 2 er ikke nyskapende på noen måte, og vil nok virke uinspirerende og generisk på noen, men det er også et spill som jeg tror kan appellere til mange, for når det gjelder å by på time etter time med monsterslakting skinner det virkelig.

Sacred 2: Fallen Angel for konsoll er i salg for Xbox 360 (testet) og PlayStation 3.

Diskuter artikkelen i forumet

Vurdering

Forsiden akkurat nå

Til toppen