ANMELDELSE: Sacred 2: Fallen Angel
Anmeldelse

Sacred 2: Fallen Angel

Klassisk og dypt actionrollespill

Slakt for fote i en stor og rik verden til krampa tar deg.

Formelen ligger allerede klar: La spillerne lage sine helter, la dem løpe rundt og denge flest mulig monstre og plukke opp en evig strøm av skatter, la dem utvikle sine helter i det nær uendelige ved å gjenta det hele igjen og igjen.

Det var Diablo 2 som virkelig slo gjennom med denne formelen, men flere andre har lykkes senere og jeg tror mange også vil lykkes i fremtiden. Sacred 2 lykkes absolutt, til tross for noen mindre svakheter, og kan by på utrolige mengder underholdning og masse moro for mange.

Magi på ville veier

Sacred 2s åpningsfilm forteller om en verden hvor magien har løpt løpsk og endeløse bølger av monstre skyller over dens hjelpeløse innbyggere. Magien representeres av noe som kalles T-energi. Noen forsøker å pumpe opp og samle denne energien, men rørene lekker og magien har spredd seg over alt. Dette har ført til at monstre har dukket opp alle steder, og her kommer din sjanse til å bli helt – ved å stoppe dem.

Mens alt dette blir forklart på en mer eller mindre forvirrende måte får vi videre i åpningsfilmen se hvordan ulike helter slakter horder av monstre mens en låt av power-metal bandet Blind Guardian dundrer i bakgrunnen. Det hele er både en smule harry, men også litt sjarmerende.

Det er helt klart fra starten at Sacred 2 ikke forsøker å skryte på seg en spektakulær eller fengende historie, eller en original eller nyskapende spillverden. Her er det klassisk fantasy rett ut av læreboka og uavbrutt monsterdenging for alle penga.

Spillets hovedhistorie blir fortalt gjennom en serie forskjellige oppdrag. Det er ikke lett å forstå hva denne historien egentlig går ut på, for den har ikke fokus på å involvere spilleren eller presentere en interessant fortelling. Hva den i stedet gjør er å frakte spilleren til spillverdenens ulike områder, slik at han er garantert å se mest mulig av hva spillet har å by på rent innholdsmessig.

Ved siden av hovedhistorien får alle spillere også en rekke klassebaserte oppdrag som byr på enda en lett forvirrende fortelling. Denne går hånd i hånd med hovedfortellingen, slik at du kan utføre begges forskjellige oppdrag på stort sett de samme stedene. Du kan velge å spille god eller ond når du starter Sacred 2, men selv om dette gjør spillets hovedkampanje litt forskjellig holder spillets grunnprinsipp seg de samme.

I tillegg er verden fullstendig krydret med småoppdrag. De fleste av disse er fullstendig ordinære i sin utforming, men gir spilleren muligheter til å skaffe seg flere erfaringspoeng og mer skatter. Etter hvert blir det likevel åpenbart at det absolutt ikke er nødvendig å gjennomføre disse sideoppdragene, for du vil få mer enn nok erfaringspoeng ved å følge de to viktigste oppdragene og drepe alle monstrene du møter på veien til spillets forskjellige destinasjoner.

Dypt rollespillsystem

Du kan velge mellom flere forskjellige klasser i Sacred 2. Selv om disse til en viss grad følger ferdiglagde maler som kriger eller magiker, har de likevel svært mye frihet innad, slik at de kan utvikles på forskjellige måter.

Alle klassene har tilgang på mange forskjellige typer egenskaper og kan på en svært intelligent måte kombinere disse slik at de blir aktivert via samme knapp. Det ligger mye strategi i de valgene du får når du utvikler din karakter. Egenskapene varierer fra å være sterke angrep du kan bruke med jevne mellomrom, spesielle handlinger som fremkaller medhjelpere, formler som knuser mange fiender eller «buffer» som gjør visse sider av din karakter sterkere.

I tillegg til å hele tiden måtte utvikle og velge hvilke av disse egenskapene du skal fokusere på har du også grunnverdier som styrke, smidighet, intelligens og andre som må styrkes og helt nye evner som må læres. Mye av strategien bak å utvikle din karakter ligger innen hvilke evner du ønsker at den skal ha.

Noen evner er helt klassiske, slik at de gjør deg bedre til å slåss med sverd, skjold eller rustning. Men det finnes også veldig mange andre evner som kan la deg utvikle din rollefigur akkurat slik du vil. Alle evnene har sine bruksområder og det er sjelden lett å se hva som til en hver tid lønner seg å gjøre.

I tillegg til utvikling av grunnverdier, egenskaper og evner har spillet et høyt fokus på utstyr. Våpen, rustninger, magiske gjenstander og smykker flommer som en jevn strøm ettersom fiendene faller. Flere av disse kan videreutvikles ved at de oppgraderes og det meste av utstyret har et mylder av forskjellige bonuser.

Med tanke på hvor mye informasjon som strømmer inn over spilleren fra karakterutviklingsvalg og utstyrsbonuser er det ikke lett å holde styr på det hele. Det er ofte vanskelig å helt forstå hva alt utstyret gjør og hva dets terminologi egentlig sikter til. Selv for øvede rollespillere er det ikke lett å vite de forskjellige bonusene står for, og om alt ditt utstyrs egenskaper er positive eller negative. Etter hvert blir det likevel lettere å forstå det meste, selv om spillets manual ikke er spesielt hjelpsom på mange områder.

Spillet er med vilje gjort ganske komplekst innen visse områder, nettopp for å gjøre mulig å spille Sacred 2 i det nær uendelige. Spillet har tre vanskelighetsgrader, og de to øverste kan kun åpnes etter du har spilt en god stund.

Mye småplukk

Spillets verden kan utvilsomt virke litt kludrete og forvirrende. Denne er kjempestor og har massevis av innhold, men det er likevel ikke alltid lett å ta seg frem fordi skoger, fjell, murer og skråninger kan ikke forseres. Du må hele tiden ta mange omveier for å nå forjettede mål, og blir selvfølgelig konstant overfalt av dynger og lass med fiender.

I tillegg til at det ikke alltid er lett å komme seg frem i jungelen av hindringer blir det ofte svært mye labbing frem og tilbake og hit og dit for å utføre oppdrag. Spillverdenen har funksjoner som tillater teleportering, men disse er av det relativt begrensede slaget og kan kun skje mellom ganske sjeldne portaler.

Verdenskartet forteller deg om alle dine oppdrag og akkurat hvor du må dra for å utføre dem, men jeg savner at andre elementer også avmerkes på dette kartet så du kan se dem på lang avstand. Jeg skulle gjerne likt å vite hvor handelsmenn, smeder og runemestere befant seg når jeg ikke var like ved dem.

Noe som slo meg raskt var hvordan en merkelig type humor gjennomsyrer spillet. Hvis du starter som Shadow Warrior er en av de første gravene du får øye på reservert til spillanmeldere. Humoren fungerer mange steder og er ganske morsom, men den skaper en merkelig atmosfære når spillets personer det ene øyeblikket er edle og snakker om verdens undergang eller frelse, og det neste opptrer banalt med slibrige vitser.

Jeg greier heller ikke helt å bestemme meg for om Sacred 2s skuespillerstemmer er med vilje dårlige på en ironisk måte eller om det hele skyldes at de er utført av amatørmessige tyske skuespillere som ikke er helt stødige i engelsk. Alle spillets skuespillerstemmer er på langt nær dårlige, men noen høres så åpenbart falske ut av ingen kan gå glipp av deres lave kvalitet.

Det er lett å bli lei av spillets musikk etter hvert, når de samme strofene spilles igjen og igjen i de fleste kamper, men de lystige power-metal låtene passer i hvert fall som hånd i hanske til denne hektiske og enorme spillverdenen. Låtene er ikke spesielt sofistikerte eller dype, men de er heroiske, barske og dundrer i vei akkurat slik som din ustoppelige helt.

Sacred 2s grafikk har jeg lite å utsette på. Den er både detaljert og rik og monstre, byer og natur vises på en vakker og kul måte. Effekter som magiske angrep, forbannelser og «buffer» er lette å se og markeres sterkt og klart. Noen unike fiender, slik som store bosser, er spesielt godt og detaljert laget og her hjelper grafikken oss til å virkelig føle spillets episke momenter.

Spillet kom først ut på PC, og da min tidligere kollega tok en titt på det i høst slet han med bugs og ustabilitet. Dette er den ferske Xbox 360-versjonen heldigvis fullstendig blottet for. Overgangen fra PC har også gått kjempebra når det gjelder spillets kontroller. Det er lett å velge hvilke taster som skal huse hvilke egenskaper og bruken av dem flyter problemfritt.

Det finnes gode grunner til å spille Sacred 2 over internett, men for å kunne utnytte alle spillets rike flerspillerelementer må du ha et Xbox Live Gold-abonnement. Har du dette kan du spille med eller mot og handle med andre spillere fra verden over, noe som gjør Sacred 2 enda dypere.

Konklusjon

Actionrollespillet Sacred 2 er utrolig stort og kan tilby spillere som liker dets spillsystemer svært mange timer med god underholdning. Du kan på ingen måte forvente deg det helt store av spillets historie, og må belage deg på flere svakheter ved dets spillverden, men hvis du virkelig faller for spillet er disse bare distraksjoner fra dine virkelige mål: skaffe seg det diggeste utstyret, utvikle de sterkeste evnene og kombinere de kuleste angrepene.

Her oppfordres spillerne til å skaffe seg mest mulig erfaringspoeng og stige til høyest mulig grad. Sacred 2 er ikke nyskapende på noen måte, og vil nok virke uinspirerende og generisk på noen, men det er også et spill som jeg tror kan appellere til mange, for når det gjelder å by på time etter time med monsterslakting skinner det virkelig.

Sacred 2: Fallen Angel for konsoll er i salg for Xbox 360 (testet) og PlayStation 3.

Diskuter artikkelen i forumet

Forsiden akkurat nå

Til toppen