Anmeldelse

Skylanders Giants

Kjempemoro for både store og små.

Hvis du ikke har barn eller en forkjærlighet for Spyro, har du mest sannsynlig ikke spilt eller hørt om Skylanders-spillene. Kort fortalt er dette et spill der du styrer en av mange heltefigurer kalt nettopp Skylanders. Det unike med spillet er at du kjøper hver enkelt figur som en leke, for så å bringe de til liv via en portal tilkoblet spillmaskinen din.

Etter en litt treg start fikk det første spillet, Skylanders: Spyro's Adventure, en enorm suksess. Barn verden over har forelsket seg i figurene, og det har slanket mødre og fedres lommebøker. Nå prøver utvikler Toys for Bob å gjenskape suksessen, denne gangen godt hjulpet av kjemper.

En av de nye kjempene i aksjon.

Heldigvis får vi ikke servert et kynisk pengeinnsamlingsprodukt, men i stedet et veldig solid og lekent barnespill.

Figuren i fokus

For alle som ikke har sett dette før. Med spillet får du altså en portal du kobler til din spillmaskin. Ved å plassere en av figurene på den lysende portalen, kommer den til live i spillet. Tar du den av, pauser spillet og du kan sette på en annen Skylander. I tillegg blir all progresjon og modifikasjon du gjør i spillet lagret i figuren. Det vil si at du kan ta med din Skylander til en kamerat, og den har de samme egenskapene, hattene og nivåene. Dette er mulig fordi lagringen skjer i figuren, ikke på din maskin.

Utvikleren kaller det magi i hverdagen, og etter mine barns kjærlighet for forgjengeren å dømme har de truffet riktig på ganske mye. Selv de litt mindre barna, som ikke nødvendigvis skjønner eller interesserer seg for spillet, har stor glede av de ulike lekefigurene. Skylanderne kan deles inn i åtte ulike elementer, og med dette spillet kommer det over førti nye leketøy å kjøpe inn. Heldigvis kan alle de gamle figurene brukes, og deres egenskaper og nivåer blir tatt med inn i det nye spillet.

Du trenger derimot ikke å kjøpe mer enn startpakken, der du får med en av de nye kjempene, samt to andre figurer. Det holder i massevis til å spille hele veien igjennom. Det eneste du ikke får er tilgang til visse områder på de ulike brettene, som krever en skylander av et bestemt element for å få tilgang til.

Selve lekene er både solide og detaljerte, og det er en imponerende variasjon til tross for den enorme mengden det etter hvert har blitt. Her har du vandøde drager, roboter med enhjuling som bein, snille hekser og fugler med støvsuger som våpen. Når de settes på portalen og kommer til live i spillet, har de alle en særegen personlighet og stil. Det er lett å forelske seg i mange av dem, og alle burde greie å finne sine favoritter. Den smågale og pengegriske Trigger Happy er en av mine, tett fulgt av Pop Fizz. Jeg kunne nevnt mange andre, og alle de nye kjempene er utrolig vellaget og detaljerte.

Kjempene er den store forskjellen, bokstavelig talt, fra fjorårets versjon. De er vesentlig større enn alle de andre, både som leke og i spillet. Det finnes en Giant for hvert element, og disse kjempene var ifølge historien heltene for lenge siden. De forsvant, men har kommet tilbake nå som Skylands atter en gang er truet. Igjen er det den slemme portalmesteren Kaos som skal styrte landet, og vi må ta opp kampen og forhåpentligvis redde verden.

God variasjon i fiendene du møter.

Gamle kjente

Vi får følge på reisen av mange kjente og ukjente fjes, deriblant vår alles favorittpilot/kaptein Flynn, som er like selvsikker og håpløs denne gangen. Historien i spillet er lett å følge for de minste, og inneholder nok voksen humor til at jeg lo godt ved flere anledninger. Den er lite selvhøytidelig, og fungerer veldig godt til settingen og miljøet i spillet. Alle stemmer er gjort på norsk, og holder et bra nivå. Dette er blant det bedre jeg har opplevd i denne sjangeren med tanke på stemmeskuespillet.

Alle de ulike brettene du raser igjennom er også mer variert, større og ser bedre ut enn forgjengeren. Oppskriften kan bli litt vel gjentagende, men ikke på et slikt nivå at det blir plagsomt. Fiendene du møter er i likhet med mye annet godt variert, og skrur du på det høyeste vanskelighetsnivået, kan de by på en liten utfordring.

Det finnes en rekke godt gjemte bonuser på alle brettene, som kan være vanskelig å få øye på. Etter min første gjennomspilling hadde jeg gjort ferdig 67 % av spillet, og bonusene er en del av de manglende prosentene. Etter hvert gjennomførte brett får du tildelt opp til tre stjerner etter hva du har greid å gjennomføre. Her måles du på tid, hvilke skatter du har funnet, spesifikke oppgaver og hvor mye av brettet du har greid å løse.

Dette systemet lokker til gjennomspilling flere ganger, og spesielt moro er det å prøve å nå de ulike tidene. De er hårete vanskelige, og i mange tilfeller nesten umulige uten en oppgradert Skylander. Selv for far i huset byr disse på en utfordring.

Fargerikt og lekent.

Alle heltene kan oppgraderes ettersom de går opp i nivå. Du åpner nye angrep, får mer helse og blir sterkere. Du kan også se evolusjonen på figuren din, en finurlig detalj i spillet. Det er også en hel haug av hatter å samle sammen, som gir helten din forskjellige bonuser. Enkle rollespillelementer for en dreven spiller, men uansett gir det spillet en ekstra dybde.

Selve historien klemmer du unna på et par lange kvelder, men spillet stopper ikke der. Det er mange ulike småspill du kan bruke masse tid på underveis. Her finner du blant annet en kamparena der du skal stå imot bølger på bølger med fiender. Du har også kortspill og hjernetrimmere av ulik vanskelighetsgrad, og muligheten til å pimpe opp skuta til Flynn. Skulle ikke dette være nok, finnes det også spiller-mot-spillermuligheter i spillet. Ta med favoritt-skylanderen til kameraten din, og vis hvem som er best i gata en gang for alle.

Konklusjon

Skylanders Giants er et herlig barnespill, som også tilfredsstiller et kynisk gammelt spillhjerte. Det er lekent hele veien, og selv om det på ingen måter revolusjonerer med spillmekanikkene sine, er det vellaget og variert.

Grafikk og lyd er begge vesentlig mer polert enn forgjengeren, og det norske stemmeskuespillet holder høy kvalitet. Historien du blir fortalt er morsom, engasjerende for de små og tidvis morsom for de voksne. Alle de ulike brettene har sitt visuelle særpreg, om enn litt monotont bygd opp.

Tree Rex på portalen.

De virkelige stjernene i spillet er lekene du får kjøpt. Både i spillet, og utenfor, er det utrolig imponerende å se kreativiteten og gleden utvikleren må ha hatt når de har pludret ned alle sammen. Det er en herlig gjeng med helter og antihelter, der fisk, fugler, store trær og drager innehar rollelisten. De har alle sin personlighet, sin spillestil og unike følelse i spillet. En ekstra bonus er det selvsagt at dette også er en faktisk, fysisk leke du kan ta på, leke med og samle på.

Ut ifra mine barns engasjement og glede rundt spillet, levner det liten tvil om at de liker spillet velig godt. Heldigvis gjør også jeg det, og dette er en sikker vinner under mange grantrær når julen endelig kommer.

Skylanders Giants er i salg for Xbox 360 (testet), PC, PS3, Wii og 3DS. Det kommer også til Wii U når den konsollen kommer i salg senere i november.

Siste fra forsiden