Anmeldelse The Force Unleashed: Ultimate Sith Edition

Kraften er sterk

Ingenting er som grillet stormsoldat på Hoth-vandring.

Det er bare litt over et år siden Star Wars: The Force Unleashed kom ut på et mylder av plattformer, til god kritikk her på Gamer.no. Nå har PlayStation 3 og Xbox 360 fått en ny versjon ved etternavn Ultimate Sith Edition, og PC-eiere får spillet for første gang helt på tampen av november. Som konsolleier får du akkurat det samme spillet som for et år siden, med tre ekstrabrett på kjøpet. To av brettene er allerede tilgjengelig for nedlasting, mens bare ett av dem er eksklusivt til de som kjøper Ultimate Sith Edition. Da sier det seg selv at målgruppen først og fremst er de som fortsatt ikke har handlet seg The Force Unleashed.

Renner over av makt

Starkiller klar for kamp.
Starkiller klar for kamp.

Aller først kan vi snakke litt om hva slags type spill The Force Unleashed var for et år siden, og fortsatt er den dag i dag. LucasArts har helt tydelig hatt en glassklar ambisjon om at du virkelig skal få kjenne hvordan det er å styre en som nærmest renner over av denne berømte Kraften. Spillet foregår mellom episode III og IV, og du inntar rollen som Darth Vaders lærling – Starkiller. Ja, navnet er overharry, men kreftene denne gutten har i seg er ikke noe å fnise av.

Etter hvert som du utvikler deg er det nesten ikke grenser for hva du kan få til, selv det å få Imperiets største romskip til å styrte i bakken blir en lek. Dette er imidlertid evner du selv må bygge opp. The Force Unleashed er nemlig ikke bare et actionspill, rollespillelementene er også sentrale på din ferd gjennom galaksen.

Du kan utvikle deg selv både ved å samle erfaringspoeng (drepe fiender, gjerne på spektakulært vis) og klare bonusoppgaver (ødelegge ting). Da tjener du små ferdighetskuler innen tre områder, Kraften, sverdkombinajoner og talenter. Førstnevnte er selvforklarende, her blir du mer mektig innen bruken av Kraften. Men det er mye slåssing med lyssverdet også, da kommer det godt med å kunne utvikle nye kombinasjoner hele tiden. Til slutt har vi talenter, dette er mer passive egenskaper som påvirker figuren du styrer (slik som økt helse og kraftpoeng).

Ingen fiender er for store.
Ingen fiender er for store.

Når det skal kjempes er det et helt fantastisk dilemma å kunne velge mellom å bruke Kraften og et oppgraderbart lyssverd – begge to er jo guttedrømmer å mestre. Når du bruker Kraften har du grovt sett valget mellom å flytte på ting, kaste ting og ejakulere mengder av elektrisitet ut av fingrene. Alt dette er dårlig nytt for dine fiender, som ofte blir enkle mål for dine kraftfordelingsegenskaper.

Du føler deg utvilsomt mest mektig når du river opp gigantiske ting med roten og slenger de i retning av dine motstandere. I starten er kontrollsystemet for disse bevegelsene uvant, men etter hvert som man blir vant med hva som er opp, ned, frem og tilbake blir man nærmest avhengig av å slenge ting rundt seg. Dessuten er det et herlig våpen mot mengder av fiender. Siden den kunstige intelligensen er langt under pari her å gården liker nemlig dine potensielle banemenn å klumpe seg sammen når de får vandre fritt.

El-verket

Bruken av elektrisitet er også sentral i The Force Unleashed, og er ofte nøkkelen til å i det hele tatt klare deg forbi de vanskeligste fiendene. Etter hvert som du utvikler deg er det flere måter å bruke minilynet på. Du kan «bombe» fiender med det, gjøre lyssabelen til et enda farligere våpen eller bare grille fiender til døde. Makten du føler når fire-fem stykker står og rister på grunn av dine mørke egenskaper er uansett fantastisk.

Sjefen sjøl på befaring.
Sjefen sjøl på befaring.

Det er i hele tatt en interessant historie som skildres i The Force Unleashed. Vi får et fint og friskt innblikk i hvordan fornuften til en elev innen den mørke skole av Kraften rives og slites mellom det gode og det onde. Starkiller befinner seg i en slags gråsone i store deler av spillet, og det er ikke vanskelig å se at lidelsen han påfører andre går inn på ham. Dermed blir dette mer enn ren action og ondskap, og du blir småglad i Starkiller utover i tittelen.

Du blir også glad i de mange miljøene du ferdes i og hvordan de ulike stedene har en plass i historien du selv er med på å skape. Du reiser både til meget kjente, og mer ukjente, steder i galaksen – eventyrfølelsen er i det hele tatt sterk. Da er det nesten litt trist at brettdesignet og fiendefloraens fordeling er slik som den er.

Det største problemet til The Force Unleashed er nemlig at man litt for tidlig går inn i et mønster når det gjelder dine motstandere. Dette er gjerne fordelt på: drepe masse lette fiender, drepe et par vanskelige, drepe masse lette fiender, kjempe en sjefskamp. Selv med Kraften blir det raskt uinteressant å grille stormtropper og slenge Jawa-er utfor stup. De er for passive, for dumme, for enkle å hanskes med.

Kreftene dine blir nærmest uante.
Kreftene dine blir nærmest uante.

Det er veldig synd, for deler av spillet føles da mer som et pliktløp enn underholding. Enda verre blir det når du møter et mylder av fiender i korridorer så trange at kameraet omtrent ikke makter å navigere rundt. Du blir stående å veive vilt rundt deg, uten et fnugg av oversikt. Kamerakontrollen får seg en kraftig nesestyver og jeg skjønner ikke hva trange passasjer i det hele tatt gjør i et spill som dette.

Heldigvis er det andre deler av spillet som holder The Force Unleashed oppe på et godt nivå. Innimellom krydrer man med lett fysisk gåteløsning, som selvsagt involverer bruk av Kraften. Disse seksjonene bryter opp mellom kamper, og stimulerer i hvert fall de små grå en smule. Sjefskampene er også veldig minneverdige i dette spillet. Her må du virkelig jobbe og finne en god taktikk for å komme deg videre, og fiendekampene er ofte delt opp i faser – ulike stadier som gjør kampene levende og spennende.

Rask løsning

Selv om de ikke er populære blant mange spillere, føles spillets «quick time events» riktig som en avslutning av de største kampene – og da får du også servert kampbevegelser hinsides all fantasi. Selv gigantiske fiender må bite i gresset når Starkiller skal vise seg frem i all sin prakt.

Ultimate Sith Edition gir som sagt tre ekstrabrett på kjøpet. Dette er brett som presenterer kontrafaktiske historier fra Star Wars-filmene, og de er ikke tungt lenket til spillet for øvrig. Slik sett er ikke dette mer enn bonusbrett, men de gir likevel et par timer med solid underholdning.

Luke Skywalker får unngjelde på Hoth.
Luke Skywalker får unngjelde på Hoth.

Det er vanskelig å plukke en favoritt. Jedi Temple og Tatooine har allerede vært ute som nedlastbart innhold en stund. Førstnevnte fokuserer på gåteløsning med en herlig sjefskamp som avslutning. Settingen er god og oppbygningen bunnsolid. Tatooine får mengder av nostalgipoeng. Her er vi tilbake i slottet til Jabba The Hut, et sted som i hvert fall gir meg frysninger på grunn av mine filmminner. Her handler det mer om ren slåssing, og mulighetene til å knuse Obi-Wan Kenobi skal ikke kimses av.

Det siste bonusbrettet foregår på isplaneten Hoth, og dette er det eneste eksklusive innholdet til Ultimate Sith Edition. Starkiller har ny kostyme og hans onde fremtoning er nesten overveldende når du oppdager at han har utviklet de samme astmaproblemene som Darth Vader. Selve brettet er morsomt, men kort. Høydepunktene er kjemping mot ismonstere og hopping på kollapsende isplattformer under bakken, samt en flerleddet sjefskamp mot selveste Luke Skywalker. Endelig kan sutregutt knuses skikkelig!

Når vi ser hele spillet under ett er det vel ingen bombe når jeg avslører at nivået på lyden er skyhøyt – slik er det stort sett alltid i Star Wars-spill. George Lucas har jo alt av effekter fra filmer liggende i et arkiv som bare kan føres rett inn i spillet, og det skaper en autentisk og velkjent ramme rundt The Force Unleashed. Men dette er ferdiglaget materiale, og man trenger ikke være rakettforsker for å bruke de gode effektene riktig.

Het plattformgåteløsning.
Het plattformgåteløsning.

Det samme gjelder musikken, igjen strømmer minnene på fra filmene. Det virkelig friske pustet får vi gjennom stemmegivningen, også her holder The Force Unleashed god standard. Man blir spesielt knyttet til Starkiller selv. Stemmeskuespillet er godt, og selv om øynene hans er veldig rare ser du hele tiden tvilen og den indre konflikten gjennom hans sjelvinduer. Godt løst, LucasArts!

Selv om vi får vandre i mange flotte miljøer, der variasjonen er god, er det først og fremst Euphoria-motoren med sine fysikkeffekten som definerer det visuelle i dette spillet. Selv om de ikke alltid henger på greip er det utrolig moro å kunne bruke såpass mye av miljøet både som våpen og til fysiske gåter. Vi har vært inne på det: maktfølelsen du får med å mestre det fysiske aspektet av Kraften er helt fantastisk.

Noen grafiske feil kommer vi imidlertid ikke utenom. Fiender som spinner på stedet er et problem som dukker opp med jevne mellomrom, og det er spesielt kjedelig når en sjefskamp blir ødelagt av at fienden blir et superlett bytte. Menysystemet er også under enhver kritikk. De er rotete og de bryter opp i spillopplevelsen at du stadig må rote rundt her for å oppgradere Starkiller. Mellomsekvenser som ikke kan hoppes over er også en kvise på rumpa, spesielt når de er lagt til et sted der det nesten er uunngåelig at du kommer til å dø like etterpå.

Elektrisitet skal ikke undervurderes som maktmiddel.
Elektrisitet skal ikke undervurderes som maktmiddel.

Konklusjon

Star Wars: The Force Unleashed var og er et kult spill, et spill som gir deg en unik og spennende følelse av nærmest ubegrenset makt. Med Ultimate Sith Edition får du tre ekstrabrett på kjøpet, men pakken er først og fremst rettet mot de som ennå ikke har fått somlet seg til å kjøpe tittelen. Noe du bør gjøre, i hvert fall om du tenderer mot å like Star Wars-universet. Spillet er dessuten endelig tilgjengelig på PC.

Nå er spillet imidlertid ikke problemfritt, og opplevelsene på de mange brettene blir litt for ujevne til at The Force Unleashed kan få stempelet som et toppspill. Du skal ikke kjede deg som Sith-kriger, ikke et sekund engang – her feiler spillet på enkelte punkter. Et bedre grensesnitt når man pusser på ferdighetene ønsker jeg meg også til oppfølgeren. En oppfølger som helt garantert kommer!

Star Wars: The Force Unleashed: Ultimate Sith Edition er ute på Xbox 360 (testet) og PlayStation 3. Spillet kommer til PC 27. november.

Star Wars: The Force Unleashed: Ultimate Sith Edition X360

Star Wars: The Force Unleashed: Ultimate Sith Edition Windows

Star Wars: The Force Unleashed: Ultimate Sith Edition PS3

Star Wars: The Force Unleashed: Ultimate Sith Edition X360 X360 7/10 PS3 Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 6. november 2009
  • Plattform: Xbox 360
  • Utgiver: LucasArts
  • Utvikler: LucasArts

Star Wars: The Force Unleashed: Ultimate Sith Edition Windows Windows PS3 X360

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 6. november 2009
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: LucasArts
  • Utvikler: LucasArts

Star Wars: The Force Unleashed: Ultimate Sith Edition PS3 PS3 X360 Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 6. november 2009
  • Plattform: PlayStation 3
  • Utgiver: LucasArts
  • Utvikler: LucasArts

Kommentarer (24)

Forsiden akkurat nå

Til toppen