Anmeldelse Trine

Lekker og intelligent

Trine er smart, sexy og supersjarmerende.

Det er lenge siden jeg har spilt et spill som er så nydelig som Trine. Grafikk er vanligvis ikke det jeg starter omtaler med, men i Trines tilfelle er det veldig vanskelig å gjøre noe annet. Dette spillet får meg nemlig til å smile bare ved å se det. Detaljrikdommen, fargebruken og grafikkeffektene kombineres og skaper et mildt sagt slående resultat. Det til tross for at Trine «bare» er et sideskrollende arkadeeventyr.

Fargerikt.

Magisk verden

Handlingen foregår i en fantasiverden der magien løper løpsk, og får de døde til å klatre opp av gravene sine. Tre tilsynelatende tilfeldige personer – en tyv, en magiker og en ridder – ender ufrivillig opp som historiens helter. Av ulike årsaker finner de alle veien til kongens skattkammer, hvor en glødende edelstein fanger deres oppmerksomhet. Og i det alle rører den samtidig stjeler den like godt sjelene deres, og putter dem i samme kropp. Tror jeg, i alle fall – resultatet er uansett at du, som kontrollerer de stakkars heltene, har én spillfigur på skjermen om gangen, og sømløst kan velge hvem du vil kontrollere. Ved et tastetrykk forvandles tyven til magikeren eller ridderen, avhengig av hva du føler du trenger.

Som seg hør og bør har de tre spillfigurene ulike egenskaper. Tyven kan skyte med pil-og-bue, og bruke et Bionic Commando-aktig slengtau for å akrobatisk navigere seg gjennom miljøene. Hun kan også bruke flammepiler for å lyse opp omgivelsene eller skape små eksplosjoner. Ridderen kan blokkere innkommende angrep, og slå ting og fiender i stykker med sverdet og hammeren sin, og plukke opp objekter som så kan kastes veggimellom. Magikeren kan bevege objekter ved hjelp av tankekraft og «tegne» kasser, plater og plattformer, som så blir virkelige og kan brukes for å nå nye områder.

Et viktig element i Trine er fysikk. Ting oppfører seg generelt slik de skal, og det gjelder både det som allerede befinner seg i landskapet og de tingene som trylles frem av magikeren din. Dermed kan du se frem til mye balansering av kasser og plater for å nå målene dine. Kombinasjonen av spillets todimensjonale arkadegameplay, de tre forskjellige figurene og den realistiske fysikken gjør at det nesten kan beskrives som en blanding av Blizzard-klassikeren The Lost Vikings og det relativt ferske hjernetrimspillet Crayon Physics Deluxe.

Varmt!

Egne løsninger

Takket være de ulike egenskapene til figurene og muligheten til å skape ting selv ved hjelp av trollmannen får du en rekke forskjellige midler til rådighet, som du kan bruke for å lage dine egne, unike løsninger på problemene du står over for. Det er kanskje dette som er Trines sterkeste punkt – du står fritt til å løse hver situasjon akkurat slik du vil, og det er ingen som står over deg og sier «nei, det er ikke slik du skal gjøre det».

Underveis i eventyret kan du plukke med deg grønne erfaringsdrikker. For hver femtiende drikk du plukker med deg får hver av figurene ett poeng som kan distribueres på deres ulike egenskaper. Dette betyr for eksempel at trollmannen får mulighet til å lage flere ting i verden samtidig, slik at du kan lage høyere eller mer kompliserte tårn for å nå steder som er høyt oppe. Erfaringsdrikkene kan være svært vanskelige å få tak i, da de ofte ligger skjult i utilgjengelige krinkler og kroker. For å finne dem må du ta frem tenkehatten, og bruke figurenes egenskaper på stadig nye og spennende måter.

For å få maksimalt ut av spillet må du alså utforske, og snuse frem de mange hemmeligheten nivåene i Trine har å by på. Trine er dessuten et spill som gir deg en stor del av ansvaret for underholdningen din. Hvor mye moro du har med spillet (og ikke minst hvor lenge du har det moro med spillet) avhenger av hvordan du spiller det. Du kan haste deg gjennom de fleste nivåene uten alt for store utfordringer, og uten å måtte utnytte deg av de unike egenskapene til trollmannen og tyven i særlig stor grad. Det er moro, men det går raskt over og du ender sannsynligvis opp med å føle at du aldri fikk utnyttet deg av spillets potensial for kreative og intelligente løsninger.

Magikeren kan leke med byggeklosser.

Bruker du tid på å finne erfaringsdrikker og andre hemmeligheter blir det imidlertid langt mer interessant. Det å nå et tilsynelatende utilgjengelig sted og få plukket opp godisene du finner der (kanskje til og med en kiste, med en magisk gjenstand du kan bruke) skaper en genuin følelse av å ha oppnådd noe.

Jeg er litt usikker på om det å la spillerne ignorere så mye av utfordringene og innholdet i Trine er et heldig eller uheldig valg fra utviklernes side. På den ene siden er det positivt at spillet gir deg friheten til å spille det slik du ønsker. På den andre siden er det litt negativt at det ikke tvinger deg til å ta i bruk virkemidlene det gir deg, slik at du kan risikere å gå glipp av mye av det som gjør Trine så underholdende og tilfredsstillende å spille. Men i motsetning til for eksempel i Crayon Physics Deluxe (som led av samme problem) representerer erfaringsdrikker og skattekister heldigvis reelle belønninger for spillfigurene, noe som naturligvis gjør det mer fristende å bruke tid på å finne dem.

For mye kamp?

Det eneste ordentlige (om ikke akkurat store) problemet jeg har med Trine har med slåssing å gjøre. Kamp er ikke det artigste spillet har å by på, og likevel insisterer det på å presse det på deg i tide og utide. Problemet er for så vidt ikke at deler av miljøene er fulle av sinte skjeletter som hater deg – i mindre doser er kampsekvensene underholdende nok. Problemet er at når du har drept et skjelett, dukker det opp et nytt for å ta plassen til sin falne kompis. Heldigvis skjer ikke dette i det uendelige, men det at du må drepe «samme» beinrangel fire-fem ganger før du får fred til å gjøre det du ønsker kan likevel være irriterende.

Farlige saker.

Utenom dette har spillet litt småtrøbbel med fysikken av og til, som spesielt påvirker tyven og hennes slengtau. Og systemet som tolker «tegningene» du lager som trollmann kunne også vært litt bedre. Ved flere anledninger endte jeg opp med å mane frem firkantede bokser i stedet for trekantede plattformer på tross av at jeg tydelig tegnet en trekant og ikke en firkant (merk forresten at evnen til å lage slike plattformer ikke kommer før litt ut i historien, så ikke tro det er noe galt med spillet om du ikke får det til i starten).

Interessant flerspillermodus

Om du har en håndkontroller eller to koblet opp til PC-en din kan du spille gjennom hele greia sammen med en eller to venner. I utgangspunktet forandrer dette måten Trine må spilles på, og skaper helt nye utfordringer. Hvis du har med deg to andre spillere, betyr det at hver av spillets figurer er med på skjermen samtidig. I enspillermodus kan du for eksempel bruke tyvens akrobatikk for å slenge deg forbi farlige steder, men i flerspillermodus holder ikke dette – du må nemlig sørge for at ridderen og trollmannen også kommer forbi samme utfordring. Dermed må spillerne samarbeide og legge til rette for hverandre for å kunne vinne.

I alle fall er det slik i teorien. I praksis holder det som regel for én spiller å komme seg forbi utfordringene, fordi hvis de andre blir liggende igjen utenfor skjermen vil de etter hvert teleporteres fremover på nivået. Men denne formen for samarbeidsflerspiller, hvor de ulike spillerne får ekstremt ulike egenskaper og roller er veldig interessant, og noe jeg håper vi får se mer av i fremtiden.

Eksotisk vegetasjon.

Uheldigvis har jeg ikke fått testet flerspillerdelen så mye som jeg skulle ønske, fordi spillet ikke støtter spilling over LAN eller internett. Man er helt avhengig av å ha venner på datarommet. For noen er dette en fantastisk måte å spille på, for eksempel sammen med barn eller søsken. For andre er det heller upraktisk.

Konklusjon

Trine er en spennende blanding av fysikkbasert hjernetrim, action og plattformspill, og tilbyr et relativt åpent gameplay der du ved hjelp av spillfigurenes ulike egenskaper får stor frihet til å overkomme hindringene slik du ønsker det. Det er kanskje litt for lett å gå glipp av mye moro ved å sette kursen rett til mål, men så lenge du har selvdisiplin og oppdagelseslyst belønnes du rikelig for å utforske miljøene og finne veien til selv de mest utilgjengelige kroker. Det hjelper utvilsomt også at Trine er et av de lekreste spillene jeg har sett, med flotte og fargerike detaljer som bør få selv de mest gretne spillerne til å smile. Den superkoselige musikken holder også et høyt nivå, og sørger sammen med grafikken for en herlig, eventyraktig stemning.

Trine er til salgs via digital distribusjon (for eksempel fra Direct 2 Drive), og kan også importeres fra britiske nettbutikker. Spillet skal også lanseres gjennom PlayStation Network. Sjekk det offisielle nettstedet for mer informasjon.

Vurdering


Trine Windows Windows 8/10 PS3

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 25. september 2009
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Nobilis
  • Utvikler: Frozenbyte

Kommentarer (13)

Forsiden akkurat nå

Til toppen