Anmeldelse

Bokanmeldelse: Ready Player One

Spill møter litteratur i denne sjarmbomben.

Denne gangen får dere servert noe så sjeldent som en bokanmeldelse her på Gamer.no. Det har riktignok skjedd én gang tidligere, men stort sett holder vi oss til å felle dom over kulturinntrykk som kan nytes med kontroller eller datamus.

Ready Player One er Ernest Clines debutroman, og er nesten som et spill i litteraturform å regne. Press inn alle åttitallsreferansene du kommer på, og resultatet blir en lystig leseopplevelse som kiler nerden i deg på alle de rette stedene.

Fremtiden er mørk

Året er 2044 og verden er ikke lenger slik den en gang var. Det finnes ikke jobber og tilværelsen er ganske stusselig for store deler av jordens befolkning. De fleste tilbringer derfor all våken tid i OASIS, et virtuelt virkelighetsspill som byr på det meste man kan ønske seg av virkelighetsflukt. Og for at alle skal ha tilgang er selve OASIS-spillet gratis. Det man betaler for er ting som transport og utstyr.

En av de som foretrekker OASIS fremfor virkeligheten er Wade Watts, en fattig og foreldreløs 18-åring. Han bor i en campingvognstabel (!) sammen med tanta si og alt for mange andre mennesker, og logger seg hver dag på OASIS for å oppsøke den virtuelle skolen han går på.

Men den ensformige hverdagen til Wade blir med ett mer innholdsrik når OASIS-skaperen, James Halliday, dør. Halliday etterlater seg nemlig ingen arving, og har lovet bort eierskapet over OASIS og hele formuen sin til den som klarer å finne tre nøkler gjemt inne i spillet.

Skattejakten

Halliday selv var gjennom hele livet opphengt i tidsperioden han selv var tenåring – åttitallet. Og for å finne nøklene og løse gåtene som skjuler seg bak portene må spillerne ha inngående kjennskap til populærkulturen fra denne tidsperioden. Så har Halliday også hentet inspirasjonen til konkurransen fra Atari-klassikeren Adventure. Spillet var det første som inneholdt et såkalt «easter egg», eller skjult skatt om du vil.

«Easter egg-ene» var litt mindre ekstravagante i gamle dager.
«Easter egg-ene» var litt mindre ekstravagante i gamle dager.

Wade er ikke alene om å jakte på nøklene i spillet. Et helt samfunn av «eggere», som de kaller seg, vokser opp rundt konkurransen. Men ingen heltehistorie er komplett uten en antihelt. I Ready Player One kommer denne i form av Innovative Online Industries, et selskap med ett mål for øyet: å vinne konkurransen og ta over OASIS, koste hva det koste vil. Og det får Wade kjenne på kroppen.

For når Wade blir den første til å finne Hallidays første nøkkel, blir livet hans snudd på hodet. Over natten blir avataren hans verdenskjent, og han må gå i dekning for ikke å havne i klørne på Innovative Online Industries.

Bare en side til

Det er en spennende og intens fortelling Cline serverer, i ekte eventyrstil. Wade Watts er den moderne Askeladden: fattig, men rik på mot og kløkt. Sammen med de andre «egger»-vennene sine, de gode hjelperne, tar han opp kampen mot trollet – det onde gigakonsernet.

Eventyroppskriften er kanskje velkjent og velbrukt, men gjort på riktig måte er det svært så effektivt. Og riktig måte kan man absolutt si at Cline har funnet.

For på veien mates leseren med alt man kan tenke seg av populærkulturelle referanser både fra det svunne tiår med høyt hår og glade farger og fra våre dagers spillverden. For eksempel møter Wade ved et punkt på en lich-konge, som etter sigende kan drepe bare ved ett blikk.

Ernest Cline sammen med et annet kjent åttitallsikon. Foto: Vendetta Forlag
Ernest Cline sammen med et annet kjent åttitallsikon. Foto: Vendetta Forlag

Men bokas styrke ligger vel så mye i verdenen Cline har skapt. Kontrasten mellom den dystopiske virkeligheten og drømmeverdenen i OASIS kunne knapt vært større. I virkeligheten er det meste mangelvare, både jobber og penger. Hele landområder mellom byer ligger øde fordi ingen har råd til drivstoff til å reise mellom stedene.

I OASIS finner man derimot alt man kan ønske seg. Inspirert av en Rubiks kube er spillverdenen delt opp i 27 sektorer, som igjen er fylt av planeter med alle mulige temaer. De fleste fantasiverdener er gjenskapt her, både fra litteratur, film og spill.

Hvor går veien videre?

Det er en fascinerende visjon for fremtiden og MMO-sjangerens videreutvikling Cline har pønsket ut. Og skal jeg tillate meg å være litt filosofisk, er det en visjon som stiller en del ubehagelige spørsmål. Så mye av vår sosiale interaksjon foregår allerede over nett.

Hvor lang tid går det før mesteparten av våre samhandlinger med andre mennesker går via nettet?

Undertegnede opplevde tidvis oversettelsen av Ready Player One som litt hastverkspreget. Dette forringet allikevel ikke leseropplevelsen mer enn at jeg har sett bort i fra det ved bedømmingen av romanen.

Konklusjon

Hva får man hvis man blander dagens MMO-spill, en klype av Orwells ”1984" og populærkultur fra åttitallet? En ganske fornøyelig leseropplevelse, viser det seg. Ready Player One er en bok det er vanskelig å legge fra seg. Historien om Wade og hans kamp for tilværelsen i en nær og dystopisk fremtid huker tak i deg fra første side.

Det er en svært fascinerende, men samtidig skremmende fremtidsvisjon Ernest Cline maler for oss. En verden hvor spillenes verden har tatt over tilværelsen, rett og slett fordi virkeligheten ikke har så mye å by på for menneskeheten.

I Wades skikkelse finner vi en moderne Askeladden og vi heier den fattige, men kloke helten frem og føler med ham for hvert tilbakesteg på veien.

Og det føles som om dette moderne eventyret er skrevet nettopp for deg og meg. Det er en fortelling med ingredienser vi kjenner godt, og særlig de av oss som er barn av åttitallet har mange godbiter å nikke gjenkjennende til. Riktignok kan mengden åttitallsreferanser til tider føles påtatt, men når totalpakken er så sjarmerende er det lett å tilgi Cline for å ville fremheve sine gamle favoritter.

Ready Player One er en hyllest til nerden i oss alle, og en særdeles vellykket en sådan.

Det lages en film av Ready Player One, som forventes på kino i løpet av 2013.

Kommentarer (13)

Forsiden akkurat nå

Til toppen