Anmeldelse

Drums of War

Beskjedent taktikkspill med mye dybde

Drums of War imponerer ikke med presentasjonen, men byr likevel på mye moro.

Drums of War er den rake motsetningen til ferske storspill som Age of Wonders III og Warlock II. Der disse spillene setter deg i posisjonen til en mektig leder som må bygge sivilisasjon og drive storstilt krigføring, foregår Drums of War på en helt annen, og mye mindre, skala. Hvert kart er bygd opp av 280 heksagonale ruter, som alle får plass på skjermen samtidig. Det er litt over fire ganger så mange ruter som på et sjakkbrett, så vi får rikelig med taktisk boltreplass uten at det noensinne er mulig å miste oversikten.

Drums Of War vinner ingen priser for presentasjonen, men grafikken fungerer.

Og det er veldig nyttig, for oversikt er noe du virkelig trenger i Drums of War. Spillet ser enkelt ut, og på overflaten er det veldig rett-frem og lett å lære, men det har også stor taktisk dybde. Mens vi ofte hører spillutviklere si at spillene deres har massevis av dybde som de mest dedikerte kan kose seg med for å optimalisere strategiene sine, er Drums of War et spill som tvinger deg til å fordype deg. Kort sagt: hvis du ikke går i dybden vil du dø. Spillet er balansert slik at du er helt avhengig av å bruke de verktøyene du får til rådighet for å vinne, og for å kunne gjøre det må du vite om dem. Og du bør helst vite hvilke verktøy fienden har til rådighet også.

Ikke veldig komplisert

Men på overflaten er altså spillet ganske enkelt. Du styrer en håndfull individuelle soldater, og poenget er stort sett å ta knekken på en litt større håndfull fiender. Noen ganger må du invadere borger eller sørge for at uavhengige aktører holdes i live, men målene dine er alltid klare og lettfattelige. Spillet er selvsagt turbasert, og alle enhetene har en viss mengde poeng til rådighet hver tur. Alt de gjør, fra å bevege seg til å angripe, koster slike poeng. Forskjellige handlinger koster forskjellige mengder poeng, og så lenge du har poeng til overs er det er ingenting som hindrer deg i å angripe først og så flytte soldaten din etterpå.

Mellom brettene kan du rekruttere nye styrker, kjøpe magiske hjelpemidler, forbedre de styrkene du allerede har og utstyre dem med nytt utstyr som du får i belønning for å løse enkelte oppdrag. Marginene er små i dette spillet, så det er viktig å gi deg selv et så godt utgangspunkt for neste slag som overhodet mulig. Heldigvis kan du også gjenopplive falne soldater mellom brettene – det er dyrt, men erfaring er samtidig uvurderlig. Når en figur som har nådd et høyt nivå dør, skal det ekstremt mye til for at det ikke lønner seg å gjenopplive ham ved første anledning.

Spillet gir deg selvsagt mulighet til å kontrollere en hel haug forskjellige typer enheter. Alle har sine egne styrker og egenskaper, og noen av dem kan også gjøre ting ikke andre kan. Spesialegenskapene deres kan være svært nyttige i ulike situasjoner, og de kan også påvirke terrenget rundt dem. Noen soldater kan for eksempel grave grøfter som skaper naturlige barrierer, andre kan hugge ned trær for å oppnå samme effekt – eller som en litt fantasifull måte å ta livet av uheldig plasserte fiender på. Trær kan også settes fyr på, eller forvandles til magiske allierte ved hjelp av magi.

Her har jeg gravd grøfter for å gjøre edderkoppenes jobb tøffere.

Lys og mørke

Det å sette fyr på et tre høres kanskje ganske meningsløst ut, men spillet har også et annet aspekt du må passe på: Lys og mørke. Noen typer enheter kjemper best i mørket, andre kjemper best i lyset. Kjemper du mot vandøde om natten kan det med andre ord være lurt å skaffe noen ekstra lyskilder. Og, forresten, om du skulle være så uheldig å miste noen soldater i kamp mot de vandøde bør du prøve å ta kontroll over området der likene deres ligger. Hvis ikke risikerer du at monstrene spiser dem, og får tilbake helsepoeng du har kjempet tappert for å ta fra dem.

Drums of War er vanskelig, men det er ikke overkomplisert. Det tar deg bare en femten minutters tid å lese gjennom hele manualen, noe jeg absolutt anbefaler at du gjør. Utfordringene kommer ikke fra at du får alt for mye å tenke på, men at hvert nivå er balansert slik at du må planlegge og bruke all din kunnskap om spillets regler for å vinne. Fiendene er raske til å utnytte seg av småfeil, og bare det å glemme å snu en enhet slik at nesa peker mot fienden kan være fatalt. Det er tross alt få som har øyne i bakhodet, og hvis man skal unngå fiendens angrep er det greit å kunne se at de faktisk kommer.

Det lønner seg altså å tenke seg om før man handler, og vurdere hvilke muligheter du og fienden faktisk har. Hvordan kan du hindre dine egne enheter i å bli omringet, hvordan kan du hele tiden sikre at de individuelle soldatene dine får utnyttet seg av styrkene sine, og så videre. Det å grave en grøft kaster bort nesten en hel tur – men noen ganger er det nettopp en liten grøft som står mellom sier og tap.

Noen tap må du forresten forvente. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært passe irritert på spillet ved flere anledninger, men når jeg har analysert hva som har gått galt, har feilen nesten alltid vært min egen – og jeg har brukt kunnskapen til å komme sterkere tilbake neste gang. Noen ganger har de virtuelle terningene en tendens til å være på motstanderens side, og det kan selvsagt være ergerlig. Men jeg har ikke klart å spore noen urettferdigheter i Drums of War, og opplever like ofte at det er jeg som favoriseres når terningene rulles. Noen ganger synes jeg nesten synd på datamaskinen, men det går heldigvis raskt over.

Hvilken retning nesen peker er en viktig detalj å huske på.

Kjappe runder

Hvert kart tar bare ti-femten minutter å fullføre, så det gjør heller ikke så mye om ting går litt galt. Den korte tiden det tar å spille et typisk nivå gjør dessuten at spillet fungerer godt som mellommåltid. Det er nærmest meningsløst å sette seg ned med et spill som Age of Wonders III hvis du ikke har et par ledige timer foran deg, mens Drums of War fungerer perfekt som erstatning for et kvarter med meningsløs internettsurfing mens du venter på en episode av Game of Thrones.

Om natten er lys og mørke helt essensielt å ta hensyn til.

I tillegg til to historiedrevne kampanjer med mange varierte oppdrag skilter Drums of War med individuelle kamper som du enten kan spille mot datamaskinen eller en venn. I «hotseat»-modus sitter begge foran samme datamaskin, og siden dette spillet ikke har noen form for «fog of war» som skjuler deler av spillmiljøet, gjør det ikke noe at motspilleren ser det du gjør.

Den korte tiden det tar å fullføre individuelle slag gjør flerspiller ekstra interessant – selv om noen av de beste lokale flerspilleropplevelsene jeg har hatt stammer fra store og omfattende spill er det ikke til å komme utenom at tid er en begrenset ressurs når man når en viss alder, og da passer slike korte spill perfekt. At Drums of War ikke har nettbasert flerspiller ser jeg ikke som noe stort tap, selv om en play-by-mail-funksjon nok kunne fungert helt greit.

Eventuelle venner kan forresten byttes ut med datamaskinen, slik at du kan eksperimentere med ulike strategier og enheter. Foran frittstående slag kan du nemlig designe dine egne hærer og lagre dem for senere bruk, og så bestemme nøyaktig hva de skal få bryne seg på fra datamaskinens side. Spillet har også et lettlært og enkelt redigeringsverktøy, hvor du kan designe dine egne kampanjer og slag. Jeg lekte litt med verktøyet, og det tok meg ikke lang tid å tegne opp et artig lite brett. Dette er med andre ord et fint tillegg for de mest interesserte.

Som skjermbildene viser er Drums of War et svært enkelt spill. Grafikken er i seg selv helt brukbar, og spillet har også noen effekter – slik som svaiende trær og regn – som gir den litt sjel og sjarme. For noen kan det nok være problematisk at det kun støtter én enkelt oppløsning, nemlig 1024x768. Personlig opplevde jeg det ikke som veldig ille, ettersom skjermen min automatisk bruker korrekt skjermbredde i stedet for å strekke bildet. Men så er jeg en person som stadig spiller eldre spill i langt lavere oppløsninger enn dette, så mer kresne spillere vil kanskje ikke ha like lett for å se gjennom fingrene med spillets begrensede støtte for brede oppløsninger.

«The corpse can be eaten with the help of the Eating Corpses skill».

Konklusjon

Drums of War er et ganske beskjedent spill, som ikke stiller i helt samme liga som de to ferske strategimastodontene Age of Wonders III og Warlock II. Noen vil nok riste på hodet over presentasjonen, eller la seg skremme av vanskelighetsgraden. Men det er egentlig helt okay. Drums of War forsøker ikke å appellere til alle, og mens det store markedet sannsynligvis kommer til å ignorere det er jeg sikker på at det finner sitt publikum.

Det er nemlig et intelligent spill med mange taktiske utfordringer, og hvis du ikke stiller store krav til presentasjon og samtidig har lyst på litt smart taktikk er jeg overbevist om at du kommer til å like det. Du vil neppe se på det som en av årets store utgivelser innenfor strategisjangeren, og det vil neppe hekte deg i time etter time. Men du vil ha det moro og du vil bli utfordret. Og det er jo til syvende og sist akkurat det vi ønsker fra strategispill.

Drums of War kan kjøpes direkte fra utgiverne Matrix Games og Slitherine, via digital distribusjon eller i boks. Mer herlig taktikk finner du i fjorårsperlen Aarklash: Legacy, samt XCOM-spillene.

7
/10
Drums of War
Et intelligent strategispill med mange taktiske utfordringer.

Siste fra forsiden