Anmeldelse

Evoland 2

En magisk reise gjennom spillhistorien

Evoland 2 prøver å være alle mulige spill på en og samme tid, og lykkes.

Espen Jansen/Gamer.no

Rolle-, eventyr-, plattform-, bil-, og skytespill. Man forsøker stadig å sette dataspill i båser av ulike slag, men av og til dukker det opp et og annet spill som rett og slett ikke vil holdes nede av disse tøvete, forbrukerskapte merkelappene. Evoland 2 er et slikt spill.

Evoland 2 er nemlig en opplevelse som forsøker å være alle mulige spill på én gang. Her får man leke seg i roller inspirert av alt fra Metal Gear Solid og Street Fighter, til Final Fantasy og Puzzle Quest – til tider blir det litt mye av det gode, men pokker så gøy det er på sitt aller beste.

Tilbake til gamle dager. 1991 kanskje?

Det var en gang

For de som ikke husker det, eller som bare ikke fulgte med på indiespillscenen den gang da: Det originale Evoland var et rollespill som kom ut tidlig i 2013. Det skapte relativt lite blest rundt seg, men fikk likevel noe oppmerksomhet, først og fremst på grunn av sitt spennende premiss, nemlig det faktum at det var en minileksjon i spillhistorie.

Da var det derimot kun fokus på rollespill av ulike slag, og selv om opplevelsen var tidvis fabelaktig, var det tydelig at Evoland manglet det lille ekstra.

Dette har utviklerne i Shiro Games forsøkt å fikse i den åndelige oppfølgeren, og som et resultat er Evoland 2 et langt bedre spill, og det allerede fra første sekund bak spakene.

Nok en gang kastes man inn i rollen som en navnløs guttunge i et massivt og magisk univers. Man begynner sin reise i fortiden, og akkurat som i originalspillet blir man stadig gjort oppmerksom på nye måter å spille på. For eksempel må man lære seg å gå fra høyre til venstre, før man får lov til å bevege seg opp og ned i spillets univers. Deretter oppdager man muligheten til å hakke i stykker busker og potter som står i veien, mens man enda lenger ut i spillet får leke seg med verdenskart og sideoppdrag.

En slik gradvis, og ofte langsom, innføring i det mange ser på som grunnleggende spillmekanikker hadde ikke gjort seg særlig godt i andre spill, men i Evoland 2 er dette noe av poenget.

Fortid og fremtid – dra i streken for å sammenligne de to tidsperiodene. Fortid og fremtid – dra i streken for å sammenligne de to tidsperiodene.
Fortid og fremtid – dra i streken for å sammenligne de to tidsperiodene. (Bilde: Espen Jansen/Gamer.no)

Tilbake til fremtiden

Fortellingen handler nemlig om tidsreising, og som et naturlig ledd av hovedpersonens ferd gjennom tid og rom kommer ulike dataspillnormer stadig til lys. Den tidligere nevnte fortiden er for eksempel grønnblek og simpel i sin utforming, akkurat som de gamle Game Boy-spillene, mens fremtiden preges av 3D-grafikk og fri bevegelse.

Forskjellene er med andre ord store, og der fortiden sender nostalgiske bølger nedover ryggmargen, virker fremtiden noe halvhjertet i sin utforming. Her er det visuelle hakket styggere, styringen litt slappere, og monsterkampene en hel del mer frustrerende.

Vanskelig å ikke høre for seg stemmen fra Street Fighter rope "FIGHT".

Overgangene, som er tett knyttet til historiens gang, er likevel silkemyke og elegante, og spillets sjarme fungerer som et glimrende bindeledd mellom de ulike tidsepokene.

Puzzle Quest-etterligningen treffer meg rett i hjertet.

Historien som fortelles bærer også preg av denne sjarmoffensiven, og smått melodramatiske samtaler om tid og rom går hånd i hånd med stadige vitser og referanser til all mulig popkultur. McDonalds, The Pirate Bay, Tinder og Game of Thrones blir alle harselert med i ulik grad, og det er tidvis veldig underholdende. Andre ganger blir det rett og slett altfor tøvete – som om utviklerne har prøvd litt for hardt.

Spillreferansene får også kjørt seg, ikke bare i vitseform, men også som essensielle deler av hvordan man faktisk spiller Evoland 2. For selv om opplevelsen i all hovedsak er et vaskekte rollespill, med erfaringspoeng og luftskip, får man ofte prøve seg i en rekke andre roller. Todimensjonale plattformhopp er for eksempel en fast kumpan når man skal utforske grotter og fangekjellere, mens man er nødt til å overleve rene «bullet-hell»-sekvenser for å fly på tvers av verdenskartet.

Street Fighter-aktige slåsskamper og Metal Gear-sniking er også blant mekanikkene som blir utforsket underveis, og måten spillet klarer å veve det merkelige virvaret av ideer og konsepter sammen til en velfungerende spillopplevelse, er intet mindre enn imponerende. Også her er det likevel ikke alt som fungerer like bra, og flere av modusene dras dessverre altfor langt for sitt eget beste.

Er dette i det hele tatt lov?

Konklusjon

Og slik går no dagan, mens man flakker fram og tilbake i tid som den rene Marty McFly. Evoland 2 tar det som gjorde originalspillet unikt, og forbedrer det på omtrent alle mulige måter. Styringen er strammere, grafikken penere, og vitsene morsommere (selv om det av og til blir litt for mye av det gode).

Handlingen er også overraskende god for et spill av denne typen, med plottpunkter som strekker seg langt utover det forventede. Det som i utgangspunktet fremstår som lite mer enn et tullete eventyr om tidsreising, ender dermed opp med å ha mye fornuftig å si om temaet, men også om mer alvorlige ting. Familie, vennskap og tap får alle sin tid i rampelyset, og fortellingen leverer disse øyeblikkene med akkurat nok dramatikk.

Spillet mister likevel aldri glimtet i øyet, og det er imponerende hvor mye oppfinnsomt som blir gjort med spillene som parodieres. I tillegg er det fornøyelig å se hvordan det hele settes sammen til én helhetlig opplevelse, til tross for at det av og til dras litt for langt.

Evoland 2 forsøker kanskje å være alle mulig spill på en og samme tid, men har som et resultat klart å finne sin helt egen, sjarmerende identitet.

Vil du ha en annen humoristisk tidsreise? Da kan vi anbefale at du ser nærmere på Super Time Force. For morsomheter av andre slag kan kanskje Sunset Overdrive treffe blink.

8
/10
Evoland 2
Stil, sjarme og drøssevis av spillreferanser sikrer en solid spillopplevelse.

Siste fra forsiden