Anmeldelse

FIFA 13

Stang ut for verdens mest populære fotballspill på Wii U.

Lanseringen av en ny utgave i FIFA-serien har blitt en årlig begivenhet, og serien er blant de mestselgende spillene hvert år. Spillene selger godt både til PlayStation 3 og Xbox 360, men når det kommer til Wii er historien en helt annen. De fire siste utgavene av spillet til Wii har totalt solgt 3,11 millioner eksemplarer. Til sammenligning har FIFA 13 solgt drøyt fire millioner kopier til Xbox 360 alene.

For meg, og tydeligvis veldig mange andre, har det vært fullstendig uaktuelt å kjøpe Wii-versjonen av et FIFA-spill. Dette kan Nintendo takke seg selv for. Langt dårligere grafikk og begrensede kontroller har ikke fristet særlig mange andre enn de som bare eier den ene konsollen. Nå er imidlertid Wii U lansert. Nintendos nyeste konsoll har hakket vassere maskinvare enn konkurrentene, og en kontroll med to spaker er standardutstyr som følger med konsollen. Alt ligger altså til rette for at fotballspill igjen skal bli aktuelt på en Nintendo-maskin.

Men sånn blir det ikke.

Sett det før

EA Sports fotballspillserie er uten tvil spillene jeg har brukt mest tid på de siste tre-fire årene. Hver høst tar jeg på meg jobben med å føre Aldershot Town fra nivå fire i England til topps i Premier League og ut i Europa. Når det nærmer seg lansering av årets versjon gleder jeg meg alltid til å oppleve forandringene i spillmekanikkene som må mestres for å få flytende og dødlige angrep og bli en vegg av et forsvar bakover.

Da jeg startet FIFA 13 på Wii U for første gang, virket alt normalt. Et bilde av Lionel Messi dukker opp på skjermen, og den velkjente stemmen sier «EA Sports, it’s in the game». Men allerede da hovedmenyen dukker opp merker jeg at det er noe rart. Den ligner mistenkelig mye på menyen til FIFA 12, med en spiller i bakgrunnen som viser fram en finte eller drar til med et skudd. Jeg avfeide det med at de ville skille Wii U-utgaven fra versjonen til konkurrentene.

Som nevnt spiller jeg desidert mest managermodus, og jeg velger alltid mitt andre favorittlag i Englad; Aldershot Town. Skuffelsen og forferdelsen er komplett i det jeg oppdager at hovedmenyen i managermodusen er identisk med fjorårets. Borte er muligheten til å ta over landslag, og i kamp er ikke den store nyheten av året; «First Touch Control» til stede. Om det er Nintendo eller EA som skal få skylda for denne nedgraderingen vet jeg ikke, men jeg tviler på at å slippe et gammelt spill i ny innpakning er veien å gå for å stjele markedsandeler.

Nyskapende kontroller

FIFA 13 bringer heldigvis med seg noe nytt, og det er bruken av berøringsskjermen på GamePad-en. Når du navigerer i menyer på TV-skjermen, dukker det opp snarveier på skjermen i dine hender. Erfarne FIFA-spillere vil nok finne dette lite nødvendig, og fortsette å navigere på TV-en som vanlig. Eventuelt kan du skru av hurtigmenyene og navigere i de samme menyene som på TV-en på berøringsskjermen, men dette blir for smått og knotete til å være et reelt alternativ. De mest innovative funksjonene dukker derimot opp mens du faktisk spiller kamper.

På skjermen du holder i hendene vises det samme som på TV-en. Du kan trykke på spilleren du vil slå en pasning til eller tegne opp hvor du vil sende spissen din på løp og sende pasningen til samme sted etterpå. Hvis du trykker ned høyre styrespak eller rister lett på kontrollen dukker et nett opp på skjermen og du kan velge hvor i målet du vil skyte.

Problemet er bare at denne bruken av berøringsskjermen er høyst upraktisk. Skal du peke ut hvor en spiller skal gå på løp flytter du fokuset vekk fra spilleren med ballen i et øyeblikk, og en motspiller har taklet deg. Resultatet er at angrepet bryter sammen og du har sendt en mann på bærtur. Pasningsfunksjonen fungerer for så vidt greit hvis man bare ønsker å holde ballen i forsvaret, men spillet krever en pinlig nøyaktighet når du skal sende en pasning på denne måten. Hvis du tenker å gå i angrep bør du heller velge «gamlemåten» å spille FIFA på, nemlig med knappene.

Kjedelig å se på

Funksjonene kommer imidlertid til sin rett i en ny undermodus. Før du starter en kamp kan man velge bort å kontrollere alle spillerne direkte, og heller ta rollen som trener helt ut. Spillerne lever sine egne liv, men ved hjelp av berøringsfunksjonene kan du be spillere gå på løp, slå pasninger, presse ballfører, skyte også videre. Min favorittfunksjon er muligheten til å kritisere eller rose spillerne for innsatsen etter første omgang. Dette kan påvirke moralen deres i positiv eller negativ grad og kanskje føre til at de spiller enda bedre etter pausen.

Langs høyresiden på berøringsskjermen ligger seks faner hvor hver og en byr på måter å påvirke kampen på uten å måtte pause spillet. En fane brukes til spillerbytter, mens en annen brukes til formasjonsbytter og en tredje viser statistikk og en større radar, for å nevne noe. Tanken er god, men dessverre er det gørrkjedelig å se på virtuelle fotballkamper, så dette er ikke noe som engasjerer meg i noen særlig grad.

Skru’n som Beckham

En annen ny funksjon som faktisk er morsom og engasjerende er måten gyrosensoren i kontrollen er tatt i bruk på. Ved straffe- og frispark kan man holde skjermkontrollen opp foran TV-en og bruke et siktekors til å sikte på krysset. Selv om man nå enklere kan se nøyaktig hvor man sikter er det like vanskelig å mestre frispark som med en vanlig kontroll.

Mange spiller FIFA for å måle krefter mot andre spillere over nettet. Mulighetene til det er mildt sagt begrenset om man er eier av Wii U-utgaven. Utvikleren har fjernet erfaringspoengsystemet som finnes på Xbox 360 og PlayStation 3. Utfordringsmodusen og ledertavlen er også borte. Det er også vanskelig å finne spillere som leter etter en motstander. Først og fremst skyldes dette at det kun er solgt rundt 50 000 eksemplarer av FIFA 13 til Wii U. I tillegg har utvikleren utelatt den voldsomt populære modusen «Ultimate Team».

Konklusjon

At dette bare er FIFA 12 i ny innpakning er intet annet enn veldig skuffende. Til dels er det skuffende at man får noe annet enn det man tror, men mest av alt er det skuffende at Nintendo ikke satser på tredjepartsutviklede spill slik de lovet ved lanseringen av Wii U.

Maskinen skal være kraftigere enn både PlayStation 3 og Xbox 360. Likevel er grafikken dårligere enn FIFA 12 var på Xbox 360. Og ikke nok med det, tidvis sliter konsollen med bildeoppdateringen hvis det blir for mange spillere på skjermen samtidig. Jeg får det ikke til å stemme.

FIFA 13 på Wii U er greit hvis man bare skal spille karrieremodus og ikke bruker funksjonene på berøringsskjermen. Det funker helt fint, og man kan ha det like gøy som på en PlayStation. Har du muligheten til å spille på en av konkurrentkonsollene anbefaler jeg heller å gjøre det.

Dette spillet er et varsel på at ting ikke er forandret. Det er et varsel om at det fremdeles er Nintendos egne titler som er de eneste spillene som er verdt å kjøpe. Jeg håper inderlig at jeg tar feil. Men jeg kommer ikke utenom at dette er en ripe i lakken til Nintendo og varemerket til FIFA-spillene.

3
/10
FIFA 13
At dette bare er FIFA 12 i ny innpakning er intet annet enn veldig skuffende.

Siste fra forsiden