Anmeldelse

Football Manager 2013

Den populære serien er fortsatt i en liga for seg selv.

Den magiske tida er over oss. For noen er håpet tent og man lever i troen på trofeer og stor suksess. For andre er drømmene allerede i ferd med å renne ut i sanden. Den internasjonale fotballsesongen er i høygir og med den søker tusener av fotballhungrige fans til datamaskinene for å teste sine egenskaper som fotballmanager. Men har denne sesongens utgave av tidenes mest populære managersimulator noe nytt å by på?

Mye ekstra

De største nyvinningene i årets utgave finner man utenfor spillets hovedmodus. «Football Manager Classic» er en ny spillemodus som kutter ut en del av de mer avanserte valgmulighetene i spillet. Målet er å gi spilleren et lettere og kjappere spill, ikke ulikt slik serien var for 10 år siden. Det er den samme spillerdatabasen og teknologien som ligger til grunn, og jeg ble nesten overrasket over at de ikke hadde nedskalert den enda mer.

Jeg synes presentasjonen i «Classic»-modusen er ganske lekker.

«Classic»-utgaven har fortsatt masse dybde å by på, og spillere som velger denne modusen vil trolig ikke føle seg særlig snytt. Utviklerne har gjort en god jobb i å pakke den sammen til en kjapp og fargerik opplevelse. De har også valgt å leke litt med den, på en måten de ikke ønsker å gjøre med hovedmodusen, som spillets regissør har omtalt som «hellig».

Sports Interactive åpner blant annet for at du kan bruke virkelige penger til å kjøpe deg fordeler i spillet. Ved å benytte deg av spillets integrerte butikk kan du blant annet øke transferbudsjettet, fjerne overgangsvinduet, eller trumfe gjennom dine egne planer for klubben uten styrets innsigelser. I utgangspunktet synes jeg dette er en spekulativ ordning, hvor spillerne skal kjøpe det som i praksis er juksekoder, men siden det bare berører «Classic»-utgaven har jeg mine tvil om hvor utbredt det kommer til å være.

Utviklerne har også valgt å lage en utfordringsmodus etter at en slik modus ble svært populær på de håndholdte utgavene av spillet. Her kan du velge ulike scenarier for spillet ditt, eksempelvis at du må spille ut sesongen uten å pådra deg tap, eller at du skal gjøre stor suksess med å bruke et utvalg gode unggutter. Det er også lagt opp til at du skal kunne kjøpe flere utfordringer i den omtalte butikken i spillet, men foreløpig er det bare én utfordring tilgjengelig for salg. Denne modusen er egentlig ganske artig og jeg synes det er litt synd at den er forbeholdt «Classic», og ikke kan brukes i hovedspillet.

En annen nyvinning er «versus»-modusen. Her kan du sette opp kortere ligaer eller turneringer slik at du og vennene dine kan spille mot hverandre. Dette er kjapt og enkelt, og et godt alternativ til å spille hele sesonger sammen med andre, noe som ofte krever utrolig mye tid. Du kan også importere lag fra dine lagrede spill. Slik kan du benytte ditt beste lag fra en gylden sesong, og sette den opp mot dine venners tilsvarende bestelag.

En av utfordringene du kan prøve deg på.

Moderskipet

Det er for så vidt interessant at Sports Interactive forsøker å tilby en rekke nye spillmoduser, men jeg tror at for de fleste spillere så er det bare hovedmodusen som gjelder. Denne er lett gjenkjennelig og har alt man forventer fra tidligere spill i serien. Spillet har også fått en rekke mindre endringer og forbedringer, men det er ikke akkurat snakk om noen stor revolusjon. Sports Interactive durer videre med den samme gamle oppskriften, og det er vanskelig å skulle være kritisk til dette da spillet tross alt gir spillerne en svært god opplevelse år etter år.

Utviklerne har flyttet rundt på en del knapper og menyer i et forsøk på å gjøre informasjonsflyten mer effektiv. Det tar litt tid å venne seg til, og enkelte av menyene opplever jeg at er plassert unødvendig langt ute til høyre. Måten det dukker opp undermenyer når du holder over enkelte menyvalg er også litt irriterende da undermenyene forsvinner igjen hvis du er litt unøyaktig med musebevegelsene dine.

Utover det liker jeg at en del informasjonsskjermer, eksempelvis den du får opp når du klikker deg inn på en spiller, er mer dynamiske. Nå kan du mye friere enn tidligere orkestrere hva slags informasjon du skal få opp, og hvordan den skal være organisert. Det er også mye enklere å skreddersy hva slags informasjon du skal få i innboksen din, noe som har vært et irritasjonsmoment for meg tidligere.

En utvikling jeg ikke er så glad i er at spillet eskalerer bruken av interaksjoner med media, spillere og støtteapparat gjennom snakkebobledialoger. Jeg har aldri vært komfortabel med disse. De gir meg begrensede muligheter til å formidle det jeg ønsker, og jeg opplever dem som en unødvendig tidkrevende affære.

Slik ser en spillerprofil ut i hovedmodusen.

Støtteapparat og spillerroller

Du har tidligere kunnet forbedre klubben ved å ansette et dyktig sportslig apparat. Dette fokuserer årets utgave av spillet enda mer på. Du kan nå ansette en rekke nye roller, som sjefsspeider, spillerutviklingssjef, og en såkalt fotballdirektør. Du kan også bruke dem til å overta en del av ansvaret som tidligere har ligget på deg. De kan ta kontrollen over spillerkjøp og -salg, kontraktsfornyelser, hvor klubben skal sende ut speidere, og også ansettelse av støtteapparat. Det er fint med litt hjelp innimellom, men du har heldigvis fortsatt muligheten til å ha full kontroll selv.

Jeg opplevde dette som en fin funksjon i teorien, i praksis var det mye kluss med den. Selv om jeg skulle ha full kontroll fikk jeg beskjed fra fotballdirektøren min om at han ikke klarte å komme til enighet med klubben til spillere jeg hadde vist interesse for. Når de får fikset opp i de problemene kan nok dette bli en fin ordning. De ulike trenerne dine har nå også egne ambisjoner og vil forsøke å ta nye trenerkurs og utvikle seg videre. De vil opp og frem i karrieren sin, og det gjør det også litt lettere for deg å anslå hvem av trenerne dine som kommer til å forlate deg for en mer prestisjefull rolle i en annen klubb.

Spillernes utvikling har også fått litt ekstra fokus. Viktigheten av spillerroller ser ut til å ha blitt større og du kan nå velge å trene opp spillerne til å kle spesifikke roller bedre. Da tenker jeg ikke på hvilken posisjon de spiller på banen, men eksempelvis om angrepsspilleren din skal være en «poacher» eller en «trequarista». De vil også ha flere meninger om hvordan treningene blir lagt opp, og jeg har en følelse av at spillerne generelt nå er mer dynamiske og lar seg trene opp til å bekle flere posisjoner og roller over tid enn tidligere.

Og slik ser den ut i «Classic»-modusen.

Landslag og mediehype

I årets utgave av spillet kan du for første gang velge å starte som både klubb- og landslagstrener med en og samme trener. Det å lede et landslag er i praksis det samme som før, men det blir nå skapt en litt mer spennende ramme rundt. Media er mye mer aktive, og hvert eneste uttak du gjør blir satt under lupen. Da jeg skulle lede Belgia i VM-kvalifiseringen ble det ofte stilt spørsmål ved hvorfor jeg valgte å satse på den aldrende Daniel van Buyten, i stedet for å slippe til den unge og fremadstormende Toby Alderweireld. Det er en mediedebatt som jeg satte pris på. Ikke fullt så interessant var det når en fransk amatørspiller som var totalt uaktuell for landslaget fikk belgisk statsborgerskap og det skapte debatt om man burde satse på «ekte» belgiere på landslaget eller ikke.

Medieinnblandingen har lenge vært en akilleshæl ved spillet. Man går gjennom de samme teite spørsmålene og gir de samme svarene om igjen og om igjen. De forsøker å gjøre dette mer interessant i år, men lykkes bare delvis. Et av forsøkene er å imitere de virkelige medienes vannvittige fokusering på «deadline day», den dagen overgangsvinduet lukkes. Da går spillet inn i en time for time-modus, som jeg egentlig liker.

Nå kan du hastekjøpe spillere over en lav sko i siste time. Du kan også slippe media til og blir da bedt om å kommentere underveis. Problemet oppstår jo når det, som i virkeligheten, ikke alltid er så mye interessant som skjer. Da jeg spilte som trener for Paris Saint-Germain fikk jeg beskjed om at den mest interessante signeringen så langt var en ukjent spiller som var hentet inn til reservelaget til St. Etienne. De ville så jeg skulle kommentere på hvordan det ville påvirke kampen om gullet. Det blir selvsagt for dumt.

Det er nok av folk å ta av i et veldrevet lag.

Mer sprelske kamper

Kampmotoren ser med første øyekast ut som før. Når kampene er i gang vil du oppleve at dynamikken er annerledes. Ballen sitter ikke like støpt til spillerne dine som før, og det skjer mer tilsynelatende tilfeldigheter på banen. Dette er forfriskende da kampene tidligere fort ble noe forutsigbare. Personlig pleier jeg alltid spille kamper hvor bare nøkkelsituasjoner blir vist i 3D og det virker for meg som om 2013-utgaven opererer med en strengere definisjon av hva som utgjør en slik. Det vises færre situasjoner nå enn tidligere, mens sjansestatistikken fortsatt er like høy.

Det har blitt rapportert om særdeles mye keepertabber, men det kan jeg ikke si å ha opplevd så mye av. Personlig synes jeg ballen smeller i stolper og tverrligger ganske ofte, men ikke så mye at det blir helt usannsynlig. Jeg synes også jeg ser flere smarte løp fra spissene og det er deilig å se Eden Hazard som gang på gang trer nøyaktige gjennombruddspasninger til målhungrige angrepsspillere. Kampmotoren fungerer bra, men jeg venter fortsatt på den dagen den skal få seg et skikkelig ansiktsløft. Selv om det bare skal være en grafisk representasjon av alle tallene som kastes mot hverandre så er det ingen grunn til at den ikke kan se litt penere ut.

De taktiske aspektene i kampsammenheng føles også mer flytende enn før. Du føler ikke at du avslutter kampen hver gang du skal gjøre taktiske endringer, og du får også større valgfrihet til å bestemme hva slags informasjon du skal ha tilgjengelig til en hver tid. I praksis er det små endringer som er gjort, men det gir meg som spiller følelsen av at avgjørelsene jeg tar er mer i kampens hete enn tidligere. Det dukker også opp snakkebobler gjennom kampen hvor assistenten din kommer med tips og analyser underveis. Disse kan være nyttige, men jeg undres om du får dårlige tips dersom du har en dårlig assistent. De oppfordrer i hvert fall til en minutt for minutt-mikrostyring av kamptaktikken som jeg ikke er helt komfortabel med. Alt i alt har kampopplevelsen fått seg et lite løft.

I følge assisstenten var det mye rusk å ta tak i.

Konklusjon

Football Manager 2013 oppfyller kravene som fansen stiller hvert år. Det er i hovedsak å oppdatere databasen og ikke tøyse med suksessoppskriften. Utviklerne forsøker også å forbedre opplevelsen til spillerne og klarer det til en viss grad. Både kampmotoren og mediesystemet har blitt oppusset. Jeg hadde nok håpet at de skulle ta noen større skritt enn de små babystegene de endte opp med, men hadde vel ikke forventet noe særlig radikalt.

De nye spillmodusene søker å trekke til seg spillere som synes hovedspillet er for avansert eller tidkrevende. De har laget en solid «Classic»-modus som bør appellere til nye spillere, og spillere som tidligere likte serien men som datt av et eller annet sted langs veien. Med utfordringene og muligheten til å kjøpe seg fuskefordeler ønsker de helt klart å oppfordre til mer «casual» spilling. Muligheten til å spille mot vennene dine er også forbedret.

Alt i alt er de fleste av endringene i spillet svært små. Men mange bekker små gjør som kjent en stor å, og det er også tilfellet her. De estetiske endringene og finpussingen på ulike mekanikker gjør spillet til en mer effektiv opplevelse. Det er også enklere å skreddersy informasjonen til dine egne behov. Jeg har enda ikke klart å venne meg helt til det nye menysystemet, men i år som i fjor gjør Sports Interactive akkurat nok til at jeg fortsatt vil anbefale å investere i Football Manager 2013, selv om du i dag sitter og koser deg med fjorårets utgave. Det er fortsatt helt klart den suverene fotballtrenersimulatoren på markedet.

Siste fra forsiden