Anmeldelse

inFamous: First Light

Mindre og kortere, men ikke nødvendigvis bedre

inFamous: First Light er en grei kopi av originalen

Sony Computer Entertainment

Tidligere i år fikk PlayStation 4-eiere stifte bekjentskap med den opprørske og karismatiske Delsin Rowe, som én dag oppdager at han er i besittelse av superkrefter. Eventyret gikk til Seattle, men han fikk etter hvert lære at han ikke var den eneste i byen med eksepsjonelle evner.

inFamous: First Light tar opp tråden etter inFamous: Second Son og forteller historien til Abigail «Fetch» Walker, som kan manipulere neon på ulike måter. Hennes bakgrunn og forhistorie er definitivt tragisk, men det er ikke spesielt mye nytt og spennende ved First Light utover den korte historien som fortelles.

Hva skjedde med Brent?

Før hun traff Delsin Rowe var Abigail på rømmen fra sin egen familie med sin eldre bror Brent. Sammen har de stort sett levd fra hånd til munn mens de har gjort en rekke lovlige og ulovlige ting for å holde seg i live. Når de forsøker å utføre én siste jobb før de kan slå seg til ro forsvinner Brent sporløst. Båten hans utsettes for en enorm eksplosjon, som fører til at Abigail plutselig må stå på egne bein.

I jakten på broren, og de som kidnappet ham, oppdager hun nye sider ved seg selv hun samtidig som kreftene hennes vokser seg sterkere. Historien fortelles i tilbakeblikk mens Abigail holdes fanget i Curdun Cay, et fengsel/treningsfelt for mennesker med superkrefter.

Her får hun mulighet til å teste kreftene sine mot virtuelle motstandere når hun tar en pause fra å fortelle sin historie. Som en strukturell inndeling av spillet fungerer det helt greit. Abigail, som sliter med panikkanfall og traumer etter en vond barndom, får tilgang på nye evner under tilfeller av økt emosjonelt stress, og disse må selvsagt testes i en kamparena når de blir avslørt. Dette skjer flere ganger i løpet av fortellingen slik at man alltid har noe nytt å plaffe ned sine motstandere med.

Hvis du ønsker å ta en pause fra historiedelen av spillet kan du bryne deg på forskjellige utfordringer i Curdun Cay-fengselet. Disse tar form som bølgebaserte slåsskamper mot ulike motstandere, fra kriminelle bøller til soldater og virtuelle demoner. Personlig syntes jeg aldri at disse kampene var særlig spennende. Som en forlengelse av spilletiden fungerer de helt greit, men kun et fåtall av dem er obligatoriske for at fortellingen skal kunne føres videre. Resten er valgfrie, og legger ikke særlig mye til opplevelsen.

Incentivet er at resultatene dine blir plottet inn i en poengtavle slik at du kan måle deg opp mot andre spillere, men for min del ble det totalt uinteressant. Du får nok tid med Abigails evner mens du opplever forhistorien hennes.

Tagging, litt mer permanent enn med sprayboks.

Flinke folk

Når du ikke bryner deg på kamparenaene i Curdun Cays skal du nok en gang få utforske Seattles hustak, mørke bakgater og dystre underverden. Historien som fortelles føles langt mer personlig enn den gjorde i Second Son, samtidig som den også virker litt overflødig.

De som har spilt originalspillet vet allerede i store trekk hva som skjedde med Abigail før hun møtte Delsin Rowe. First Light utdyper bare detaljene rundt det som har skjedd, og blir dermed litt som «prequel»-trilogien i Star Wars-sagaen. Dette betyr ikke at det formidles en direkte dårlig historie, men at den kunne vært sløyfet til fordel for noe annet.

Til tross for det er det en fortelling som i det minste er veldig godt fortalt, med ypperlig stemmeskuespill og et troverdig manus. Laura Bailey gjentar rollen som Abigail og klarer å formidle angsten, redselen og sinnet til den traumatiserte unge kvinnen på dyktig vis.

Seattle er fortsatt pen

Fordi First Light er et kortere spill enn sin forgjenger er det generelt også færre ting å gjøre i løpet av spillets gang. Du har et mindre geografisk område å løpe rundt i, og du har heller ikke like mange sideaktiviteter å bryne deg på. Det du kan gjøre er dessverre ikke kjempeinteressant å fullføre, men de fungerer greit som hurtige distraksjoner på vei til neste oppdrag.

Spredt rundt om i byen finner du «lumen», glødende partikler du kan samle opp for å gi deg ferdighetspoeng. Disse kan du bruke til å oppgradere Abigails krefter. Oppgraderingene er ikke spesielt mange, men de formidler følelsen av progresjon og økt kraft på forseggjort vis. I tillegg til å samle disse lysende kulene kan du også bryne deg på kappløp i supersonisk fart, jakt på politidroner, og tagging med neonlys. Alt mater deg med ferdighetspoeng og hvis du er flittig med å gjennomføre sideoppdragene blir du fort en ustoppelig superhelt som kan takle det aller meste.

Byen Seattle er nok en gang gjengitt i all sin prakt gjennom Sucker Punch Productions' kraftige grafikkmotor. Spesielt ansiktene og menneskenes bevegelser er lekre å se på, og den høye bildefrekvensen skaper en spillflyt som føles som en varm kniv gjennom smør. Abigails krefter lar henne blant annet løpe lynkjapt gjennom gatene og opp vegger, noe som kommer godt med når man ønsker å forflytte seg fra A til Å. Bevegelsesfriheten er upåklagelig og det skal ikke mer enn et par knappetrykk til før man seiler som en fugl gjennom luften for så å spurte i overlydsfart gjennom gatene få sekunder senere.

Konklusjon

Å spille inFamous: First Light er litt som å spise en over middels god forrett før du setter i gang med en litt bedre hovedrett. Hovedretten er i dette tilfellet inFamous: Second Son. Som opplevelse er det mer av det vi allerede opplevde i historien om Delsin Rowe, men i smalere omfang. Historien føles mer personlig rettet og motivert enn tidligere, men du har samtidig mindre å gjøre.

De bølgebaserte arenakampene er ganske uinteressante og ilegger ikke spillet stort mer enn litt ekstrainnhold utover de 4-6 timene det vil ta deg å kjøre gjennom hovedhistorien. Denne er godt fortalt, men virker også litt unødvendig i og med at de av oss som spilte Second Son allerede i store trekk vet hva som skjedde med Abigail Walker.

Om du higer etter mer inFamous-innhold og kan spille Second Son med bind for øynene kan nok First Light være verdt investeringen. Historiefortellingen er ganske god og det er tidvis moro å leke seg med Abigails neonbaserte superkrefter. Likevel er ikke spillet spesielt mye å rope hurra for da det strengt tatt kun er en forminsket og nedskalert versjon av det vi gjorde i forgjengeren.

Er du glad i å være superhelt i dataspill kan vi varmt anbefale Batman: Arkham City, og for de som ønsker å sløye mektige motstandere med mystiske krefter er DmC: Devil May Cry et godt valg. Vi anbefaler selvsagt også inFamous: Second Son til de av dere med PlayStation 4.

5
/10
Infamous: First Light
Forminsket og nedskalert versjon av det vi gjorde i Second Son.

Siste fra forsiden