Anmeldelse

Mysterium

Cluedo, møt din arvtaker

Et solid brettspillspill som gir den komplette mysteriumsopplevelsen.

André Nordstrand

For 50 år siden, i et gammelt og forlatt herskapshus, var det noen som døde. Alle tegn tilsa at det var et uhell, men i ettertid har huset vært hjemsøkt og ingen har våget å bosette seg der. Først i nyere tid har en skotsk baron flyttet inn og fått bekreftet at det er noe overnaturlig på gang. Han tilkaller flere av verdens beste klarsynte for å få kontakt med spøkelset og finne ut hva som har skjedd.

Det har seg nemlig slik at dødsfallet slettes ikke var forårsaket av et uhell, men i stedet et drap. Spøkelset får ikke ro før morderen er avslørt.

Dessverre kan ikke spøkelset snakke direkte til oss, kun gjennom bilder, visjoner og drømmer som vi må tolke selv. Sammen må de klarsynte spillerne finne ut hvem som var morderen, hvilket våpen som ble brukt og hvor drapet skjedde. Dette er med andre ord et ekte mysterium, og tematikken er knallgod.

Videoanmeldelse av Mysterium.

Spøkelseskort

Kjenner du til Cluedo kan det hende konseptet virker kjent, men likheten stopper også der. Mysterium handler nemlig mer om samarbeid, hvor én av spillerne tar på seg rollen som spøkelset, mens resten er klarsynte. Spøkelset sitter med alle svarene, men har ikke lov å snakke med sine medspillere – det eneste kommunikasjonsmiddel som tillates er å bruke kort. Kort uten tekst.

Bordet dekkes av disse kortene: Det er mange av dem, og samtlige preges av store og flotte illustrasjoner. Antall kort justeres basert på antall spillere og ønsket vanskelighetsgrad, men la oss si at det tallet er syv for denne anmeldelsens skyld. Dere har nå syv kort med mulige åsteder, syv kort med mulige mordere og syv kort med mulige drapsvåpen. Kun ett sett med disse er den riktige løsningen, og det er opp til de klarsynte å tolke kortene som spøkelset legger ut.

Foran spøkelset settes det opp en stor skjerm som hjelper spøkelset å holde ting skjult fra de klarsynte, omtrent som en Dungeon Master ville hatt i et rollespill. På baksiden av skjermen finnes det små plastlommer hvor det henges opp kort med forskjellige løsninger. Denne løsningen er flott, ikke minst fordi det holder ting skjult for spillerne, men også fordi illustrasjonen på skjermen viser en flott og mørk foajé med en mystisk skikkelse i bakgrunnen. Dette fremhever nok en gang spillets tematikk.

Et lite knippe av de mange kortene i Mysterium.
Andre Nordstrand

Hint, hint

Hver klarsynte spiller skal nå komme frem til det de tror er riktig løsning. Til slutt, om alle klarer å finne fram til sin personlige løsning, skal de sammen komme frem til hvilket av de som er den faktiske og eneste løsningen.

Første oppgave går ut på å finne ut hvilket drapsvåpen som ble brukt. Jobben til spøkelset er å bruke et eller flere av kortene, i håp om å gi en av de klarsynte et hint om hva som er mordvåpenet. Dette er en svært utfordrende jobb, men setter virkelig fantasien i gang. Her må man studere de ulike illustrasjonene, komme fram til hva man forbinder med det aktuelle bildet, og deretter prøve å se for seg hvordan de klarsynte kan tolke hintet. Jo bedre du kjenner spilleren du skal gi hintet til, jo større er sjansen for at de tenker som deg.

Som klarsynt får du tildelt dette ene kortet. Kortets illustrasjon er alltid mangfoldig, og det er ingen enkel sak å tenke seg fram til hva spøkelset vil du skal fokusere på. Er det fargen som vekker assosiasjoner til et spesielt mordvåpen; gjemmer det seg en liten, men essensiell gjenstand i bildet, eller er det snakk om noe helt annet?

Det er få som har tro på svart spiller.
André Nordstrand

Mens du tenker på hintet ditt deler spøkelset ut hint til de andre klarsynte, og deduksjonsprosessen er for alvor i gang.

Dere sammenligner hint med hverandre, og opp mot de mulige drapsvåpnene. Dette er en veldig festlig del av spillet, for dere som klarsynte står nå fritt til å snakke sammen om hvordan dere tenker. Som sagt kan dere ikke snakke med spøkelset, men spøkelset kan her lytte, forstå hvordan dere tenker, og ta med seg denne informasjonen videre til neste hint.

Når det siste hintet er gitt ut, begynner timeglasset å renne ut. Spillerne har liten tid til å bestemme seg for hva de tror er svaret. Når alle har stemt, skal spøkelset si hvem som har rett og hvem som har valgt feil. De som har rett avanserer videre til å finne ut åstedet, mens de som tok feil må prøve på nytt. Heldigvis er det færre alternativer å velge mellom i neste runde.

Glede og undring

Spillet er utrolig morsomt og spennende å spille. Når du finner riktig løsning sitter jubelen løst, og mestringsfølelsen tett. Du tolket signalet riktig og får dermed gå videre. Bommet du? Da begynner fortvilelsen og forundringen å vokse. Hva i alle dager tenkte spøkelset på, og hvilket hint er det du skal se etter? Hele denne prosessen gjør at man får lyst å spille flere ganger, uansett utfall.

Tiden renner ut og denne flotte klokken hjelper oss å se hvor mange runder vi har igjen.
André Nordstrand

Selv om du har funnet din løsning, er ikke dette nok. Før finaleomgangen må du ha bevist din klarsynthet. Når andre klarsynte legger sine forslag til svar underveis, kan du gjette på om de tar feil eller har rett. Om du gjetter at de tar feil og det faktisk er feil, får du flere poeng som klarsynt. Disse poengene er viktige, fordi de vil hjelpe deg i finalen. Det å kunne spille på andres feil og ideer er ganske morsomt og løfter spillet enda et hakk, for det handler ikke bare om deg selv.

Et lite problem med klarsyntheten er at du har begrenset med gjettinger. Du har seks brikker foran deg i starten, tre med «riktig» og tre med «feil». Når du gjetter, mister du den brikken, uansett resultat. Disse brikkene er verdifulle, men det er viktig å bruke dem, ellers får du lite poeng.

Siden drapet skjedde for så lenge siden er det svært vanskelig å få ordentlig kontakt med spøkelset. Det er bare én dag i året det er mulig å få noe vettugt ut av det og det er på Halloween, mer nøyaktig natten. Dere har syv timer (eller runder) på å løse mysteriet. Hvis du klarer å løse ditt sett tidlig, vil du få klarsynthetspoeng.

Hvis alle klarsynte klarer å finne løsningen sin før tiden er omme, skal den ekte morderen avsløres. Med fire klarsynte blir det fire mistenkte. Dere setter opp kortene i grupper og hver gruppe inneholder selvsagt et våpen, en plass og en mistenkt.

Hvem, hva, hvor?

Dere som klarsynte har kommet til fire forskjellige løsninger, men det er bare én av disse løsningene som kan være sann. Spøkelset vet hvilken av de fire gruppene som er riktig og skal gi ut sine siste hint. Det er bare et lite problem. Spøkelset må velge tre hint; et hint til våpen, et til plassen og et til mistenkt. Så langt, så vel. Hintene skal deretter stokkes og legges ut i vilkårlig rekkefølge. I tillegg har ingen lov å kommunisere lenger. De klarsynte kan ikke snakke med hverandre og heller ikke spøkelset.

Spøkelset sitter bak skjermen med sine løsninger.
André Nordstrand

Nå kommer poengene til hvor klarsynte dere er til nytte. Hintene legges ut ett om gangen. Hvis du er lite klarsynt må du allerede nå bestemme deg for hvilken løsning du tror er rett. Du velger løsningen (en brikke med et tall på) og legger den skjult foran deg. Alle som er lite klarsynt gjør det samme. Om du har nok poeng, kan du se på enda et kort, og nok et kort om du har vist deg ordentlig klarsynt. Til slutt skal alle stemmene avsløres og majoriteten regjerer.

Dette er en meget spennende avslutning på spillet. Å bare få se ett hint, som kan være et våpen, plassen eller mistenkt, og i tillegg prøve å gjette hvilken av de fire (i dette tilfellet) gruppene dette hintet tilhører er tilnærmet umulig, men det er bare å gjette, å prøve å tenke seg til hva spøkelset har tenkt på. Presset for å gjøre ting riktig er stort, men samtidig er dette et veldig lettsindig spill som tillater feiling.

Uansett utfall har hele reisen vært eventyrlig. Endelig kan dere snakke sammen med spøkelset om hva i alle dager de mente med hintene sine, få bekreftet teoriene sine og anklage hverandre for å ikke forstå «det letteste hintet i verden». Etterpå spiller dere gjerne en runde til og kanskje bytter på å være spøkelset. Spillet er gøy uansett hvilken ende du sitter på og alle spillerne er involvert til enhver tid.

Mysterium har virkelig truffet spikeren på hodet, og mikser sammen elementer som lager en komplett opplevelse. Spillet er flott å se på, underholdende fra start til slutt og varer bare omtrent en time (litt lenger om dere spiller med alle syv spillerne). Det kan også spilles med to spillere, men opplevelsen blir da veldig annerledes. Hver omgang blir uansett aldri helt likt, siden spillet kommer med så mange forskjellige kort som stokkes og settes sammen i tilnærmet uendelige kombinasjoner.

Spillet tar 30-60 minutter å spille og egner seg best for tre til syv spillere som er over 8 år. Det finnes ingen digital versjon av spillet.

9
/10
Mysterium
Den komplette opplevelsen av deduksjon og mysterium.

Siste fra forsiden