Anmeldelse

The Scourge Project

Billig og greit

Dette er Gears of War på sparebluss.

1: Side 1
2: Side 2

Det finnes visse sjangere jeg hadde vært redd for å begi meg inn på hvis jeg var en liten og uerfaren utvikler. Tredjepersons skytespill er definitivt en av disse. Dette er mastodontenes sjanger. Hvordan skal et uavhengig studio kunne konkurrere med selskaper som Epic og spill som Gears of War? Med tanke på at det er nettopp dette spanske Tragnarion har valgt å gjøre med sitt første spill, kan vi i det minste konkludere med at de er rimelig modige.

Muskler og store våpen? Sjekk.

Gears of Scourge?

The Scourge Project har ekstremt mange likhetstrekk med Epics enorme suksess. Handlingen foregår i fremtiden, hvor du og tre andre soldater skyter dere gjennom en serie lineære miljøer fulle av fiender. For å overleve må dere skjule dere bak vegger, kasser, betonggjerder og andre ting, og poppe ut for å avlevere noen velplasserte salver i fiendens fjes, før dere hiver dere inn bak skjulestedet igjen. Akkurat som i Gears of War, med andre ord. Spillet bruker til og med samme grafikkmotor.

Det er to store forskjeller på The Scourge Project og Gears of War. Den første er rett og slett utviklingsbudsjettet. Mens Gears of War-serien kan skilte med ekstremt påkostede miljøer, som er en ren fryd å utforske, leverer The Scourge Project langt billigere og kjedeligere miljøer av typen «militærbaser og ekle laboratorier». Det har sine høydepunkter, men generelt skyter du deg gjennom generiske og ofte repetitive omgivelser.

Det betyr selvsagt ikke at miljøene er dårlige. Snarere tvert i mot. Mange av dem er godt designet, med rike taktiske muligheter. Vi får selvsagt det vanlige problemet ved at det blir litt forutsigbart i lengden («oi, her var det mange kasser å skjule seg bak – da kommer det nok en gjeng fiender om to sekunder»), og mange av skytekampene trekkes litt for langt ut i mine øyne, men rent spillmessig fungerer omgivelsene helt greit. De er bare veldig lite spennende å utforske.

Et av de kulere stedene i spillet.

Alle gode ting er fire

Når det gjelder den andre forskjellen stiller imidlertid The Scourge Project langt sterkere i konkurransen med sin større sjangerbror. Du husker hvordan kampanjene i Gears of War-spillene kunne spilles sammen med en venn? I The Scourge Project kan du få med deg hele tre venner; som i Left 4 Dead er dette spillet i utgangspunktet ment for fire spillere. Den taktiske friheten begrenses i større grad av miljøene enn den gjør i Left 4 Dead-spillene, men det er liten tvil om at The Scourge Project kommer til sin rett når du spiller med andre.

Ulempen er selvsagt mangel på delt skjerm (noe som i rettferdighetens navn ikke er særlig vanlig på PC). Dermed tvinges du sannsynligvis ut på nettet for å finne kompetente medspillere. Spillet bruker GameSpy for all flerspiller, og det fungerer egentlig helt greit. Hvis man ikke har fire menneskespillere kontrolleres resten av datamaskinen, helt til noen dukker opp for å ta over. Du kan når som helst hoppe inn i et spill som pågår, så lenge det er ledige plasser, eller starte å spille alene og håpe at noen slår seg sammen med deg etter en stund.

Dessverre er det ikke veldig mange som spiller The Scourge Project på nettet, noe som kan gjøre det vanskelig å finne medspillere som kan hjelpe deg å fortsette akkurat der du slapp sist gang du spilte kampanjeoppdrag, men hvis du får med deg en venn på laget, eller organiserer noe med andre spillere, bør det gå rimelig greit å komme gjennom kampanjen i samarbeidsmodus.

Du har noen spesialegenskaper. Ikke så mye å skryte av, egentlig.

Allierte med baktanker?

Hvis du velger å spille The Scourge Project alene, får du tre datastyrte «kompiser» med på laget. Problemet er bare at de er usedvanlig dumme. Og da tenker jeg ikke bare på rene «bugs», hvor de velger å gå helt feil vei, for så å bare sette seg fast og nekte å komme etter deg, men også på oppførselen deres generelt. De er for eksempel veldig glade i å løpe rett inn i fiendens skuddlinje. Og når de gjør det, og blir liggende skadet, vil ingen av kompanjongene deres så mye som vurdere å hjelpe dem. Det gjør de nemlig aldri – de er flinke til å hjelpe deg når du skades, men de vil aldri løfte en finger for hverandre.

Dermed blir det du som må ut i faresonen for å hjelpe, fordi hvis en skadd medsoldat ligger lenge nok vil han eller hun dø. Det betyr «game over», også for deg. Men det å bevege seg ut i faresonen resulterer som oftest i at også du dør. Dermed drepes du av medspillernes dumhet, og det er rett og slett bare utrolig irriterende. Jeg tør garantere at halvparten av gangene du dør hvis du spiller alene, vil det være som resultat av et eller annet dumt dine såkalte allierte har gjort, og det skulle ikke forundre meg om hele greia er en AI-konspirasjon mot menneskespilleren.

Utviklerne har heller ikke vært særlig snille i forhold til lagrepunkt. Ofte går det veldig lang tid mellom hver gang spillet autolagrer, og resultatet er at du må spille mye om igjen når du dør. Ofte må du også se de samme filmsekvensene om og om igjen, noe som raskt kan bli irriterende. Det går selvsagt ikke an å lagre spillet selv, så her er du avhengig av spilldesignernes nåde. Ved flere anledninger ble jeg så irritert over å måtte starte en lang sekvens på nytt at jeg avsluttet spillet i ergrelse.

Mye grått.

Dette gjelder forresten også i flerspiller. Det er litt lettere å akseptere nederlag når man tross alt har klart å gjøre sitt beste i stedet for å måtte sitte barnevakt for dataspillerne, men det blir likevel litt irriterende når man må spille samme vanskelige og lange sekvens flere ganger.

Du kan forresten spille i «action»-modus. Da er du alene mot fienden, og på visse områder er dette faktisk lettere enn å ha med seg tre datatufser, da du kun har deg selv å bry deg om. Ulempen er at det samme gjelder fienden, som kun trenger å fokusere på ett mål. Og selv om dine allierte skaper mye trøbbel er de i alle fall greie å ha når du blir skadd, og må gjenopplives. I «action»-modus har du ikke denne muligheten, og dermed blir spillet totalt sett mye vanskeligere. Et greit tillegg for de flinkeste, med andre ord, men ikke en god løsning på problematikken rundt de alliertes svake intelligens.

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden