ANMELDELSE: Tropico 3
Anmeldelse

Tropico 3

Viva el presidente

Tropico 3 er flott underholdning for de av oss som er litt maktsyke.

Det er ikke lett å være statsleder. Spesielt ikke om landet du hersker over har en ikke-eksisterende økonomi, en gjeng opprørere i jungelen, et helsevesen bestående av én doktor og russiske krigsskip utenfor kysten, klare til å invadere på kommando fra Kreml. Tro meg, jeg snakker av erfaring.

Fint skip.
Fint skip.

Dress og sigar

Tropico 3 er et strategispill som lar deg leke Fidel Castro, Eva Peron eller Augusto Pinochét. Her får du, som fersk «el presidente», kontroll over en karibisk øynasjon. Nå må du forsøke å oppfylle innbyggernes behov, samtidig som du prøver å holde stormaktene fornøyde. Spillet fungerer som en blanding av bybyggerspill og «Tycoon»-spill, med politiske elementer. I tillegg til å bygge infrastruktur og bygninger kan du gjøre politiske vedtak, og må sørge for å holde deg ved makten (som demokrat eller tyrann).

Du begynner med å velge en president eller lage din egen, og valgene du gjør er viktige. Presidenten din får nemlig både positive og negative egenskaper som blant annet påvirker hvordan han eller hun oppfattes. Min person, en gammel krigshelt som liker å kle seg i admiraluniform og røyke pipe, er for eksempel ubestikkelig og verdensvant – men også en skjørtejeger og gnier. Kombinasjonen gjør ham populær hos de fleste, unntatt intelligente kvinner, samtidig som han ikke kan være korrupt eller gi høye lønninger.

I det du starter har du sannsynligvis ikke særlig mye å rutte med, og nasjonen din er veldig begrenset. Du har sannsynligvis en gård eller to som produserer mat, en havn, et presidentpalass, samt en gruppe byggere og en gruppe bærere. Størstedelen av folket ditt bor i elendige skur, men du har kanskje en og annen boligblokk også. Fra dette utgangspunktet kan du ta nasjonen din i akkurat den retningen du ønsker selv, men det lønner seg å lytte til innbyggerne dine også.

Turistattraksjon.
Turistattraksjon.

Tropicos innbyggere er nemlig en variert gjeng, alle med ulike ideer om hvordan nasjonen bør utvikles. De religiøse vil klage om de ikke får kirker, nasjonalistene vil klage om innvandringspolitikken din er for snill, de liberale vil klage om militærvesenet er for omfattende, og militaristene vil klage om det er for lite. Om arbeidsløsheten er stor eller helsevesenet ditt suger, vil alle klage. Det å oppfylle de ulike gruppenes behov, samtidig som du sørger for å forbedre øyas økonomi, kan være en vanskelig jobb.

Inntektene dine kommer i stor grad fra eksport. Du kan dyrke ting som tobakk, frukt, kakao og kaffe, og sende det avgårde til fjerne land, for gode penger. Du kan også foredle varene selv, om du har det som skal til, og tjene enda mer. Gruvedrift og oljeutvinning er også mulig. Ulempen er at alt dette krever arbeidstakere, som igjen krever mat og infrastruktur. Du tjener kanskje mest på å dyrke tobakk i stedet for korn, men om folket sulter hjelper ikke penger så mye.

Turisme er også en god inntektskilde. Ved å bygge en flyplass eller en turisthavn, kan du forvandle øya til tumleplass for turister fra hele verden. Du kan bygge hoteller, suvernirbutikker, offentlige badestrender, dyrehager og mye mer. Selvsagt kan du også tjene penger på utesteder og gambling (og slike etablissementer gjør også lokalbefolkningen fornøyd). Men turister liker ikke slum og kriminalitet, så pass på.

Travelt nabolag.
Travelt nabolag.

Styring på avstand

I Tropico-spillene er du ikke noen allmektig gud, og du kan ikke bare å klaske ned bygninger og så automatisk nyte godt av dem. Alt foregår nemlig ved hjelp av innbyggerne dine, og etter som disse har fri vilje er det ikke bare bare å få ting gjort. Først må byggerne faktisk få tid til å bygge bygningen din – noe de ikke alltid har. De skal nemlig også ha fritid, sove og spise, og bare det å komme seg frem og tilbake over øya kan ta lang tid i starten. Men selv når bygningen er ferdig er den ikke operativ uten noen som kan jobbe der. Mer avanserte bygninger krever folk med høyere utdannelse, noe som også kan være en stor hindring i starten, hvor befolkningen din er både liten og uutdannet.

Resultatet er at ting tar tid. Tropico 3 er et svært langsomt spill, og jeg spilte det mest på trippel hastighet for å få ting til å flyte rimelig greit. Men det er også en god del ting du kan gjøre for å få ting til å gå raskere i seg selv. Infrastruktur bør for eksempel ikke undervurderes. Folkene dine eier ikke bil selv, men om du har garasjer på strategiske steder på øya, kan de bruke biler for transport og korte ned reiseavstandene kraftig.

Dette er veldig hendig når du, for eksempel, ønsker å ha et turistområde på en fjern strand, uten bråkete industri i nærheten, eller ønsker å lage gruver og gårder på avsidesliggende steder. Hvis folket ditt ikke har gode transportmuligheter tar det å komme seg fra sted til sted veldig lang tid, noe som ødelegger både produktiviteten og transporteffektiviteten. Det beste hintet du som nybegynner kan få er med andre ord å ikke undervurdere verdien av garasjer og god infrastruktur.

Grunnen til at jeg understreker dette er at spillet godt kunne vært flinkere til å tilby slik informasjon selv. Du får mengder av informasjon i Tropico 3, i form av en omfattende almanakk som bugner over av statistikk, samt muligheten til å klikke på innbyggerne dine og høre deres meninger, men det kan likevel være vanskelig å vite hvorfor landet ditt fungerer dårligere enn forventet. Du kommer inn i det etter hvert, men om du ikke har erfaring fra tidligere Tropico-spill kan læringskurven være litt brattere enn den burde være.

Mye å tenke på

Når du først har kontroll, er det temmelig moro som å leke «el presidente». Det er alltid hundre ting å tenke på, så selv om tiden går sakte har du mye å gjøre. Det nytter ikke å gjøre alt på en gang – det har du verken arbeidskraft eller økonomi til, så her må det prioriteres. Skal du, for eksempel, forsøke å lokke en utenlandsk lege til øya, eller skal du investere pengene i utdanningssystemet, slik at du etter hvert kan få lokale leger? Og hva med de som blir syke i mellomtiden? Det er alltid noe å gruble på.

Hovedstaden.
Hovedstaden.

Det er dilemmaer som dette som gjør spillet så interessant, og dermed også underholdende. Spillet er formelig spekket av valg som må tas, fra plassbruk (skal du utvide byen over gode jordbruksarealer?) til utenrikspolitikk (skal du alliere deg med USA eller Sovjet, eller forsøke å være nøytral?). Underveis skjer det også «tilfeldige» hendelser som du må ta stilling til, og valgene du gjør her kan også påvirke nasjonen din eller respekten ulike grupper har for deg. Hva om amerikanerne tilbyr seg å betale for et kraftverk – skal du ta i mot gaven, eller frykter du skjulte motiver?

Med sin blanding av økonomisk styring, bybygging og politikk er Tropico 3 også en ganske unik strategispillopplevelse, i alle fall om man ser bort fra forgjengerne. Spillet burde appellere både til de som liker å bygge byer i SimCity og de som liker spill som Theme Park og Railroad Tycoon, noe som kanskje ikke er så overraskende med tanke på at originalen kom fra skaperne av Railroad Tycoon 2, og kjørte på samme spillmotor. Tropico 3 er forøvrig svært trofast mot originalspillet, på tross av at det er laget av helt andre utviklere. Hvis gode, gamle PopTop hadde laget Tropico 3 selv, med dagens teknologi, tror jeg det hadde vært veldig likt dette spillet.

Apropos dagens teknologi; Tropico 3 ser ikke bare svært lekkert ut, men det har også et veldig autentisk preg over seg. Øyene du får spille på ser ut som ekte tropeøyer, og byene du lager virker også ekte. Jeg har riktignok aldri besøkt karibiske øynasjoner som Cuba eller Jamaica, men Tropico 3 ligger veldig tett opp mot bildet jeg har av disse stedene i virkeligheten. Detaljnivået er også svært høyt, og du kan zoome helt ned på gatenivå for å oppleve byen din fra innbyggernes ståsted. Det eneste jeg savner er mer variasjon i forhold til bygninger av den typen du har flere av i byen din.

Ferieparadis?
Ferieparadis?

Jeg hadde også tenkt å skrive noe om lydeffektene, men det slår meg at jeg ikke husker særlig mye av dem. Saken er nemlig at musikken overskygger alt annet på lydsiden. De latinamerikanske rytmene i dette spillet gjør meg rett og slett glad, og jeg tror faktisk Tropico 3 har et av årets absolutt beste musikkspor. Bare husk å skru av den irriterende radiokommentatoren som dukker opp ved jevne mellomrom. Han prøver hardt å være morsom, men lykkes svært sjeldent.

Brå slutt på avhengigheten

Tropico 3 hektet meg som få andre strategispill har gjort i år, med unntak av Anno 1404. Men så, etter nærmere 20 timer, var det helt slutt. Fra å være totalt avhengig kunne jeg plutselig ikke tenke meg å klikke på spillets skrivebordsikon engang.

I lengden har spillet nemlig det problemet at når du har funnet en god strategi, bruker du den hver gang. Det må selvsagt noen justeringer til, avhengig av hva slags ressurser du har til rådighet, hva målet for oppdraget ditt er og hvordan øya du skal herske over faktisk ser ut, men det grunnleggende i oppskriften er den samme hver gang. Og dermed kommer det uungåelige punktet hvor du føler at du har oppnådd det meste av hva spillet kan by på, og ikke kan tenke deg å starte hele greia på nytt på en annen øy for å gjøre det samme igjen.

Katedraler gjør de religiøse glade.
Katedraler gjør de religiøse glade.

Men det gjør egentlig ikke noe. Jeg er lei av Tropico 3 nå, men jeg hadde en utrolig flott tid sammen med spillet før det skjedde. Og jeg kommer utvilsomt til å spille det igjen en eller annen gang, med ny vigør. Så jeg har faktisk ingen grunn til å klage. Hvor lang tid det tar deg å komme til dette punktet tør jeg ikke spekulere i, men jeg er overbevist om at du vil få massevis av god underholdning for pengene, og det er det viktigste. Det er jo også et godt tegn at det fortsatt er massevis av innhold igjen i spillet, så om jeg blir hektet igjen i 2012 slipper jeg fortsatt å gå tilbake til øyene jeg allerede har kolonisert.

Konklusjon

Alt i alt er Tropico 3 et strategispill jeg varmt vil anbefale. Det er usedvanlig vanedannende, og byr på en intelligent og spennende blanding av bybygging og politikk. Erfarne Tropico-veteraner vil finne et spill som har alle forgjengernes styrker og flere flotte nyheter, mens nye spillere vil finne et dypt og velprodusert strategispill som ikke minner alt for mye om andre spill på markedet i dag (rent bortsett fra at forgjengerne nylig ble lansert i en samlepakke, selvsagt). Det hele toppes av utrolig lekker grafikk og et lykkelig latinamerikansk lydspor som inspirerer deg til å synge og danse i kontorstolen. «Saksofon!»

Tropico 3 er i salg for PC (testet) og Xbox 360. Vi har vurdert Steam Special Edition, som inneholder noen ekstra kart og litt annet dilldall. Ingen av disse tingene er viktige nok til at karakteren ville vært annerledes om de ikke var med.

Kommentarer (10)

Forsiden akkurat nå

Til toppen