Anmeldelse

Arx Fatalis

Arx Fatalis er navnet på et ferskt rollespill fra debutantene Arkane Studios. Det har vært et begivenhetsrikt år for rollespillerne blant oss, med kvalitetstitler som Morrowind og Neverwinter Nights å fråtse i. Arx er her for å hive mer ved på bålet. Det er igjen tid for å tre fram i fakkellyset.

Side 1
Side 2
Side 3

Lysfest og lydgalla
En del av gleden med å spille dette spillet, kommer av hvor bra det hele ser ut. Bump-mappede, høyoppløselige teksturer sørger for stor detaljrikdom, mens lyssettingen maner fram ord som vakker og estetisk. Jeg tør påstå at Arx har tidenes flotteste flammer. Levende lys, fakler og bål kan tennes og slukkes med magiske formularer, og lyser opp rommene. Dessverre kaster ikke objekter og vesener i spillverdenen skygge, men det hindrer ikke lyssettingen i å være spillets virkelige stjerne. Ellers er spillets miljøer godt varierte arkitekturmessig. Mang en gang måtte jeg stoppe opp av ren undring for å beskue et flott byggverk. Jeg bet meg også merke i utformingen av huler og grotter, som er organisk og uten skarpe kanter; realistisk og god, med andre ord.

Animasjonen i spillet er også kompetent utført. Den lider imidlertid av at karakterene ikke alltid forholder seg fysisk riktig til omgivelsene. De kan snu på femøringen, uten at beina henger med. Er det trangt, kan det endatil hende de henger seg opp i deg, og ikke kommer forbi. Bortsett fra disse småfeilene, beveger det meste seg godt. Vaktene lunter av gårde med en mutt mine, og edderkoppene kravler og kryper skremmende realistisk. Underholdende er det også å studere en goblin bedrive diverse obskøne kroppsaktiviteter. Arx' lydbilde utfyller det visuelle på en svært god måte. Musikk brukes ikke så mye, men det blir aldri helt stille heller. Stadig høres en susing, en dur, eller et langtrukkent sukk i bakgrunnen. Lydeffektene er også gode, og alt fra å steke fisk til å dirke låser høres ut som det skal. Frosker kvekker, rotter tasser og vann surkler. Lyden av dine fottrinn varierer avhengig av hva slags rustning du bærer, og hvor høy poengsum du har i kategorien "sniking". Og sjelden har vel kasting av besvergelser hørt så djevelsk okkult ut som det gjør her. Legg til en god porsjon akustikk og ekko, hvis du har et lydkort med EAX-støtte, og du får et spill som aldri kjeder deg lydmessig.

Utforske, slakte eller forbanne?
Etter spilldemoen som kom i april, er det gjort en del mindre endringer i grensesnittet. Fortsatt er det delt i to: en utforskermodus, og en modus for bruk av gjenstander, inventar, kart og journal. Du bytter fortsatt mellom dem med høyre musetast, og etter litt tilvenning er dette et godt system å spille med, men nå er det også blitt mulig å bruke gjenstander i spillverdenen uten å skifte til inventarmodus, og det er blitt mulig å kikke rundt seg uten å benytte utforskermodus. Det er også lagt til et pent sikte midt på skjermen, kanskje spesielt med tanke på bruk av magiske prosjektiler. Alt i alt er grensesnittet blitt mer fleksibelt, men det krever fortsatt litt tilvenning.

En enkel opplæring i begynnelsen av spillet hjelper deg i gang. Systemet for kasting av besvergelser er heldigvis ikke forandret. Mens du holder inne en tast, må du "tegne" to eller flere symboler foran deg for å forløse magien. Før du kan benytte et symbol, må du først ha funnet runesteinen som hører til. De to første steinene du finner, står for "å skape" og "ild". Ved å kombinere disse kan du tenne på fakler og lys i spillverdenen. Det finnes noen hemmelige sammensetninger også, som du må finne fram til selv. Det å gjøre noen håndbevegelser med symboler, føles helt klart mer instinktivt og magisk enn simpelthen å trykke på et ikon. I kampens hete kan det imidlertid være litt omstendelig. Av den grunn er det også mulig å "forhåndskaste" opp til tre besvergelser, for siden å benytte dem med et tastetrykk. Men tro meg, magisystemet er så godt at forhåndskasting blir et tilbakesteg i spillglede.

Kampene er relativt avhengige av raske reaksjoner. Am Shaegars valgte egenskaper får naturligvis uttelling i kampene, men taktikken du velger å bruke er også avgjørende for utfallet. Det er ikke mulig å blokke eller parere et angrep, så det er desto viktigere å lære seg når og hvordan man bør vike unna. For å få maksimalt ut av et slag, må du først holde museknappen inne i noen sekunder, noe som fører til en stadig veksling mellom angrep og tilbaketrekning. Bueskyting krever tilsvarende noen sekunder for maksimal presisjon. Dette er selvsagt ikke noe direkte komplisert system, men det fungerer. Kampene er utfordrende og spennende, og bidrar til enda mer variasjon. Det er forøvrig også en stor fordel å angripe før fienden er blitt klar over ditt nærvær, om mulig.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden