Anmeldelse

Athens 2004

Bare det å delta i de olympiske leker (OL) er en ære for en idrettsutøver. Kun de ypperste innen samtlige grener er representert når åpningsseremonien går av stabelen – denne gangen i Athen. Skulle man mot formodning ikke være blant disse kan Athens 2004 være et alternativ.

Side 1
Side 2

Tømmermenn
Grafikken i sportsspill er generelt kommet på et ganske så høyt nivå per dags dato. Derfor var det med en viss forundring jeg noterte at karakterenes bevegelser til tider er alt annet enn overbevisende. I enkelte grener oppfører karakterene seg faktisk så dårlig at det ser ut som de er lagd av tømmer. I tillegg til at det selvsagt ser håpløst ut, trekker det også ned på spillbarheten. I flere av øvelsene er man faktisk svært så avhengig av å se nøyaktig hvor karakteren befinner seg i forsøket for å beregne videre bevegelser. Dermed stiger både irritasjonsbarometeret og vanskelighetsgraden flere kulestøt høyere. Men til tross for tidvis dårlige bevegelser, har Athens et ganske pent utseende. Det som derimot er litt gledelig med grafikken i Athens 2004, er tilskuerne. De er noe av det bedre jeg har sett i et sportsspill til PlayStation 2. Til tross for at det bare er bakgrunnsdetaljer hjelper de i flere tilfeller med å heve opplevelsen av å virkelig være tilstede på en OL-arena.

Lydmessig er spillet en forglemmelig opplevelse. Musikken er repeterende og ensformig, og forekommer så godt som bare i spillets menyer. I utgangspunktet skal spillet ha ros for å implementert flere språk, deriblant norsk. Dette gjør at en får oppleve norsk kommentering mens man utfører de ulike øvelsene. Det som dessverre er tilfellet med denne kommentatoren, er at han har ordforråd på linje med en døvstum orangutang. Et snevert repertoar med kommentarer blir gjentatt (ofte helt malplassert) i det endeløse, til spillerens store forergrelse. Selv når man leder soleklart i enkelte øvelser kan kommentatoren like gjerne få seg til å utstøte negative kommentarer i fleng. Dette aspektet burde utvilsomt utviklerne kuttet helt ut når det ikke er bedre enn det er. Ellers inneholder spillet den nærmest standardiserte bunken med lydeffekter som stønn og skrik. Med andre ord – ingenting utenom det sedvanlige.

Flerspillerdelen av Athens 2004 er moduset som virkelig har potensialet til å underholde spillerne lenge. For i et så resultatorientert spill som Athens 2004 er det ingenting så spennende som å konkurrere mot medmennesker. Derfor er det veldig beklagelig at dette ikke lar seg gjøre over Internett. Muligheten for å avholde OL online, med spillere fra hele verden, hadde utvilsomt hevet dette moduset betraktelig. I Athens 2004 kan man enten spille vanlig flerspiller med opptil fire spillere, eller et spesielt "Party"-modus, som lar deg utføre øvelsene ved hjelp av en såkalt dansematte. Men la deg ikke lure - flerspillerdelen inneholder ikke særlig andre elementer enn enspillerdelen.

Konklusjon
Athens 2004 er på det beste en underholdende opplevelse. Dessverre gjelder dette kun for deler av den totale spilltiden. Den totale opplevelsen varierer fra det gode til det grusomme, og blir samlet en litt under middelmådig spillopplevelse. Kontrollene har både positive og negative sider, mens spillets vanskelighetsgrad er bortimot talentløst. Flerspillerdelen er den enkeltdelen av spillet som virkelig har en garantert underholdningsverdi – til tross for mangelen av Internett-spilling. Alt annet bærer til en viss grad preg av å være hastarbeid – mangelen på dybde og variasjon er klare eksempler på dette. Skulle man likevel være uhyre desperat etter et sportsspill av denne typen, eller at man rett og slett ikke kan vente til de virkelig lekene kommer i gang i Athen, kan dette fungere som tidsfordriv for deg. Ikke forvent deg mer enn som så. Jeg for min del legger Athens 2004 i bunken av spill som jeg neppe tar opp igjen på en stund.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden