Beyond Good & Evil

Hovedmannen bak Beyond Good & Evil, Michel Ancel, er tidligere kjent fra suksesspillene om Rayman. Spillsjangeren denne gangen er imidlertid langt tettere opp til en ren eventyrsjanger, hvor de plattformiske elementene er spilt utover sidelinjen og har sin fulle hyre med å blande saft. Utformingen av spillet er spesiell og sørger for å plassere deg pent og pyntelig i eventyrverdenen. Skjermformatet er utelukkende et Letterbox-format, alá det man ser på kino. Et enkelt grep som dette, som i bunn og grunn kun er en svart stripe øverst og nederst på skjermen, gjør at assosiasjonene til å befinne seg i en film, et eventyr, øyeblikkelig vekkes til live. Du kastes direkte ut i handlingen etter en kort introsekvens og undertegnede må ærlig talt innrømme at han ikke engang var klar over at introsekvensen var over. Intens handling fra første stund kom som et desidert overraskelsesmoment og sørget for at det ble spilling på rene instinkter de første minuttene. For en herlig, sitrende følelse av å ikke være forberedt!

Finurlige filmtriks
Filmfølelsen satte også sine klare preg på traileren til spillet, langt mer filmorientert og trailersk enn de fleste andre produktpresentasjoner. Konseptet om at man styrer en skuespiller i en større hollywoodproduksjon bygges ytterligere opp av at spillet til tider kan gå over i sakte film. Alle bevegelser, alle sanseinntrykk og den generelle stemningen dras ned på et mikrotidsnivå hvor kun dine egne tanker suser forbi i en rivende fart. Dessverre er det her den første svakheten slår meg i ansiktet som et strykejern på et loppemarked. Spillet låser seg i saktefilm-modus. Kameraet står med fokus låst på en imaginær fiende som spillet har en viss mistanke om at befinner seg der. Beklagligvis gjør ikke fienden det - og spillet har gode planer om å forbli i sakte film modus en god stund til. Med kameraet låst i en posisjon begynner frustrasjonen å krype ut av ørene og manifestere seg i resten av kroppen. Jeg kan fint løpe ut av skjermbildet, men hva hjelper vel det så lenge kameraet ikke følger etter? Og det hele foregår i sakte film. Så utrolig sakte film.

Ingenting annet å gjøre for undertegnede enn å resette sin etter hvert prøvede PlayStation 2 og laste inn siste lagrede posisjon fra minnekortet. Dette skal ikke skje i et konsollspill! Heldigvis er det mange manuelle lagringspunkt plassert i grei avstand rundt på de ulike lokasjonene, så benytt muligheten til å lagre mens du kan.

Spillet i seg selv klarer å engasjere spilleren og samtidig sørge for å presentere det hele som en historie og en fortelling man kan relatere seg til. Karakterene som utgjør miljøet er varierte og absolutt på par med hva man kan forvente i et spill i dag. De av karakterene du stifter et nærmere bekjentskap med etter hvert som plottet utvikler seg og historien fortelles, portretteres på en humoristisk og beskrivende måte. Personligheten til de involverte kommer gradvis fram igjennom hva de sier og hvordan de oppfører seg. Jeg skal være villig til å gi begge tomler opp for utførelsen på dette området.

Pene piksler
Utseendemessig kvalifiserer Beyond Good & Evil seg til en hederlig posisjon. Transportasjonen foregår hovedsaklig med en underlig avart av en luftputebåt, seilende på store, blanke vannoverflater. Både på disse åpne flatene og i de trangere rommene er detaljnivået meget høyt og bidrar i stor grad til at spillet får et visst realistisk preg. Objekter og fremmedlegemer ser i korte trekk pene ut, både før og etter at din ødeleggende stav har svaiet over landskapet. Variasjonen på monstrene og de mer regulære innvånerene i vår lokale verden er stor og sprer seg i alle mulige retninger. Fra enkelte små rotter til store hybridskapelser av verste skrekkfilmart bør det være noe som kan overraske selv de mest rutinerte spillerene i blant oss. Et viktig poeng som må nevnes i denne sammenhengen er også at ikke alle dyrene som befinner seg i spillet er onde skapninger. Mange er bare en del av den naturlige faunaen som fyller planetens kriker og kroker. I løpet av spillets gang vil du på spesialoppdrag fra et forskningssenter også fotografere flest mulig av artene i den nevnte faunaen, bilder som gir avkastning direkte og sørger for at den ellers slunkne pengebingen får sårt tiltrengte bidrag.

Spillet har selvfølgelig også blitt krydret med små avbrudd fra den vanlige stilen med endeløs løping i ring for å løse et utall småoppgaver. I tillegg til nevnte fotografering av fauna, er det også duket for båtløp, sniking blant roboter i stor stil og perlesanking for viderekomne. Snikekonseptet sniker seg inn i en stadig større andel av spillene som gis ut, ofte til blandet kritikk. I Beyond Good & Evil fungerer det hele greit nok, men det ligger selvfølgelig langt unna nivået man har i spill som Metal Gear Solid. Vaktene er for dumme til at det blir et spennende element i seg selv og det hele koker stort sett ned til intervalløping. De bryr seg ikke så veldig mye om lyd eller lys, samtidig som de gjerne glemmer alt de har sett raskere enn en som har havnet i klammeri med den italienske mafiaen.

Lystige luftputeeventyr
Nevnte luftputebåt kan selvfølgelig oppgraderes, både med større kanon og større motor, samt et mindre utvalg fra framtidens båtteknologi. For å kunne få din daglige dose med ny teknologi må du samle inn et utall perler, som er eneste gangbare valuta hos oppgraderingssjappa. Disse perlene snubler du over på tilfeldige lokasjoner rundt på brettene eller som belønning for et godt utført oppdrag.

Musikken som strømmer ut fra høyttalerene under eventyrets gang er så god at man faktisk legger merke til den som et eget element av spillet. Samtidig brukes også musikken som et virkemiddel for å skape de stemningene man er ute etter, mye på samme måte som det vi er vant med fra film. Denne koblingen mot filmverdenens virkemidler fungerer i det store og hele meget bra, og sørger samtidig for at vi blir involvert i historien på en måte som få andre spill kan skilte med.

Teknisk sett er du låst til predefinerte områder i selve utførelsen av spillet. Som tidligere nevnt er ikke Beyond Good & Evil noe plattformspill, så dersom din store lidelse er å planlegge akkurat når du skal hoppe fra kant til kant, er nok ikke dette spillet for deg. Til tider følte jeg meg litt som i de gamle Dragon's Lair-spillene, der man følger en tegneseriehistorie ved å gjøre ulike handlinger på gitte steder. Slik er det også i Beyond Good & Evil, rekkefølgen er gitt og man må følge den forhåndsdefinerte historien. Dette gir deg som spiller liten valgmulighet, men tillater samtidig at utviklerene kan gjøre langt mer ut av historien enn i andre spill hvor oppdragene er mer selvstendige eller ikke har en historie som følger oss hele veien.

Teknisk trøbbel
Svakhetene til Beyond Good & Evil er ikke spesielt tydelige og spillet gir inntrykk av å være godt planlagt og designet. Problemet er bare at svakhetene er ganske alvorlige i en ren teknisk sammenheng. I tillegg til at spillet til tider kan låse seg i sakte film, opplevde jeg også at dødssekvensen plutselig gikk i en uendelig løkke uten at spillet reagerte på håndkontrolleren. I begge disse tilfellene endte det opp med en fysisk restart av konsollen og innlasting av sist lagrede posisjon som eneste løsning. Ettersom spillet bygger på predefinerte områder man kan bevege seg på, kan det oppstå enkelte situasjoner hvor man klarer å komme seg utenfor disse grensene. Undertegnede kunne plutselig løpe rundt på bunnen av det som skulle være et hav, men nå kun på enorme, beige overflater. I samme stil som ved de to andre problemene var det også her lite man kunne gjøre for å komme seg inn i spillet igjen. På tide å reise seg opp og vandre bort til konsollen nok en gang.

Konklusjon
De enkelte tekniske problemene ødelegger en del av opplevelsen som dette spillet ellers bidrar med. Det er få ting som er mer frustrerende enn at konsollspill plutselig låser seg, spesielt med tanke på hvor bortskjemt vi har blitt på området (og det skulle strengt tatt bare mangle). Historien er fascinerende, selv om den selvfølgelig har vært hørt tusen ganger tidligere. Karakterdesignet er godt og har blitt gjennomført på en flott måte. Selv om både historie og karakterer ikke nødvendigvis står fram som unike, er det langt fra noen utradert klisjefølelse vi sitter igjen med. Med et snev av humor og en tilnærmet parodi på en superhelt, sitter vi igjen med et orginalt og morsomt eventyr. Lengden på spillet er kanskje det største ikke-tekniske problemet. I løpet av to-tre kvelder har du etter all sannsynlighet kommet deg igjennom hele historien. Når alt er over kommer imidlertid savnet etter at det gjerne skulle ha vært noe mer, mye fordi det enkelt og greit er morsomt å tilbringe tid foran skjermen med disse personene. Og det er kanskje det viktigste?

Beyond Good & Evil

PS2
Slippdato: 14. november 2003
Sjanger: Action, Eventyr
Utvikler: Ubisoft Montpellier
Utgiver: Ubisoft

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen