Blogg

Rollespillenes utvikling i bloggform

Spillavhengighet kan føre til massevis av herlig lesestoff.

I går lenket jeg til en spennende spilldagbok fra strategispillet War in the East. I dag tenkte jeg å følge opp med en lenke til en annen skribent som har gitt meg mye godt lesestoff. Han kaller seg rett og slett bare CRPG Addict, og han har ett enkelt mål:

Å spille alle rollespillene noensinne lansert for PC.

Ja, det er fryktelig ambisiøst, og nei, det er egentlig ikke så veldig sannsynlig at han noen gang kommer til å fullføre prosjektet sitt. Men bloggen hans handler om veien, ikke målet, og han har allerede kommet mye lengre enn skeptiske røster i rollespillmiljøet hadde trodd på forhånd.

Jeg koste meg nylig med deg klassiske Westwood-rollespillet Lands of Lore.

Fremgangsmåten hans er enkel: Han spiller alle spillene i minst seks timer. På den måten får han rikelig med tid for å finne ut om han liker et spill nok til å prøve å fullføre det eller ikke. Målet er å gi hvert eneste spill så mye oppmerksomhet som mulig, men hvis det er et spill han ikke kan fordra spiller han det kun i de seks timene før han går videre. Underveis skriver han poster om spillene og erfaringene han gjør seg med dem.

Ikke bare er bloggen hans et glimrende sted å lære mer om rollespillenes tidlige utvikling, men den annonyme rollespilloholikeren har faktisk veldig mye vettugt å si om spill og spilldesign.

Det eneste som er litt synd er at han kun spiller spill som kom ut til PC (og med det mener han MS-DOS og Windows). Ikke bare betyr det at han opplever noen av spillene fra sin dårligste side, etter som de IBM-kompatible PC-ene var langt fra noen heftig spillplattform på åttitallet, men det betyr også at han må hoppe over en rekke viktige rollespill som aldri kom til PC (men i stedet kom til plattformer som Commodore 64, Amiga og Mac). Det er imidlertid forståelig at han velger å begrense seg; prosjektet er jo ambisiøst nok som det er.

Bloggen hans finner du her, og jeg vil faktisk anbefale at du starter helt på begynnelsen og leser hele greia som om det skulle vært en bok. En temmelig god bok, faktisk.

Siste fra forsiden