Anmeldelse

Call of Duty: Black Ops

Uoriginal moro

Black Ops er mye moro for penga, men prikken over i-en mangler.

1: First page
2: New page

Sammen skal vi krige

Som var tilfellet med Modern Warfare 2, er det tilfellet med Black Ops. Og vil antageligvis også være tilfellet med det neste Call of Duty. Selv om enkeltspiller-biten selvsagt er en viktig del av spillet, kan det ikke benektes at det er flerspilleren folk flest har ventet på. Heldigvis har ikke ventetiden vært forgjeves – dette er grisemoro.

Joda, man får fly litt.

I likhet med enkeltspilleren er også flerspilleren svært identisk Modern Warfare 2. Foruten åpenbare ting som våpen og brett, er den største forskjellen innføringen av såkalte COD-points. Ideen er at man skal slippe å “grinde” poeng for å låse opp utstyr man aldri vil bruke, men i stedet kun bruke poeng på utstyr og våpen man faktisk vil ha. Og det hele fungerer svært godt; undertegnende har for eksempel en forkjærlighet for lyddempende våpen. Og takket være COD-points kunne jeg umiddelbart utstyre favorittbørsa med lyddemper, i stedet for å først låse opp både rødpunktsikte, acog-sikte og så videre.

J**** heldiggris.

Men det er ikke bare utstyr som kan kjøpes ved hjelp av COD-points, i tillegg kommer også såkalte våpen-klistremerker og personlig kamuflasje. Uten at det påvirker spillet i seg selv, gjør det hele opplevelsen litt ekstra personlig.

Om noe negativt skal sies om flerspilleren er det at ikke alle brettene føles like gjennomtenkte, enkelte av de føles litt for store i forhold til maks antall spillere – og ergo kan tempoet ofte dabbe av litt. Dessverre er det også noe teknisk rusk, såkalt "lag" inntreffer dessverre med alt for hyppig frekvens. Og "lag" kan som kjent ødelegge selv det beste spill.

Velkjent skue

Hva det grafiske angår ser Black Ops ut akkurat som forventet. Greit nok, men ei noe spesielt forbi det. Detaljer er stort sett veldig forseggjorte, men helhetsinntrykket blir tidvis trukket ned av kjedelige teksturer og fargevalg.

Hyggelige omgivelser.

Misforstå meg rett når jeg sier dette, Black Ops har mange gode brett med tilhørende situasjoner, men ingen av de er helt på samme høyde som de i Black Ops’ forgjengere. Det virker rett og slett som prikken over i-en mangler. Et par hederlige unntak er det dog, spesielt så et brett som foregår i en base under vann. Kombinasjonen av stål, varsellys og fossende vann gjør det hele riktig så klaustrofobisk og herlig.

Hva lyden angår må jeg dessverre innrømme at jeg er noe skuffet. Mange av våpnene høres veldig like ut, og fjerner ergo mye av moroa med å prøve ut forskjellige sorter. Det største problemet hva lyd angår er dog at stemmer blir overdøvet alt for ofte – det skal faktisk godt gjøres å få med seg noen ting av hva som blir sagt uten undertekster i Black Ops.

Konklusjon

Les også
Anmeldelse:

Omsider er det her, Black Ops – “Årets mest avventede spill”. Et slagord jeg stiller meg litt undrende til. Black Ops er utvilsomt et godt spill, og definitivt det beste Treyarch har laget. Men jeg sitter igjen med følelse at det ikke er så mye takket være hardt arbeid, men derimot flittig bruk av kopiering. Black Ops føles mest av alt som Modern Warfare 2 i ny drakt. Nå finnes det selvsagt verre utgangspunkt, og resultatet er som sagt alt i alt godt. Men originalt er det ikke.

Er du en fan av serien har du antageligvis allerede skaffet deg Black Ops, og fornøyd med det. Lurer du derimot på om du omsider skal kikke på spillet “alle snakker om”, vil jeg heller anbefale at du først tar en kikk på eksempelvis det første Modern Warfare. Treyarch har bevist at de kan, men de er fremdeles lillebror.

1: First page
2: New page

Siste fra forsiden