Anmeldelse

Civilization VII

Civilization har aldri vært vakrere

Etter mer enn åtte år er serien endelig tilbake.

Nå snakker vi sivilisasjon.
2K

At det er over åtte år siden Civilization VI så dagens lys er vanskelig å tro, men her er vi. Med et helt nytt lag maling og noen spennende nye idéer kommer enda et innslag i den tradisjonsrike serien – men tradisjon kan også bli en litt for trygg stokk å støtte seg på.

Nå snakker vi

Civilization-serien har alltid basert seg på kampanjekart delt inn i rutenett, sivilisasjoner som ledes av de samme lederne gjennom tusener av år og av et turbasert system der du må styre forskning, kultur, konstruksjon og hærføring. Til tross for dette fungerer det egentlig på en nokså enkel måte, ved at det ene alltid leder til det neste i progresjonstreet – spørsmålet er bare hvilken vei du staker deg ut, og hva du vil fokusere på. Det er tross alt her strategien i «strategispillet» kommer inn, og Civilization VII er ikke noe unntak.

Jeg rusher alltid Colosseum!
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Vi får flere endringer og nyvinninger her, men kjenninger av serien vil nok først legge merke det helt nye kampanjekartet. Utvikler Firaxis har nemlig endelig kommet til vettet og tatt et stort skritt vekk fra den mobilspillaktige visuelle stilen i Civilization VI, og gjort dette universet uendelig mye finere å se på. For om vi snakker utstrakte byer med varierende distrikter og arkitektur, havområder og strender eller skoger og fjell, ser Civilization VII endelig ut som jeg føler at det burde.

Jo da, det bærer fortsatt preg av en viss fargerik og barnevennlig tilnærming, men ser heldigvis veldig mye mer realistisk og modent ut enn forgjengeren. Det er ikke bare heldig for øyet, men også for følelsen av at man befinner seg i et univers som tar både seg selv og spilleren litt mer seriøst.

Se så vakkert!
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Den flotte grafikken blir også ekstra engasjerende når man baner seg vei gjennom både terreng og tidsaldre. For å gå fra romertiden til middelalderen og videre gjenspeiles i alt fra byers arkitektur til underverker og hæruniformer, og er det noe jeg nyter i mine strategispill, er det flotte rustninger og kule effekter. Spennende er det også med navigerbare elver, som lar deg bevege skip der ingen før kunne tru at nokon kunne segle.

Karl den store med sin hær

En av Civilization VIIs største endringer er å finne i nettopp hærledelse og krigføring. Med den nye hærførerenheten tar serien et steg inn i mer organisert krigføring, og lar deg reise med opptil flere enheter om gangen – så lenge hærføreren er i live. En hærfører kan så «pakke ut» sine enheter rundt en fiende, og blant annet organisere samlede angrep for å knuse motstanderen på mest effektiv måte.

Det går fortsatt an å bevege individuelle enheter dit du vil, men hvis du for eksempel er i krig eller øyner deg et spesielt mål med flere enheter i sekken, er hærførere uunnværlig for både organisering og styrke.

Dette ser så mye bedre ut enn i CIV VI.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Bedre blir det av at hærførere kan tilegne seg erfaringspoeng og oppgraderinger basert på sine enheters handlinger. Dette medfører at det blir enda viktigere å reise i hærgrupper fremfor individuelle enheter, fordi Civilization VII også tar et annet stort grep; det er ikke mulig å oppgradere enhetene dine lenger. Det betyr at soldatene dine ikke tilegner seg erfaring som de gjorde før, og at egentlig alt du kan gjøre med dem utenom å krige er å slikke sårene etter kamp, eller å konstruere midlertidige fortifikasjoner.

I det store og hele ønsker jeg denne endringen velkommen. Det er et av områdene hvor Firaxis endelig ønsker å fornye krigssystemet sitt, og selv om jeg skulle ønske de hadde gått enda lenger – for eksempel ved å skape faktiske hærer som opptar flere fliser av gangen – er dette et stort steg i riktig retning.

Ny måte å bygge by

Civilization VII tar enda flere grep for å fornye opplevelsen siden sist. Som alltid vokser byene våre basert på tilgjengelig mat og produksjon, men når du nå låser opp nye byfliser, skapes det automatisk produksjon på det nye området. Du skjønner, fliser blir nå delt inn i urbane og ikke-urbane fliser, der de ikke-urbane skapes automatisk. For eksempel kan det være en hønsegård eller gruvedrift. Det sekundet du skal bygge noe mer, si et tempel, et marked eller et underverk, omgjør du flisen til et urbant strøk. Du mister sådan den «enkle» gården eller driften du hadde der, men erstatter det forhåpentligvis med noe som gagner deg i lengden.

Dette grepet er rett og slett veldig kult. Ikke bare gjør det at verdenskartet umiddelbart føles mer bebodd og organisk, men jeg er stor tilhenger av at man selv konverterer underutviklede områder. I tillegg kan ethvert urbant område huse to bygg, og avhengig av hvilken sivilisasjon du leder, kan en kombinasjon av to spesielle strukturer gi deg ekstra goder.

Hæroppgraderingen er genial.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Spesielt kult er det at bygging av mur gjøres per flis. Det vil si at du bygger mur rundt byen din rute for rute, og slik sikrer du over tid at en større og større del av sivilisasjonen din har et grunnleggende forsvar. Ikke bare er det balsam for en relativt gammel strateg, men det ser også helt fortreffelig ut.

Diplomatiske sjakktrekk

Selv om Civilization-serien for det meste handler om å bygge, utforske og krige, skal vi ikke glemme at vi befinner oss i et univers hvor vi faktisk kan samhandle med andre sivilisasjoner. Serien har aldri hatt den mest oppfinnsomme tilnærmingen til diplomatiet, men med innføringen av diplomatipoeng får vi i det minste en ny måte å spille på.

Diplomatipoeng er en ressurs vi nå bruker til å knytte tettere bånd til uavhengige stater, inngå handelsavtaler, spionere på motstanderne, og samarbeide om prosjekter som kan gagne begge land. Det er en fin måte å knytte en ressurs til internasjonale handlinger på, og gjør at man tenker seg om før man velger å inngå avtaler eller presse på med anneksjonskrav mot de mindre.

Hadde vært fint med flere muligheter her.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Samtidig stusser jeg over blant annet fredsavtaler. Enn så lenge virker det nemlig som om det eneste man kan gi fra seg eller kreve i bytte mot fred er byer, som ikke bare gjør ressurser som gull og teknologi mindre verdt, men som samtidig fjerner rollespillelementer knyttet til internasjonale avtaler. Sådan er nok diplomatiet det eneste stedet i Civilization VII hvor moderniserings- og innovasjonsprosessen ikke har lykkes så mye som jeg skulle ønsket, selv om diplomatiet som nevnt aldri har vært seriens sterke side.

Tiden går

Et av Civilization-seriens viktigste sider er at man fører en sivilisasjon fra tidlig i historien frem til moderne og nær fremtid. Tradisjonelt sett gjøres dette ved at man tar seg forbi en rekke æraer, men nå kuttes dette ned fra åtte i forrige spill, til tre i denne omgang. Tanken er nok at man skal oppleve en følelse av kontinuitet, samtidig som Firaxis tenker at man vil bli bedre kjent med deres nye tilleggssystem, noe de nærmest garantert har kopiert fra Sega-utfordreren Humankind.

Revolusjonære Napoleon leder Abbasid-kalifatet? Hmmm...
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Nå kan du nemlig begynne som én sivilisasjon, men bytte til å lede noen andre. For eksempel kan du begynne som Roma i antikken, så bli til Normannerne i oppdagelsestiden og så bli til Det franske riket i den moderne tiden. Sivilisasjonenes styrker og svakheter endrer på seg, men du tar med deg underverkene og får bonuser i neste periode basert på din ytelse i forrige.

Avhengig av en rekke andre faktorer er det også mulig å skape alternative stater, slik at du aldri trenger å følge den samme utviklingen. Lederen forblir derimot den samme, som kan føles litt rart, og jeg skulle ønske at vi kunne se lederen i nye klær avhengig av perioden vi befant oss i. For når det gir mening at Napoleon leder et moderne Frankrike, ser det liksom litt rart ut av Karl den Store dukker opp i middelalderantrekket sitt. Men når alt er sagt og gjort er jo det en Civilization-tradisjon også.

Teknologi- og kulturinnovasjon er alltid viktig.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Jeg mener Humankind gjorde systemet med bytting av sivilisasjoner mye bedre enn Civilization VII. Det føltes som en integral og dynamisk del av Humankind, som at spillet var bygget rundt det at du med jevne mellomrom gikk fra epoke til epoke og valgte en arvtagerkultur som passet for deg. Civilization VIIs system føles ikke like fokusert på dette området, og selv om jeg synes muligheten er spennende, savner jeg for så vidt valget om å rett og slett forbli sivilisasjonen vi startet som også.

Konklusjon

Civilization VII skal få ros for å faktisk forsøke å fornye flere av kjernesystemene sine. Om vi snakker en helt ny måte å kontrollere hærer og forbedre dem på; en ny tilnærming til bybygging og oppgradering; et flott nytt kart med en passende visuell stil; og en ny måte å bevege seg gjennom tidene på. Civilization VII har definitivt gjennomgått en moderniseringsprosess uten like siden forrige utgivelse.

For det meste er endringene gode, og sammenligner vi med forgjengeren utgjør Civilization VII en mye mer attraktiv pakke. Systemene funker så å si fra dag én (jeg har opplevd en liten feil knyttet til reparasjon av en unik bygning), og jeg digger både hvordan byer nå sprer seg mer dynamisk over kartet, og hvordan hærene føles mer levende.

Ressurser kan bli fordelt på forskjellige byer, og gir tilsvarende bonuser.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Der ting blir litt mer kinkig er når vi snakker epokeendringer og sivilisasjoner. For som det er nå, virker sivilisasjonsbyttet som en aldri så liten ettertanke enn en faktisk sentral del av opplevelsen. Den er ikke negativ, og det gir mening ettersom man faktisk flytter seg frem i tid, men jeg savner litt mer pomp og prakt og litt flere tydelige estetiske endringer og muligheter. For der blant annet Humankind tilbød en haug med muligheter flere ganger, er valgene per gjennomspilling færre og antallet endringer er også kuttet ned på.

Til syvende og sist er Civilization VII fortsatt Civilization som du kjenner det, men heldigvis er det blitt innovert nok til å føle at serien har tatt et steg vekk fra Civilization VI. Det representerer en ny visjon mer enn det prøver å finne opp hjulet på nytt, og for en serie som elsker tradisjoner, er jo det i det minste noe. Er du tilhenger av serien kommer du garantert til å bruke hundrevis av timer her, og forhåpentligvis vil fremtidige oppdateringer gå ut på å fordype sivilisasjonene og mekanismene rundt deres kontinuitet.

Civilization VII lanseres for PC (testet), PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One og Series X/S den 11. februar.

8
/10
Sid Meier's Civilization VII
En sterk og sårt trengt fornyelse.
Ledige stillinger

Siste fra forsiden