Sniktitt

Condemned 2: Bloodshot

Ikke for sarte sjeler

Condemned 2: Bloodshot er så mørkt og dystert at man nesten blir fysisk dårlig.

Da Xbox 360 kom til Europa i desember 2005 var Condemned: Criminal Origins en av de mindre kjente lanseringstitlene. Likevel var spillet et av de aller beste som kom på 360 den første perioden etter lansering. Ethan Thomas var interessant som hovedperson, og balansen mellom gåteløsning og action i førsteperson var god. Nå er det ikke lenge til oppfølgeren fra Monolith skal skremme oss på ny. 14. mars kommer Condemned 2: Bloodshot på Xbox 360 og PlayStation 3. Vi har imidlertid en uferdig Xbox 360-kode inne for prøvekjøring allerede nå.

Dophue og alkis

Vis større

Trailer: Condemned 2: Bloodshot

Stikkord:
  • action
  • spill
  • xbox 360
  • playstation 3
  • bloodshot
  • condemned


Ustabil

FBI-agent Ethan Thomas er helt nedkjørt etter handlingene i Criminal Origins, og vi tar over rollen til en forfyllet, arbeidsledig og psykisk ustabil mann. Uten at vi skal avsløre så mye av historien, får imidlertid Thomas nytt innpass i FBIs seriemordenhet i Bloodshot – dermed er eventyret i gang. Her skal det kjempes og tenkes om hverandre i et spill som hele tiden sørger for at du har en puls som kan høres flere meter unna. Bloodshot er spennende, intenst og nesten kvalmende ekkelt – her er det vanskelig å skille mellom fantasi og virkelighet.

Du blir tidlig kjent med det nye kampsystemet i Condemned 2. Det er mange måter du kan skade fiendene dine på. Mye av det som ligger strødd rundt på brettene kan plukkes opp og brukes, slik som rør, planker og armproteser(!). Hver gang du plukker opp et slikt våpen får du dets attributter oppgitt med det samme, slik at du kan vurdere hva som er best for deg. Både med og uten våpen må du bygge kombinasjoner for å lykkes. Her snakker vi variasjon mellom blokkering og angrep. Hvis du beregner riktig bygger du opp til et superangrep, som er langt mer dødelig.

Det er også mulig å ta hodegrep på fiender, for så å avslutte deres lusne liv på kreative måter. Her snakker vi om å kaste dem inn med hue først i TV-er, eller la dem råtne i søppelcontainere. Hvor du kan gjøre slike triks er alltid markert med en hvit hodeskalle, så det er grenser for hvor kreativ du kan være. Litt utover i spillet får du også tilgang til skytevåpen. Disse må brukes med omhu, siden du aldri kan bære mer ammunisjon enn det som finnes i selve våpenet. Haglen ble raskt en favoritt, og hodeskudd med den er herlig effektiv.

Når døden nærmer seg er det vanskelig å holde fokus.

Ekstra ammunisjon kan du finne i enkelte spesialskap på brettene, det samme gjelder førstehjelpspakker. Helsen din er delt inn i tre «bobler» med liv. Disse tømmes en og en under kamp. Når en av dem tømmes helt, er den helsen mistet – helt til du finner en ny helsepakke. Om en boble ikke tømmes fullstendig, fyller den seg selv opp igjen i perioder uten action. Når du nærmer deg døden gir det en ekkel visuell effekt som best kan beskrives som tunnellsyn. Da er det ikke lett å være oppmerksom i de mørke miljøene.

Redsel

Condemned 2 handler imidlertid ikke bare om kamp, det handler også om at du hele tiden skal være småredd. Brettdesignet er som skapt for å gi deg ubehagelige overraskelser, med mange kriker og kroker og lite lys. Jeg liker spesielt hvordan man legger inn flere lengre sekvenser som er helt rolige og actionløse. Her bygger spenningen seg opp noe enormt, før den utløses med en slemming som spretter på deg fra intet. Likevel blir det til tider litt for åpenbart hvor fiender skal dukke opp, og Condemned 2 kunne vært mindre lineært. Det er litt for mange mange blokkerte ganger og låste dører i dette spillet.

I tillegg til skrekk og gru må, tross alt, Ethan gjøre jobben sin: løse mysterier. Han er etterforsker av yrke, og får raskt de riktige verktøyene til å utføre sin gjerning. Selv om det er frivillig å utføre det meste av granskingene, synes jeg det krydrer spillet noe voldsomt at man kan kjøre gjennom det som i essensen er flere minispill. Disse roterer rundt din assistent Rosa, som du hele tiden har kontakt med over telefon. Gåtene appellerer til fornuften, og du kommer langt med logisk sans. Om du lykkes kan de faktisk endre ganske radikalt på hvordan brettene utfolder seg, noe som er svært positivt.

Ikke alle du møter på din vei er like hyggelige, selv om de smiler.

Hovedhistorien er det som gir Bloodshot kjøtt på beinet, men som i forgjengeren er det mange småting å ta seg til også. Små lydkasser er de nye duene, og disse må lokaliseres med scanneverktøyet ditt og ødelegges – de er spillets samleobjekter. Lydkassene har en sammenheng med den stadig økende kriminaliteten i skakkjørte Metro City, så du gjør samfunnet en tjeneste ved å fjerne dem. Du kan også få mer ut av opplevelsen ved å stille inn de mange TV-apparatene på brettene riktig – da får du en fin vri på historiefortellingen, og en fyldigere helhetsforståelse. På samtlige brett får du også sekundere målsetninger, dermed har du alltid noe småspennende å henge fingrene i.

Smarte slemminger

Les også
Anmeldelse: Condemned 2: Bloodshot

Fiendene i Condemned 2 er helt klart smartere enn i forrige utgave, det merker du tidlig. Hvis du møter flere på en gang vil disse som regel forsøke å samarbeide, og de angriper deg gjerne fra ulike vinkler. Fiender er også flinke til å gjemme seg bak hjørner og objekter, samtidig som de kaster rask mot deg med presisjon. Når du først er i kamp er imidlertid fiendene ganske forutsigbare i sine bevegelsesmønstre, noe som legger opp til det nevnte kampsystemet med kombinasjoner og beregning av blokkering og anrep.

Visuelt sett er det ingen tvil om at dette spillet har et mål om å være så dystert og mørkt som mulig. Dette er ikke et spill du koser det med midt på dagen, for å si det slik – Condemned 2 krever absolutt mørke for en full opplevelse. Ethans elendige lommelykt hjelper på spenningen, og ofte hører du fiendene lenge før du ser dem. Jeg er imidlertid litt skuffet over animasjonene på enkelte fiendetyper, men ellers er verdenen du ferdes i herlig detaljert og skummel.

Flammer er en av få lyskilder i dette spillet.

Den ekle stemningen underbygges i stor grad av lydbildet, som sagt hører du nemlig ofte fienden før du ser ham. Hvis du står helt stille kan du i enkelte seksjoner høre fiender som sniker seg innpå deg, sakte men sikkert. Da reiser hårene seg i stram giv akt på nakken. Miljølydene er laget med omhu, og dette spillet er perfekt for et skikkelig anlegg. Det er også positivt at stemmeskuespillet holder et godt nivå, for du møter mange personer du kan slå av en prat med underveis.

Flerspillerbiten har vi foreløpig ikke fått testet, men det går klart frem av koden at du kan kose deg både lokalt og over nett med Condemned 2. Lokalt har man en arena der det er mulig å utføre ulike oppdrag, gjerne på tid. Dette er et godt sted å lære seg ulike kampteknikker og våpen å kjenne. Vi gleder oss til å kikke mer på nettspillingen, men så langt har ikke dette vært mulig.

Konklusjon

Condemned: Criminal Origins var et av mine favorittspill på Xbox 360 i lanseringsperioden, og det ser ut til at oppfølgeren vil levere varene. Monolith beskriver Bloodshot som spillet de alltid ønsket å lage, og jeg gleder meg til å føre Ethan Thomas videre rundt i dunkle Metro City. Det eneste spørsmålstegnet er om historien i denne oppfølgeren holder vann. Jeg er foreløpig usikker, og det ville vært synd om spillet brakk ryggen på grunn av en for pompøs og overlesset historiefortelling. Vår endelige dom kommer i god tid før lanseringen i mars.

Siste fra forsiden