Kunne vært bedre
Mange hadde nok ønsket å se forbedringer i den kunstige intelligensen, som i beste fall kan karakteriseres som middelmådig. Stifinningen er svak, både når det gjelder militære enheter og sivile. Troppene reagerer ikke ordentlig på artilleriild, og lar seg heller bli massakrert enn å flytte på seg når kanonkulene begynner å hagle. Datastyrt artilleri har en merkelig tendens til å skyte på usynlige fiender samtidig som de fullstendig ignorerer reelle trusler. Det er artig å se ti-tyve kanoner skyte på ett eller annet fantasiobjekt mens dine soldater angriper dem, men særlig realistisk er det ikke. Dette betyr likevel ikke at fienden er lett å ta knekken på.
Det er fire forskjellige vanskelighetsgrader å bryne seg på, og på de høyere vanskelighetsgradene kan datamaskinen være en temmelig tøff motstander. Generelt investerer dataspillere svært mye på resurssanking, og derfor spiller individuelle nederlag ofte mindre rolle for dem da de ikke har problemer med raskt å bygge opp hæren igjen. Det er to forskjellige enspillermoduser i Back to War: De tidligere nevnte 101 oppdragene som alle inneholder klart definerte mål, samt muligheten til å spille tilfeldig genererte kart mot og med dataspillerne. Her er det også mulighet til å skreddersy spillet og målene etter dine ønsker, og du kan inkludere en periode med våpenhvile i starten slik at det er mulig å forberede seg på den kommende konflikten i ro og mak.
Multiplayer i Back to War er intenst og tilfredsstillende, takket være det enorme antallet enheter. Kampene blir enorme, og det er svært få andre spill som kan tilby like mye ren og skjær action. La meg beskrive ett av mine spill. Jeg brukte ganske lang tid på å komme i gang, og da jeg fikk muligheten til å se hva fienden drev på med ble jeg praktisk talt lamslått av hvor enormt stor hæren hans allerede var blitt. Jeg innså raskt at dette var en kamp jeg ikke kunne vinne, så jeg begynte å konsentrere meg om å bygge forsvarsverker.
Det første angrepet hans var temmelig kraftig, men han hadde ikke artilleri, og mine kanontårn gjorde sitt til at angrepet ble slått tilbake på tross av at han hadde minst tre ganger så mange enheter som meg. Han lærte åpenbart av sine feil, og i det neste angrepet hadde han god støtte fra artilleri. Dette angrepet var mye mer intenst enn det første, men jeg klarte å ta livet av fotsoldatene hans og på den måten fikk jeg muligheten til å stjele en rekke av kanonene hans. Disse fikk jeg god bruk for i de senere angrepene, og jeg slo tilbake det ene angrepet etter det andre. Etter hvert ble kampene så intense at bulderet fra artilleriet lød mer eller mindre konstant over høytalerne mine. Han tok meg til slutt, men jeg solgte meg dyrt.
På tross av tapet gikk jeg fra datamaskinen med et bredt smil om munnen, et sikkert tegn på en god spillopplevelse. I tillegg til de vanlige nettverksmulighetene kan du spille over GSC sin internettserver eller ved hjelp av Gamespy Arcade. Velger du å bruke GSC-serveren er alle verktøy du trenger for å finne motspillere innebygd i spillet. Dette er et stort pluss i boka. Spillet er svært populært på nettet, og det er aldri problemer med å finne folk å spille mot. Jeg hadde overhodet ingen problemer med lagging, selv om det sikkert var godt over tusen soldater på kartet samtidig. Teknisk sett er derfor multiplayermodusen svært gjennomført.
Presentasjon og brukergrensesnitt
Brukergrensesnittet er det samme som i tidligere Cossacks-spill, og avviker egentlig ikke mye fra det brukergrensesnittet vi vanligvis finner i denne typen spill. Det er enkelt å bruke, og inneholder en mengde hotkeys og liknende slik at spilleren kan gjøre det han vil så raskt som mulig. En fin mulighet er at ved å holde inne ctrl når du trykker på ikonet for å bygge en enhet kan du sette den aktuelle bygningen til å bygge samme type enhet om og om igjen helt til du stopper den. Grafikken er ikke særlig avansert, noe skjermbildene og de lave systemkravene vitner om. Det er snakk om et rent todimensjonalt spill (selv om kartet er 3D-modellert) uten mulighet for å rotere kameraet eller endre på zoom-nivået. Grafikken er likevel veldig fin å se på, noe de detaljerte og flotte bygningene skal ha en stor del av æren for.
Enhetene er heller ikke så verst, og det er massevis av variasjon og et imponerende detaljnivå. Vannet er også ganske pent, og det beveger seg på en naturlig og fin måte. Det eneste negative jeg kan si om grafikken er at proporsjonene ikke er helt riktige. Bygninger er generelt litt små i forhold til enhetene, og de er heller ikke korrekt proporsjonert i forhold til hverandre. Mens noen ser ut til å være laget for lilleputter kan andre se ut som de er oppført av kjemper. Lydsiden imponerer, spesielt når kampene blir intense. Ingen individuelle lydeffekter stikker seg ut, men når det hele blandes sammen blir resultatene spektakulære og overbevisende. Musikken er flott, og passer tematisk veldig godt til spillet, men den blir ofte litt for voldsom og overdøver mye av handlingen. En blir rett og slett trett i hodet av å høre på den for lenge.
Konklusjon
Hvis du ikke har prøvd Cossacks før, vil jeg absolutt anbefale deg å prøve det. Back to War er imidlertid ikke noen heldig introduksjon til serien, da dette produktet inneholder lite som vil appellere til folk uten tidligere Cossacks-erfaring. Det opprinnelige Cossacks spillet skulle være en mer økonomisk og bedre introduksjon til serien, og det er dessuten en Cossacks Gold pakke tilgjengelig som inneholder Cossacks og den første ekspansjonspakken, European Wars. American Conquest, Cossacks spirituelle etterfølger, bør også være verd en titt.
Skulle du finne på å kjøpe Back to War venter det deg likevel mye godt gameplay, vel og merke hvis du kan leve med mangelen på ordentlige kampanjer. Hvis du allerede er Cossacks-fan bør du egentlig bare tenke over en ting: Trenger du 101 nye enspillerkart? Hvis ja, løp og kjøp. Hvis nei, stå over Back to War. Pakka inneholder som nevnt to nye nasjoner, men de er i seg selv ikke grunn nok til å kjøpe dette spillet. Hvis du har både Cossacks og den første pakka vil du allerede ha 18 nasjoner å leke med, og to nye spiller vel strengt tatt ikke noen stor rolle. I karaktergivningen under vurderes Back to War som et selvstendig produkt, noe som naturligvis fører til at spillet får ganske gode karakterer da spillopplevelsen er identisk med spillopplevelsen i Cossacks.
