Anmeldelse

Dead Man´s Hand

Det er virkelig lenge siden det har kommet et skikkelig cowboy-spill på markedet. Utenom LucasArts' klassiker Outlaws er det nesten bare et par år gamle Desperados som kan konkurrere om tittelen "Beste cowboy-spill". Ikke nå lenger! Her kommer Dead Man's Hand.

Side 1
Side 2

Flere av banene foregår på hesteryggen, og ved en anledning må man også hoppe på et tog i fart, for å fortsette kampen ombord på dette. Slike små detaljer med spillmiljøet gjør Dead Man´s Hand til et litt annerledes spill. I begynnelsen av spillet virker det egentlig ganske kjedelig, men etterhvert blir alt mer spennende. Man får teken på skytingen, banene og spillingen blir mer interessant og dermed blir også eventyret om El Tejon kjekkere.

Western-rock
Musikken i cowboy-spill er alltid et kapittel for seg. Outlaws fikk i sin tid en rekke priser for beste dataspill-musikk, og det var ikke uten grunn. Musikken til spillet har faktisk dukket opp som piratkopierte album (uten spillet) på markeder i Thailand. Musikken i Dead Man´s Hand er ikke like bra som i Outlaws, men den er stilig nok til å skape den rette stemningen. Her blir western- og country-elementer blandet med nyere rock´n´roll og elektroniske elementer til en tøff miks. Til tider blir musikken litt for ensformig, men den gjør absolutt jobben med å gi spillet en helstøpt lydmessig ramme. I så måte bommer lydeffektene kraftig på målet. Det er vanskelig å forstå hvor folk er ved å høre hvor lyden kommer fra, og lydeffektene på brettene og fra våpnene er sørgelig endimensjonale. Effektene følger desverre ikke opp etter musikken, og gjør at den aurale opplevelsen av spillet mister litt av atmosfæren som musikken legger opp til.

Desverre er Dead Man´s Hand fullt av bugs, noe som selvfølgelig ødelegger opplevelsen av spillet kraftig. Enkelte fiender er det umulig å treffe, selv om en står helt nær og skyter med hagle, og enkelte av bossene setter seg fast i omgivelsene slik at det blir kjempeenkelt å bekjempe dem. Den mest plagsomme buggen er riktignok rundt småfilmene mellom brettene. Disse er i utgangspunktet i svart-hvitt og ganske uklare, men det viser seg også etterhvert at det er umulig for spillmotoren å synkronisere lyd med bilde. Dermed kommer bildet for tregt i gang i forhold til lyden, og maskinen prøver å "spole" frem så langt som lydesporet har kommet. I ekstreme tilfeller begynner filmen å vises først etter at lydsporet er slutt.

Umulig flerspiller
En annen bug undertegnede slet med i testingen av spillet, var å få flerspillerdelen av spillet til å fungere. Denne er satt opp via GameSpy, men hver gang maskinen koblet seg til, låste spillet seg. I følge manualen har spillet fire forskjellige flerspiller-moduser, som både kan spilles via LAN og Internett. Først og fremst finnes både "Deathmatch" og "Team Deathmatch" i tillegg til "Bounty"- og "Posse"-modusene. De to første burde være kjent for alle som liker internettspilling, mens de to andre modusene er mindre vanlige. "Bounty"-funksjonen innebærer at alle spillerne er på jakt etter en som skal forsøke å forsvare seg selv så lenge som mulig. "Posse"-modusen innebærer at alle spillerne skal forsvare seg mot bølger av tøffere og tøffere datastyrte fiender.

Konklusjon
Dead Man´s Hand er et ganske kort og enkelt spill. Har en først kommet gjennom alle brettene er det ikke så mye mer å hente fra spillet. Likevel er det veldig gøy å spille dette for første gang, på tross av de tekniske feilene en støter på. Grafikken er ikke den beste på jord, men teknologien bak fysikkmodellene er absolutt oppdatert. Det er overraskende hvor mye slike små detaljer gjør for at et spill skal bli fornøyelig. Atmosfæren i spillet bidrar også til å løfte spillopplevelsen, men desverre blir denne kraftig forpurret av alle de tekniske feilene i spillet. Selv om det er plagsomt med bugs, evner spillet å overraske og forbløffe, og derfor blir det alt i alt skikkelig gøy å være en hevngjerrig røver i kampen mot de svikefulle og onde.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden