Anmeldelse

Dead to Rights

I Dead to Rights spiller du politimannen Jack Slate. Sammen med partneren din, Shadow, er du en av de få politimennene i Grant City, som fremdeles ikke er korrupte. Dere kjemper en bortimot håpløs kamp mot korrupsjon og en kriminalitet som har gått helt av hengslene. Når Jack en dag blir tilkalt til en skuddveksling, og finner faren din død i en pøl av blod, snur hele verden seg på hodet for han.

Side 1
Side 2

Blass grafikk
Dead to Rights er et meget heftig spill med mye gladvold og kule minispill. Det er tydelig at det er lagt ned masser av jobb her. Derfor er det litt trist at grafikken ikke når opp til den gode kvaliteten resten av spillet viser. Grafikken er for blass og lite detaljert i forhold til hva andre Xbox-spill har klart å prestere. Dermed ikke sagt at grafikken er direkte dårlig, men det kunne vært veldig mye bedre. Teksturer kunne vært gjort mye bedre og en del av modellene i spillet hadde hatt godt av en del flere timer med arbeid. En del av brettene er stilig laget og har en god atmosfære. Det merkes at det er en mørk, møkkete og dyster by. Hadde de bare klart å jobbe like godt med alle brettene kunne det ha hjulpet mye. Mellom kapitlene i spillet får spilleren servert pre-rendrede filmer, disse er meget lekre og binder spillet sammen på en stilig måte. Noe av det råeste i spillet er den omtrent totale mangelen på lastetid, alt skjer tvert. Jeg kan ikke huske å ha blitt sittende og vente på at noe skulle laste, det kan i verste fall ikke ha vært mer enn 2-3 sekunder. Det burde flere utviklere lære seg å få til!

Dead to Rights får bestått for lyden. Skytingen hører heftig ut og det romler akkurat passe god i bassen når det smeller og sprenger rundt deg. Andre lyder i spillet er også med på å gi spillet en atmosfære som tidvis gjør at det føles ut som om du er der. Og Grant City er ikke noe sted du har lyst til å være. Surroundlyden i spillet kunne kanskje vært noe bedre gjennomført, men det gjør nytta slik som det er. Kanskje det bare er meg, men det virker som om de fleste spillutviklere leiter nederst i "taper-haugen" i Hollywood når de skal finne skuespillere til å lese dialog til spill. Dette spillet er intet unntak. Noe av dialogen får bestått, dog bare så vidt. Dessverre er mye av den så dårlig at den ikke en gang passer inn i selv den dårligste B-film. Men, det passer for så vidt greit inn i denne sjangeren. Musikken i spillet gjør jobben med å lage en dyster og mørk steming godt. Den er der uten at du merker mye til den, men den er der og lager god steming like fullt.

Konklusjon
Om du likte Max Payne er det helt klart at dette er en tittel du må ta en kikk på. Her har utviklerne tatt sjangeren enda et steg videre, med drøssevis med minispill og flere muligheter enn vi hadde i Max Payne. Spillet glimrer ikke akkurat til med den beste grafikken på markedet, og lyden er heller ikke helt i toppklasse. Det er dog lett å tilgi når spillet byr på såpass mange muligheter som det gjør og er så morsomt som det faktisk er. Du har et uttall minispill å velge mellom, du kan skyte og slåss, og du kan få hjelp av bikkja di. Spillet har moderat vanskelighetsgrad, det er faktisk latterlig enkelt de første to kapitlene, etter det tar det seg gradvis opp. Helt mot slutten av spillet begynner det faktisk å bli ganske vanskelig. Det er liten tvil om at dette er et spill du må ha hvis du likte Max Payne eller lignende spill. Grafikken til tross, dette er et godt spill.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden