Anmeldelse

Delta Force: Black Hawk Down

Noen ganger skjer det så grusomme ting på jorda, at de blir verdenshistorie. Da kan du stole på at noen feite amerikanere lager et hyperkommersielt spill av virkelighetens elendighet.

Side 1
Side 2

Bare tilsett mennesker
Vi har altså en spillmotor som byr på fete våpen, effektive kontroller, tøffe militære kjøretøy og klaustrofobisk trange eller nervepirrende åpne landskaper - kort sagt en lekegrind for, eh, å leke krig. Og for at leken skal bli morsom må man ha venner. Mange venner. Delta Force Black Hawk Down har støtte for opp til 50 spillere på Xbox Live og 30 online på PlayStation 2, og fordi utviklerne selv har valgt å sette opp dedikerte servere du kan logge deg på i tillegg til dem spillerne selv hoster, fungerer alt smertefritt. Det er enkelt å søke etter servere, og vi har aldri opplevd tekniske problemer under testperioden. Det er et levende og aktivt miljø på Live (dessverre har vi ikke fått gått online med PlayStation 2-versjonen) - antakeligvis fordi dette er en tittel som blir bedre, jo flere som er sammen. En skal heller ikke kimse av en delt skjerm-batalje mellom fire gode venner i hjemmets lune rede, så det er slett ikke nødvendig å ha Live-tilgang for å irritere hverandre med nakkeskudd.

Flerspillermodusene er ganske tradisjonelle, men selve spillopplevelsen kaotisk, hysterisk, uoversiktelig - og faktisk morsom. Det føres nøye statistikk over antall drap, hodeskudd og knivstikk under spillets gang og rankinglista fungerer som en sterk inspirasjon for å yte ditt beste. Mange av brettene åpner for utstrakt bruk av snikskytterrifla, og selv om du kan velge mellom ulike spillertyper (inkludert sanitetssoldat) kan de virke noe ubalanserte seg i mellom, men dette har også mye med hvilket brett du spiller på.

Armert trikketur
Hver spiller tåler tre treff mot kroppen, men kan drepes på stedet med et velrettet hodeskudd eller stikk fra kommandokniven slik alle Counter-Strike-nøttehoder har lært å kjenne og elske. Siden brettene er såpass store, har utviklerne også lagt inn en radar som viser hvor det er skuddaktivitet og som kan føre deg til de heteste stridene. Så er det bare å stille seg litt på avstand og plaffe ned de intetatende, halvveis skadeskutte og desorienterte motspillerne. Jeg vet det er ufint, men hei - krig er tross alt krig.

Utviklerne har også plassert ut strategiske kanonstillinger og kjøretøy du kan bemanne, men kanonene funker oftest som alarmsignaler om at "her sitter jeg og venter på at du skal snike deg innpå meg bakfra og sanke et lettkjøpt poeng". Kjøretøyene minner mer om Oslotrikken, i hvert fall hvis den hadde vært pansret, utstyrt med tungt skyts og noenlunde presis - humveejeepene ruller av seg selv langs en fastlagt rute og hvis du klarer å hoppe ombord kan du få sitte på og låne kulespruta. På noen av brettene flyr også militærhelikoptere gjennom lufta. Disse plukker deg opp på bestemte landingssteder. Det er en ganske fet opplevelse første gang helikopteret tar deg opp, og lar deg få oversikt over alt som skjer på brettet, men så lenge du ikke kan styre kjøreretningen er den praktiske nytten litt begrenset - og det er egentlig symptomatisk for utviklernes innstilling til hele spillet: De har valgt litt for arkadeinspirerte og banale løsninger på påfunn som heller kunne ha tilført dybde og variasjon.

Likevel er flerspillerdelen av Delta Force: Black Hawk Down med på å rette opp mange av de tingene som var døve i kampanjemodus, og foreløpig er dette den eneste militære førstepersonsskyteren i et realistisk miljø med støtte for så mange spillere samtidig. Det er jo alltid morsommere å ydmyke levende mennesker enn datafigurer, og her er de potensielle ofrene mange og lettlurte.

Konklusjon
Mennesket er best. Delta Force: Black Hawk Down er vel egentlig bare nok et småtrist eksempel på hvor underprioritert utviklingen av utfordrende og avansert kunstig intelligens er i spillbransjen. De hevder å selge en komplett og tilfredsstillende enspilleropplevelse, men når det kommer til stykket har de glemt det aller viktigste, det som binder et spill sammen og gjør det underholdende: Motstanden du skal overvinne. Derfor er dette en høyst middelmådig soloopplevelse. Men infrastrukturen ligger der for noe større, og det er takket være alle dem som logger seg inn og legger all sin selvrespekt i å stå seirende igjen på slagmarken at denne krigssimulatoren skyter med mer enn løskrutt. Spillet reddes av menneskene som spiller det. Dere burde fått medalje, alle som en.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden