Devil May Cry 2

Enestående animasjoner og bra grafikk
Grafikken i dette spillet er et kapittel for seg selv. Forgjengeren Devil May Cry imponerte med sin pene grafikk og gode flyt, men det er ingenting sammenlignet med hva DMC2 kommer til å gjøre med hodet ditt. De store banene i dette spillet er overveldende, og til tross for et meget lineært spill føles det som om du er fri, og kan gå hvor du vil inne i banene. Dette gjelder ikke alle rom, og alle plasser, men det er få områder i spillet som lar deg sitte igjen med en følelse av å være i et fengsel. Det er nettopp denne følelsen blant annet Resident Evil-serien spiller på. DMC2 utmerker seg med å gi deg en falsk følelse av frihet som hjelper spillet til å virke mye mer levende. Selve banene er nydelige og det er ingen tegn til hakkete kanter og firkantete karakterer. Animasjonene er perfekt balansert mellom detaljer og flyt, og det er bare helt utrolig å se på enkelte av bevegelsene karakterene dine utfører inne i spillet.

Hvor mange detaljer som er vits å putte inn i en enkelt bevegelse kommer an på hvor nærme du kommer animasjonen, og også hvor fort den spilles. I et spill som dette får du ingen "slow-motion"-visning sammen med nærbilde av karakteren. Etter detaljgrensen er nådd er det derfor ingen vits å legge til mer detaljer, ettersom ingen vil se dem uansett. I DMC2 har utviklerne funnet denne grensen med hårfin presisjon, og dette er nok en av grunnene til at spillet klarer å kjøre så pent som det gjør, til tross for den meget pene grafikken. Det var 2-3 øyeblikk i hele spillet hvor antall bilder i sekundet ble så lavt at det ble synlig. Dette var svært korte øyeblikk og nesten ikke merkbart. Dette gjelder bare for Lucia sitt spill, da hun beveger seg betydelig raskere enn vår venn Dante. Det går dermed ikke noe spesielt ut over spillbarheten til spillet totalt.

Sørgelig men sant, det er ingen multiplayer i DMC2. Personlig ville jeg ventet et par måneder til på dette spillet om det hadde vært nok til å fått en "”versus"-modus inn i spillet. Som så ofte ellers er det uante muligheter for flere spillere i spillet, men dessverre har utviklerne ikke funnet det bryet vært. Dette har nok sine grunner, men etterhvert håper jeg det blir flere og flere spill som benytter seg av multiplayer. Akkurat som i oppfølgeren er DMC2 rettet mot en spiller, og passer på å gi en meget sterk enspilleropplevelse. Dette er noe som gjennomføres veldig bra, og selv om historien kan virke litt tynn ved første øyekast er det mye som skjuler seg bak et skrøpelig ytre. Kanskje vi i framtiden får se en film, eller flere spill i samme serie, som vil avsløre mer av denne mystiske historien. Om demoner og mennesker, overnaturlige krefter og hensynsløse maktsyke personer.

Alle som har spilt Devil May Cry vet at musikken spiller en stor rolle, og uten denne ville nok ikke følelsen blitt den samme. Gotisk Metal runger tungt gjennom høyttalerne gjennom store deler av spillet og øker adrenalinet kraftig. DMC2 er ingen unntak til dette og følger i sin forgjengers fotspor. Liker du ikke denne musikksjangeren gjør ikke dette så veldig mye, fordi spillets tema passer såpass godt til musikken at du uansett vil leve deg inn i dem begge. Det er brukt musikk for å skape stemning, og når noen fiender kommer fram, eller du møter en stor "boss", markeres dette ved å skru opp musikken og øke tempo betraktelig.

Konklusjon
Alle som har spilt DMC-serien vet at er det noe Dante er så er det selvsikker. Hans utrolige arroganse og mangel på respekt for slemminger er bare helt utrolig. Samtidig er han snill mot de snille, og hjelper alltid til når det er ugler i mosen eller demoner i trærne. Sistnevnte er faktisk ikke noe uvanlig i DMC-serien. DMC2 er noe enklere enn sin forgjenger, men på samme tid er det mye snillere mot nye spillere. En erfaren spiller vil ganske fort komme seg til andre nivå, hvor alt straks blir vanskeligere. Er du skikkelig dreven vil du nok også synes at dette er litt for lett, og det er her "Dante/Lucia must die"-modusen kommer inn. Dette nivået vil gi hvem som helst valuta for pengene sine og etter at du har gjort ferdig dette nivået med begge karakterene venter en fin belønning på deg. Musikken er selvsagt på plass, monstrene er mange og "bossene" er store. Kort fortalt er demonene tilbake, og det blir din oppgave å rydde opp. Kan du klare jobben? Eller feiger du ut og kryper tilbake til langt hyggeligere spill. Valget er ditt, men om du har lyst på et actionfyllt spill og mye moro er dette et sikkert kjøp.

Vurdering

Forsiden akkurat nå

Til toppen