Anmeldelse

Dragon's Lair 3D

Det skulle gå tyve år før Dragon's Lair igjen så lyset, denne gang iført en bekledelig 3D-drakt og med teknologi av forholdsvis ny dato. Det opprinnelige spillet, hvilket imponerte mange mennesker i 1983, var banebrytende i seg selv.

Side 1
Side 2

En levende tegnefilm
Dragon's Lair 3D bruker den stadig mer populære grafikkteknikken "cel-shading". For de uinnvidde betyr dette at det hele ser ut som en tegnefilm, og blant annet det øvrig nevnte Zelda-spillet bruker samme teknikk. Det har potensiale til å se gnistrende pent ut, men svært mange spill greier ikke å leve helt opp til de standardene som er satt før dem. I Dragon's Lair 3D har de valgt å kun bruke denne teknikken på hovedpersonen, Dirk the Daring, samt de ande figurene og gjenstandene i spillet. Alle miljøene, hvert eneste mørke slottsrom og lysfylte tronerom bruker tradisjonell 3D-grafikk. Det hele harmoniserer veldig bra, og Dirk blender perfekt inn med omgivelsene, noe som i seg selv er en prestasjon. Miljøene er for all del enkle, til dels firkantede, men med bruken av pene teksturer og en forrykende flott lys-setting, ser det hele godt ut. Animasjonene er glatte og morsomme, spesielt hos Dirk, og lar du ham stå der alene for lenge, vil han leke med sverdspissen til han skader seg, og slipper ut et umaskulint hyl.

For stemmer er det nok av i spillet. Alle figurene er besmykket med stemmer i typisk tegnefilm-tone, og med en god smak av humor. Dirk the Daring høres ut som en ekte "vil gjerne være"-helt, med morsomme hyl og skrik han kommer med når ting går galt. Prinsesse Daphne er et offer for sin egen klisjé, høres over-feminin ut og kan være skadelig for ørene med sine skyhøye toner. Men det fungerer, og det fungerer bra. Med spillet følger et knippe videoer med, som forteller historien om Dragon's Lair-eventyret, og presenterer en rekke intervjuer med hodene bak det hele. Dette er absolutt interessant materiale på egenhånd, selv om det ikke er spesielt mye av det, og blant annet forteller utviklerne oss om hvor viktig det var å skape en filmatisk opplevelse. Og det har musikken mye av æren for, mener utviklerne, noe de absolutt har rett i. Musikken er pretensiøs og eventyraktig, det hadde kanskje vært latterlig i en seriøs film, men i Dragon's Lair 3D gir det en ramme til det ellers uhøytidelige gameplayet. Den er tilstrekkelig variert, selv om det også her kunne vært mer variasjon, og den skaper en behagelig bakgrunn i spillet.

Konklusjon
Merkelig nok er Dragon's Lair 3D et nesten perfekt barnespill. Hadde det vært oversatt til norsk, ville det være liten tvil om at dette hadde potensiale til å bli årets spill for den yngre garde. Det vil trolig appellere veldig mye til plattform-elskere, og spillets forskjellige oppgaver og progressive struktur er lettfattelig og morsomt. På den negative siden ligger tidvis frustrerende kontroller å dveler, sammen med et noe uvariert gameplay og av og til irriterende vanskelighetsgrad. Dette vil, og allerede har fått mange til å avskrive spillet fullstendig, men så lenge du ikke forventer "det neste store" innen sjangeren, er Dragon's Lair 3D et morsomt spill som bør prøves. Atmosfæren er også veldig god, med pen grafikk og behagelig musikk, og skulle gameplayet slå feil, vil alltid disse delene gi det hele et lite dytt fremover. Likevel føles det som om alt hadde passet bedre på et konsoll, slik som det gjør med mange andre plattformspill på PC, og har du valget burde konsoll-versjonen heller prioriteres.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden