Anmeldelse

East India Company

Femten gaster, men ingen flasker rom

Det har sine utfordringer å drive handel på de syv hav.

I East India Company blir du gitt kommandoen over et europeisk handelsfirma. Med monarkens velsignelse får du enerett til å importere varer fra de eksotiske kystene av Afrika, Arabia og India. Slik skal du tjene masse penger til deg selv, ditt kompani, og ditt ferdreland. Men veien mot rikdom er smal. Du får mange konkurrenter fra andre land, og pirater lurker i hver en bukt. For å lykkes må du balansere krigføring, diplomati og en rekke økonomisk fornuftige avgjørelser.

I spillets hovedkampanje starter du i det herrens år 1600. Du skal styre østindiakompaniet til en av åtte valgfrie nasjoner, og bygge opp et handelsimperium som dominerer indiahandelen. Disse er Storbritannia, Frankrike, Nederland, Spania, Portugal, Det hellige romerske imperiet, Sverige, og Danmark. Man kan ergre seg over at de benytter seg av den feilaktige betegnelsen "Danmark", når de burde brukt "Danmark-Norge", men den diskusjonen får vi ta med utviklerne i finske Nitro Games som har laget spillet.

Det er ingen merkbar forskjell på nasjonene du kan velge mellom, annet enn deres geografiske plassering. Siden all handel foregår sørover sier det seg jo selv at det vil være en betydelig fordel å ha sin hjemhavn i Lisboa, i stedet for Gøteborg, siden dette betyr kortere reiseavstand. Oppgaven din er nemlig å bygge opp en handelsflåte, sende skipene til fjerne kyster for å kjøpe eksotiske varer, og så selge varene hjemme i Europa, forhåpentligvis med god profitt.

Kanonild er noe en hver handelsmann på vei til India må venne seg til.

I tillegg til de åtte europeiske hjemhavnene, finnes det en rekke havner fra Afrikas nordlige vestkyst og hele veien til det østlige India. Alle havnene tilbyr et spekter av varer du kan kjøpe, men i utgangspunktet er de viktigste varene krydder, te, silke og porselen. Ikke overraskende er alle disse varene å finne lengst mulig vekk fra Europa, nemlig i India. Men prisnivået på varene er varierende.

Prisene følger det velkjente økonomiske prinsippet om tilbud og etterspørsel. I spillet vil dette si at dersom du kommer til en havn som har veldig mye krydder å selge, vil det her være billigere å kjøpe enn i nabohavna som bare har litt krydder å selge. Har du importert enorme mengder krydder over lengre tid til London, vil prisene synke og det vil ta lang tid før innbyggerne her er villig til å betale like mye for samme varen. Derfor blir det viktig å variere hvilke varer du importerer, og det er her utfordringen begynner.

Når spillet starter har du kontroll over en havn, nemlig hjemhavnen din i Europa. Etter hvert som du får bygget deg opp en slagkraftig flåte kan du gå til angrep på alle de forskjellige handelshavnene som finnes, logisk nok med unntak av de som ligger i Europa. Når du har tatt kontroll over en havn kan ingen av de konkurrerende firmaene fra de andre nasjonene benytte seg av denne havnen, med mindre dere har inngått en spesifikk avtale om dette. Dine konkurrenter kan også overta andre havner og etter hvert vil det bli tøff kniving om havnene med de beste varene. Et annet aspekt som også må tas med i din strategiske plan er at skipene dine ikke kan seile hele veien fra Europa til India uten å legge til kai for å plukke opp forsyninger. Dermed trenger du å bygge opp et nettverk av havner hele veien fra Europa til India for å lykkes, enten ved hjelp av diplomati eller med rå makt.

Hjem, kjære hjem

En helt vanlig dag i Port Louis.

La oss ta en titt på havnene. Her foregår store deler av spillet og du vil bruke mye tid her inne. Det er her du bygger og oppgraderer skipene, setter samme flåtene, ansetter kommandører, og kjøper og selger varer. Havnene kan også oppgraderes, blant annet med bedre handelsfasiliteter som gir deg bedre priser, bedre skipsverft slik at du kan bygge større skip, og også bedre forsvarsverk. Havnene i spillet er representert med en egen modus der du ser alle bygningene og mennesker som sprader rundt i 3D. Dette er i utgangspunktet vel og bra, men det kreves litt lastetid for å komme inn i havnemodusen, og når du må inn dit ganske ofte, da blir lastetiden et stort irritasjonsmoment. Havnemodusen har ingen påvirkng på spillet utover å gi deg tilgang til de forskjellige menyene og føles derfor veldig unødvendig. Et bedre alternativ kunne vært et system som ligner på det vi finner i Total War-serien, der du får opp en liten meny nederst i skjermen når du trykker på en by. Heldigvis er det mulig å skru av 3D-modusen, da forsvinner også lastetiden.

Det britiske imperiet ble bygget på kopper med te.

Det meste av spillet foregår likevel ute på hovedkartet. I motsetning til det forrige Total War-spillet klarer East India Company å få plass til Europa, Afrika og Asia på samme kart. Det store verdenskartet gir deg god oversikt og du har tydelige markører som viser hvor skipene dine er på vei. Likevel kunne man godt hatt litt mer informasjon tilgjengelig på dette kartet. Du ser alle havnene og du får se hvem som kontrollerer dem, og hva som er den viktigste handelsvaren. Men vil du ha mer informasjon må du igjen tolerere lastetiden og gå inn på den relevante havna.

Spillet viser hvor langt skipet ditt kan reise før det må fylle på med proviant gjennom en stor sirkel rundt skipet ditt. Denne mindre og mindre jo lenger du kommer, helt til du er tom. Dette fungerer bare delvis, siden det innimellom blir vanskelig å beregne hvor langt du kommer før du må legge til kai igjen. Dersom man hadde operert med bedre innsikt i hvor lang tid det vil ta å seile fra havn A til havn B så ville trolig dette også kunne løses på en enklere og mer oversiktelig måte.

Når du er ute på hovedkartet kan du selv styre hvor fort tiden skal gå. Du kan også stoppe den helt når du vil gi ordrer, eller bare trenger tid for å tenke. Tid er som kjent penger, og i et handelsspill er det litt rart at man måler tiden bare i måneder og år. Dager, eller i hvert fall uker ville gjort det lettere for spilleren å forholde seg til tidsperspektivet.

Les også
Anmeldelse: East India Company

I tillegg til det overordnede målet om å skvise ut konkurrentene får du hele tiden oppdrag både fra monarken i landet ditt og fra overordnede i kompaniet. Noen av disse må du utføre for ikke å miste handelslisensen og dermed tape spillet. Andre oppdrag er valgfrie. De viktige oppdragene går ofte på å importere en viss mengde med spesifikke varer, eller kapre en havn. Valgfrie oppdrag kan variere fra å sette en stopper for noen plagsommme pirater, levere en pakke med diplomatiske papirer eller senke et skip fra et konkurrerende handelskompani. Disse oppdragene fungerer bra og er en god oppfrisker siden det fort blir litt rutinemessige å administrere handelsrutene dine.

Pennen er mektigere enn kanonen

Forhandlinger kan være helt avgjørende for din suksess.

Som nevnt vil ditt forhold til de andre østindiakompaniene få stor betydning for dine muligheter til å sette opp lønnsomme handelsruter. Heldigvis gir spillet deg sjansen til å forhandle med dine konkurrenter. Gjennom en egen diplomatiskjerm får du se et forhandlingsbord med hva både du, og den du forhandler med har å tilby. Det er opp til deg å komme med et godt tilbud, men du får på forhånd en god indikasjon på om de vil godta forslaget ditt eller ikke. Du kan foreslå en avtale som gir dere begge muligheten til å benytte den andres havner, eller dere kan inngå en full allianse. Både penger og varer du ha lagret i varehusene dine kan utveksles og du kan be om hjelp til å angripe en felles fiende. Du kan også be om å få overta en av havnene til motstanderen din, men da må du ha en god hånd å spille. Du har alltid muligheten til å true med krig og dette kan hjelpe deg til å oppnå de målene du er ute etter. Men konkurrentene dine har lang hukommelse og de vil huske dette neste gang dere er i forhandlinger.

Diplomatidelen fungerer greit, men demonstrerer godt hvor overfladisk det meste i dette spillet egentlig er. Det er få ting å forhandle om, nettopp fordi spillet ikke er spesielt komplekst. Hadde man hatt en grad av utforsking ville det være naturlig å forhandle om nye eller mer detaljerte kart. Hadde man kunnet forske på bedre skipsteknologi ville dette vært et selvfølgelig forhandlingspunkt. Ved at du kontrollerer et østindiakompani og ikke en nasjon er det naturlig at spillets fokus fjernes noe fra storpolitikken, men det hadde likevel vært fint med noen flere muligheter til å gå i dybden på det å være kronens utsendte guvernør i India.

Sjøskvulp og kanonild

Det er viktig å holde hodet kaldt når kanonkulene flyr rundt ørene dine.

Et av de områdene hvor East India Company skiller seg ut fra andre lignende spill er sjøslagene. I det øyeblikk to fiendtlige flåter støter sammen på hovedkartet blir du tatt over i en egen kampmodus. Nå er du midt ute på havet og det eneste som er i kikkerten er den fiendtlige flåten. Det er først nå du merker hvor stor forskjell det er på de elleve skipstypene det går an å bygge i spillet. Skipene har ulik fart og størrelse, ulikt antall kanoner og noen er mye lettere å manøvrere enn andre.

Skipenes kanoner kan du fylle med tre forskjellige typer ammunisjon. En som er mest skadelig for skroget, en som flerrer opp seilene og en siste som meier ned mannskapet. Dette er også de tre områdene du må holde et øye med på dine skip. Uten seil og mannskap kommer du ingen vei, og ryker skroget går du til bunns. Sjøslag er noe man kanskje ikke har så mye erfaring med fra andre spill. Derfor kunne det vært en fordel om opplæringsdelen ga litt tips om noen grunnleggende taktikker. Etter mye prøving og feiling lærer du hvordan du skal håndtere skutene, og da begynner det å bli virkelig gøy.

Du har to forskjellige kampmoduser å velge mellom. Den ene gir deg full oversikt over alle skipene sett ovenfra, og du kan gi ordre til alle enhetene du kontrollerer. Denne er oversiktlig og absolutt å anbefale i større slag. Den andre modusen er likevel den som byr på mest underholdning. Den lar deg ta direkte kontroll over et skip og plasserer kameraet ombord i båten. Nå får du virkelig føle effekten av bølgene. Dersom du ikke timer kanonsalvene perfekt ender kulene enten opp på havets bunn, eller skyhøyt til himmels, ettersom skipet gynger opp og ned. Muligheten til å se på kloss hold hvordan mannskapet ditt reagerer hver gang en kanonkule smeller inn i skroget ditt gir det hele et ekstra hakk på realismeskalaen.

De store slagene blir både dramatiske og spennende. Desverre er det alt for langt mellom de episke sjøslagene. Overraskende ofte ender du opp med en overlegen flåte og blir nødt til å jage fiendens skip mens de prøver å flykte. Her er det ingen mulighet til å kontrollere tiden, og dermed må du tilbringe mye tid på å overvære mindre actionfylte "skipsjakter". Dersom du ser at du kommer til å være overlegen kan du alltids velge å la datamaskinen simulere utfallet, men da vil ikke kommandøren av flåten få noen erfaringspoeng. Vinner du kamper får du nemlig muligheten til å gi spesielle egenskaper til kommandøren din, som vil gi deg uvurderlige fordeler i kamp. Dette kan være alt fra større treffsikkerhet med kanonene, evnen til å seile raskere, eller muligheten til å reparere skipene dine underveis. Disse fordelene er så gode at det lønner seg å også utkjempe de kjedelige kampene.

Hvor ble det av den nye verden?

Taktikk på høyt plan, eller kattens lek med musen?

Det er enkelt å lære seg de grunnleggende elementene i spillet, spesielt med hjelp fra den innlagte opplæringsdelen. Det som er vanskelig, og som du ikke får noe tips til er hvilke strategier som er best. Hvilke varer skal du satse på og hvordan bruker du de forskjellige skipene best i strid? Det blir mye opp til deg selv å eksperimentere. Når man skal lage et historisk handelsspill synes jeg også det er pussig at man ikke velger å inkludere Amerika, og spesielt Karibien. En forklaring kan være at trekanthandelen ville gjort det vanskelig å ekskludere slaveri, et tema som utviklerne kanskje har forsøkt å unngå.

Det er dumt at man ikke selv får muligheten til å ta kontroll over kampene når du prøver å ta over en havn. Jeg savner også flere tilfeldige hendelser. Å reise til India på 1600-tallet var slettes ingen enkel sak og enormt mange skip endte opp på havets bunn. Alt for sjelden opplever skipene uforutsette problemer.

Spillet har også noen småfeil. Blant annet fikk jeg i oppdrag å levere en diplomatisk pakke til London, men det britiske kompaniet var da utslettet og det var umulig å ankre i den engelske hovedstaden. Dermed kunne ikke oppdraget utføres. Men dette er mindre problemer som trolig kan fikses med en oppdatering.

En flerspillerfunksjon er også inkludert i spillet, men denne gjelder desverre bare enkeltslag. Du får ikke muligheten til å konkurrere med vennene dine om kolonirikdommene i kampanjen, noe som kunne vært svært underholdene.

Konklusjon

East India Company gir deg muligheten til å styre et handelskompani, og selv om hovedfokus er handel, blir sjøslag og diplomati viktige elementer i spillet. Det kan tidvis bli litt ensformig, og de som håper på storpolitikk mellom de europeiske nasjonene i det de kniver om handelsdominanse i koloniene, må nok se seg om etter et annet spill.

Mye av det East India Company gjør fungerer veldig bra. Problemet ligger mer i det det ikke gjør. Spillet byr på mye god underholdning for de som liker handelssimulatorer, og sjøslagene er tidvis veldig tilfredsstillende. Likevel er spillet for simplistisk og utviklerne har stengt døren for så mange muligheter at spillet ikke når helt opp på poengskalaen. Nitro Games har lagt et bra grunnlag for å kunne bygge videre på serien, men East India Company mangler rett og slett litt krydder for å bli en skikkelig publikumsfavoritt.

Siste fra forsiden