Anmeldelse

Enigma: Rising Tide Gold Edition

Lukk øynene og tenk deg den vakre lyden av havets brus, milde måkeskrik, og lukten av frisk sjøluft. Stryk så alt dette og erstatt med opprørt hav, dundrende kanoner og stanken av brennende motorolje. Som kaptein i Enigma: Rising Tide er det kun èn ting som teller, antall tonn på havets bunn.

Side 1
Side 2

Amerikanske Tesseraction Games prøver seg på en sjanger som er sjelden i våre dager, en sjøkrigssimulator med et klart actionpreg. Spillet går rett og slett ut på at du har din egen kommandopost på fartøy av ymse slag. Du kan velge mellom patruljemodus eller kampanjemodus, avhengig av dine ferdigheter og hvor mye tid du har. I den tidlige fase er det nok best å prøve seg med enkle patruljeringer, da mulighetene for å trene seg opp er best der. I kampanjemodus avanserer du i rang, og får etter hvert tilgang på større båter og oppdrag.

Krig på horisonten
Det er det herrens år 1937, og situasjonen for verdens handelsflåter er mildt sagt ustabil. Det er her du kommer inn, enten som beskytter eller angriper. Du har muligheten til å melde deg til tjeneste for tre faksjoner: De keiserlige tyskere, USA, eller Storbritannia/Japan. Den sistnevnte fraksjonen representerer folkeforbundet (League of Friendly Nations (LFN)).

Når du har valgt side, velger du overflate- eller undervannsflåten. Deretter blir du kastet rett inn i ”handlingen” med ditt eget fartøy. Når det gjelder handlingen, skal det nevnes at denne stort sett er fraværende. Spillets framgang bygger på små historiske fakta og ikke noe mer, så her er det kun navigering og skyting som gjelder.

I spillets tidlige fase er mye ganske uforståelig, og en noe mangelfull papirmanual hjelper lite. PDF-maualen, instrukser inne i selve spillet og litt prøving retter imidlertid opp dette relativt raskt. Som sagt handler dette spillet grovt sett kun om to ting, navigering og skyting. Selv skytingen kan du la den kunstige intelligensen ta seg av, bare du sørger for å styre ditt fartøy i gode posisjoner. Men siden jeg liker høye smell og mye røyk, foretrakk jeg å styre kanoner, torpedoer og synkeminer på egen hånd. Gjør du dette blir det riktignok mye å henge fingrene i, og stressfaktoren er tidvis høy, noe som er positivt siden realismefølelsen ofte stiger i takt med økt intensitet.

Navigeringer er som du sikkert har skjønt alfa omega i Enigma: Rising Tide Gold Edition. Den kan utføres på flere måter, og jo bedre du er dess bedre blir krigslykken. Du kan legge inn din kurs direkte på radaren ved hjelp av såkalte waypoints. Dette er nyttig ved ubåtjakter der du må være tålmodig og følge nøyaktige kurser over lang tid. I hektiske overflateslag derimot, er den manuelle styringen å foretrekke. Denne er faktisk ganske morsomt. Det føles som et førstepersons skytespill, bare at du har en enorm baug i ”hendene” istedenfor et lite gevær. Skipets bevegelser og tregheter ved manuell navigering er for øvrig godt gjennomført.

Styring av spillets kamera er også viktig for å oppnå suksess til sjøs. Når du står på bro, kan du styre førstepersons perspektivet rundt 360 grader. Dette gir en god oversikt fra en troverdig posisjon. Her kan du også ta i bruk kikkert eller periskop for å rekognosere. Du kan også gå ut i et tredjepersons perspektiv, noe som viser seg helt sentral for å få oversikt over kaotiske kampsituasjoner. Særlig ved innkommende torpedoer er denne vinkelen uunnværlig. Uheldigvis har tredjepersonskamera sterke tekniske begrensninger, og du kan ikke styre ditt fartøy på noen måte mens det er i bruk.

- Mayday, mayday!

Når ting endelig sitter som det skal er det på tide å få litt tonnasje under beltet; her skal det senkes! Den taktiske skjermen med tilhørende radar er spillets hjerte, det er her du vil tilbringe det meste av tiden. Her kan du kommunisere med allierte, slå alarmer om bord og selvsagt følge med på andre fartøys bevegelser. Parallelt med dette får du stadig informasjon over sambandet om fienders bevegelser, status på ditt fartøy og eventuelle forandringer på ordrene. Denne kombinasjonen fungerer bra, og er veldig nyttige når det gjelder å senke skip. Nå er det ikke helt realistisk at ubåter bruker radar under havoverflaten, men det skal vel kanskje forestille en forenklet versjon av en sonar.

Overflateoppdrag der du skal kjempe mot andre overflateskip var egentlig grei skuring, og helt middels underholdning. Opplevelsen blir litt ødelagt av begrenset synsfelt, herunder brukes ”tåke” veldig mye. Dette gjør at skip på litt avstand alle ser like ut, noe som er skuffende. Dessuten blir situasjonen fort uoversiktelig som følge av begrenset synsfelt, og du må stadig referere til radaren midt under kamp. I verste fall vil dette resultere i senkingen av ditt dyrebare fartøy, og selvsagt slutten på ditt eget liv.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden