Anmeldelse

EverQuest: Shadows Of Luclin

Ettersom EverQuests noe dalende populæritet har vært betydningsfull for utviklerne, har de nå laget en tilleggspakke som ikke helt kan settes i samme bås som de tidligere tilleggspakkene. Shadows of Luclin gir deg ikke bare muligheten til å utforske nye land områder og få tilgang til en ny rase. Ved å oppgradere til Shadows of Luclin fornyes nemlig all den gamle grafikken i hele spillet.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Katten Whizkaz fra månen
Hovedelementet med SoL er likevel ikke oppdateringen av den gamle grafikken. I tillegg til disse kosmetiske forandringene så gir SOL deg muligheten til å spille på Norraths måne (Norrath er navnet på verdenen i EverQuest) kallt Luclin. Og ikke bare det, du får også muligheten til å spille månens beboere som er et tiger lignende folk kalt "Vah Shir". Og med disse følger en helt ny klasse; beastlord. Beastlord klassen ligner litt på originalens Magician klasse eller Necromancer klassen. Beastlordenes primære egenskap er at de har mektige "pets" (dyr eller magiske skapninger som hjelper deg i kamp) i likhet med Magician og Necromancer klassene. Den nye rasen, Vah Shir, har en rekke gode egenskaper. Deres hemning er heller at de blir født på denne månen (for hvis du ikke har maskin kraft nok til å drive grafikker her oppe, vil det bli en smertefull opplevelse). Vah Shir rasen har nattesyn og de kan falle fra enorme høyder uten å ta skade av det. De er også ganske lett på foten og har derfor høy "agility" og "dexterity". Dessverre inkluderer ikke disse kattelignende egenskapene fordelen ved å ha ni liv. I tillegg til dette så ser de bra ut. De er relativt store og de ser riktig så mektige ut. Til sist så gir SoL deg en unik mulighet; du kan nå kjøpe og benytte deg av hester. Dette har vært noe spillerne har ønsket seg i lange tider og med SoL har du endelig den muligheten. Dessverre koster hestene sin vekt i gull og forblir nok en drøm for den vanlige spiller. Skulle du være så heldig å få kloa i en hest så gir det deg muligheten til å bevege deg raskere og bortsett fra det er det et status symbol å eie en.

Når det gjelder områdene på månen så er dette spillets store fall hull teknisk sett, men innholdsmessig er det en flott opplevelse. De nye områdene er vakre. De er faktisk betraktelig vakrere enn de gamle områdene. Månen Luclin er ikke som måner flest, den er nemlig ganske frodig; med grønnt grass, palmer, elver og hav. Se på det som et kosmisk ferieparadis som er oversvømt med farlige skapninger slik som kjempebiller og dinosaurer. Ja når jeg tenker over det så er vel "ferie paradis" ikke den rette beskrivelsen. Noen av de nye skapningene er ganske enkelt litt for nyskapende; har du noen gang hørt om en uglebjørn? Nei? Ikke så rart. På månen Luclin finner du antakelig det eneste eksemplaret. Det finnes to byer på månen og de er begge riktig så imponerende, hvorav den ene er inspirert av persisk arkitektur og den andre ligger dypt inne i månens sentrum. Månen er delt opp i cirka 30 soner noe som gjør SoL til den største tilleggspakken til EverQuest noensinne.

Slik som med begge de forrige tilleggspakkene, følger det med en god historie om hvordan Vah Shirene ble til og hva som fikk dem til å reise til månen Luclin. Og ettersom dette er en tilleggspakke som stort sett bare forbedrer og bygger videre på det som allerede finnes i EverQuest, følger det med en manual som egentlig bare viser deg hvordan du skal installere spillet samt at den inneholder historien bak Luclin. En annen ting som er verdt å nevne: Om du spiller en rase som ikke kommer fra månen Luclin, så kan du reise fra Norrath og opp til månen gjennom noe som heter "The Nexus", som er en slags teleporter som opprettholder sambandet mellom månen Luclin og Norrath.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden