Anmeldelse

EyeToy: AntiGrav

EyeToy: AntiGrav er ikke en rekke små og kalde smørbrød, med noe ulikt pålegg, servert i en lekker innpakning. Det er én hel og velsmakende oksesteik du gleder deg til å sette tennene i. Middagen er servert: EyeToy-teknologiens første ordentlige spill.

Side 1
Side 2

For to år siden kom Sony på banen med det revolusjonære EyeToy-kameraet, samt småspill-samlingen EyeToy Play. Muligheten for å kontrollere spill ved handlinger som ble fanget opp av kamera, var ikke lenger noe man bare så på science-fiction-filmer. Den imponerende teknologien gjorde en fortreffelig jobb med å skygge over EyeToy-spillets svake sider, og spillet høstet dermed strålende kritikk verden over. Denne blinde fascinasjonen var også tilstede når oppfølgeren EyeToy Play: 2 kom på markedet. Joda, klart det er gøy å bokse løs på en virtuell motstander med ditt eget kjøtt og blod, men EyeToy-teknologien hadde et mye større potensiale enn hva som ble utnyttet. Harmonix, som har Frequency og Amplitude på merittlisten, har gjort noe med dette. De har droppet tanken om at basisen skal være en samling småtrøtte minispill, og leverer i stedet en meget innovativ, forfriskende og samlet spillopplevelse.

Hoverboarding på høyt nivå
I samme futuristiske preg som Harmonixs tidligere titler, skal du i EyeToy: AntiGrav ta plass på et hoverboard som svever en halvmeter over bakken, og er i stand til å kjøre i en forrykende fart. Men, det er ikke et hørt-det-før-konsept hvor man bygger opp store poengsummer ved å hamre løs på de forskjellige knappene på kontrolleren. Som du sikkert allerede har skjønt skal du i EyeToy: AntiGrav kontrollere hoverboardet med din egen kropp, og dens bevegelser. Når du starter spillet må du foreta en ”face-lock,” slik at spillet skal kjenne deg igjen. Kameraet låser seg nemlig fast på ansiktet ditt, og det er ansiktets plassering som kontrollerer spillkarakterens handlinger. Forestill deg at fjeset ditt er toppen på en analog kontrollstikke, omtrent slik er mekanikken bygd opp. På grunn av dette, er det viktig at ansiktet står mest mulig i ro og mot kamera, mens resten av kroppen tar seg av bevegelsene.

Så altså, hvis du lener deg mot venstre, vil hoverboarderen svinge til venstre. Hvis du lener deg mot høyre, vil hoverboarderen svinge til høyre. Hvis du dukker, vil hoverboarderen dukke. Hvis du hopper, vil hoverboarderen hoppe. Du gjettet riktig - du er hoverboarderen!

Og slik føles det også. I de andre EyeToy-titlene kan du se deg selv på skjermen i de ulike minispillene, men utviklerne av EyeToy: AntiGrav har tatt et valg om å gå bort i fra dette. I stedet for at du ser hele deg selv, er det plassert en snerten liten rute, nede i venstre hjørne, som forteller deg hvor hodet og hendene dine er plassert i forhold til spillet. Når sant skal sies er også denne løsningen nærmest unødvendig, for spillmekanismen kjører glatt uansett. En trenger sjeldent å justere seg underveis i spillet, og dette fører på god vei til en følelse om at man faktisk er karakteren på svevebrettet. Det kjennes deilig å vifte med armene, hoppe, lene seg i svingene og se at akkurat de samme bevegelsene skjer på skjermen. Det er dog én forutsetning for denne opplevelsen: lys. Om tidligere EyeToy-titler har vært krevende på lysmengde, er det ingenting i forhold til dette. Så, finn fram det du har av lamper, og spill gjerne på høylys dag.

Stil eller fart – det er opp til deg
EyeToy: AntiGrav har to ulike spillmodi å by på: ”Style” og ”Speed.” I ”Style” kjører du alene, og målet er slå en bestemt poengsum. I ”Speed” skal du kjøre et kappløp mot tre andre hoverboardere, og det gjelder å komme først i mål. Om du vinner løpet tre ganger på rad, åpner du en ny bane. I ”Style” må man slå banens høyeste poengkrav for å åpne en ny bane. De to modusene har de samme banene å by på, men de må åpnes i og for sin respektive modus. EyeToy: AntiGrav inneholder bare fem forskjellige baner, men heldigvis holder de fleste en god lengde. Den lengste banen kan ta opp i mot fem minutter å fullføre – og fem minutters intensiv konsentrasjon og koordinasjon er ikke noe man skal kimse ad.

Men banene kan by på mer utover den vanlige kjøringen, slik som rails, hopp og flyruter. Når du styrer karakteren din inn på en rail – en slags stang – vil han eller hun automatisk knytte seg til railen, og ikke hoppe av før den er slutt. Og da nytter det ikke lenger med kun avslappende hodebevegelser, her skal armene til pers. I en armsbreddes akse rundt railen er det plassert ulikt fargede ikoner, og du må strekke ut armene i riktig retning for å fange opp ikonene. Som oftest henger disse ikonene sammen i små grupper, og en får kun bonus hvis man klarer å fange alle i en gruppe. På railen vil man også møte på hindringer som krever at en enten hopper eller dukker, bokstavelig talt. Hvis du synes det høres lett ut, kan jeg garantere deg at de vanskeligere banene krever lynkjappe reflekser, og det hele blir fort usedvanlig hektisk. Heldigvis blir det også usedvanlig moro og forfriskende. Railing er EyeToy: AntiGravs sterkeste side, og på grunn av heldig banekonstruksjon er det også spillets største side.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden