Sniktitt

F.E.A.R.

Tenk deg å være medlem av gruppe med elitesoldater. Tenk deg paranormale ting. Tenk deg å virkelig bli skremt av et spill igjen. Tenk grufulle tanker, tenk F.E.A.R.

Side 1
Side 2

F.E.A.R. (forkortelsen betyr First Encounter Assault and Recon) - nok en obskur spilltittel fra folkene som ga oss "Shogo: M.A.D." (hvor forkortelsen betyr Mobile Armor Division). F.E.A.R. er en spennende tittel som godt trolig kan leve opp til ordet de leker med. En interessant historie for enspillerdelen og en flerspillerdel som gir følelser jeg ikke har hatt siden storhetsdagene med det første Doom-spillet. Monolith Productions har med F.E.A.R. potensiale til å nå opp blant de aller beste.

En grafisk perle
Førstepersons skytespill handler ofte om hvem som kan få det til å se best ut. Max Payne 2, Far Cry, Doom 3, Half-Life 2 er alle grafiske perler på sine områder. F.E.A.R. prøver å kombinere det beste fra disse titlene i et fyrverkeri uten like. Monolith Productions bygger F.E.A.R. rundt en egenutviklet 3D-motor som utnytter effektene i DirectX 9 fullt ut. Vi snakker om hemningsløse partikkelsystemer, kulehull med visuell dybde i teksturene, glasseffekter på høyde med Source-motoren og "slow-motion"-finesser inspirert av Max Payne-serien. Fysikken er det Havok som tar seg av, og i F.E.A.R. er den implementert ett hundre prosent. Å ja, vi må ikke glemme dynamisk lyssetting som i Doom 3, uten at det blir like mørkt, trist og ensformig.

Jeg vet ikke om de har overdrevet med fullt overlegg, men det ser utrolig barskt ut - og kanskje litt uvirkelig - når skytescenene utfolder seg til det ytterste i F.E.A.R. Det er røyk overalt, det flyr biter av vegger, kuler og alt mulig rundt omkring. Hvis man i tillegg benytter seg av "slow-motion"-effekten har du framhevede kulebaner og en mer markert lyssetting. Det ser rett og slett helt fantastisk ut. Glass knuses som man forventer det, spillermodeller er som filledukker og oppfører seg som forventet når man skyter de ned av en balkong eller lignende. Hvis du i flerspillerdelen bruker spikerpistol til å skyte en motstander som står inntil en vegg, kan han risikere å bli hengende fast i stedenfor å falle i gulvet. En morsom finesse.

Paranoia og mye blod
Enspillerdelen i F.E.A.R. baserer seg på følgende: Du er en soldat i en gruppe som er de første til å utforske forskjellige scenarioer hvor "merkelige" ting har foregått. I brettet vi ble vist var det et kontorlokale som skulle utforskes. Når man ankommer lokalet er det en hel bøling med sikkerhetsvakter som prøver å ta livet av deg. Hvorfor vet vi ikke, men det kan nok ha noe med det man ser etterhvert som man går videre. Vel innenfor ser man kanskje hva som får vaktene til å bli så mistenksomme. Det ligger kroppsdeler og døde sikkerhetsvakter som dekorasjon i fontener, rundt bordene og "litt her og der". I tillegg blir man gradvis introdusert for det paranormale.

Paranormale ting som radiostøy når du minst forventer det på helt usaklige plasser, du kan se ting i det ene øyeblikket og det er borte i neste, og det kan være fiender med optisk kamuflering som prøver å hoppe på deg bakfra. Til slutt i oppdraget vi ble vist fikk vi se en sekvens der tre soldater går ned en korridor og møter på en liten jente. Jenten vakler sakte og ustøtt mot dem. På en eller annen måte blir soldatene regelrett lemlestet på avstand uten at jenta er på noen som helst måte nær. Sekvensen hinter likevel godt fram at det er jenta som på en eller annen måte er årsaken til hva som skjer. Men hvem hun er og hvorfor hun dreper, det fortelles det ingenting om.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden