ANMELDELSE: Fable II: See the Future
Anmeldelse

Fable II: See the Future

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Fable II ble utgitt til Xbox 360 i fjor høst, og ble svært godt mottatt både av pressen og mange spillere. Likevel var det en del ting som påkalte protester. Det kan imidlertid se ut som om utviklerne hos Lionhead har prøvd å imøtekomme kritikken i tilleggspakkene som i etterkant er lagt ut for salg på Xbox Live. Pakke nummer to er nå tilgjengelig, og som navnet tilsier blir man lovet et glimt av framtida hvis man punger ut med 560 Microsoft-poeng.

Altfor forhekset for min smak

Før man kommer så langt er det dog et par forbannelser som må oppheves. Ekkoet fra Knothole Island (forrige tilleggspakke) kan høres ganske tydelig under første oppdrag i See the Future, for enda en gang er man på tur til en liten øy – denne gang inni en magisk snøkule – hvor befolkningen lider under en forbannelse som lager krøll i dagliglivet. Der Knotthøløya var plaget med tørke og evig sommer, strever snøkulefolket med at noen gufne skyggemonstre har stjålet alle fargene fra øya slik at alt er i gråtoner. Ja, og så angriper monstrene, så klart. Ellers ville det vært litt kjedelig for helten som kommer for å befri dem.

Oppdrag nummer to er inni en forhekset festning i en forhekset hodeskalle, hvor du må hjelpe en snill ridder som ligger innesperret i en diger krypt dekorert med – jepp – enda en forhekset hodeskalle. Hvis vi ser bort fra det sjokkerende originale opplegget (som sikkert ikke bare er en lettvinn måte å slippe å måtte integrere nye områder i den eksisterende spillverdenen på), er det faktisk mye artig på gang her.

Dette er ikke Hestemor. Men hun ligner litt. Begge har pupper, for eksempel.
Dette er ikke Hestemor. Men hun ligner litt. Begge har pupper, for eksempel.

Forrige gang jeg gikk i krigen med min staute Fable-helt - dronning Hestemor - klaget hun over at Knotthøløya ikke bød på noe mer enn det samme som hovedhistorien i Fable II gjorde, og at det var ganske tynt med nytt skrap å samle. På begynnelsen av snøkuleøya kunne jeg se det samme skuffede ansiktsuttrykket hun hadde den gang; heldigvis var det mer i gjære enn jeg fryktet.

Variasjon er min favoritt-sjon

Fiendene hun slåss mot inni snøkula var de samme gamle skyggene hun hadde kvesta hundrevis av ganger før, men nå var de i det minste fargekodet slik at hun måtte veksle mellom sverdkamp, armbrøst og magi avhengig av hvilken farge – og dermed hvilken svakhet – fiendene hadde. Etterpå dro vi gjennom hele kula en gang til, for å plukke opp skattene vi fikk beskjed om at ikke kunne samles før etter at forbannelsen var opphevet. Vi himlet med øynene og nikket oppgitt til hverandre før vi la ut på jakt, for uansett hvor fint det er med skatter var dette bare en rimelig tynn unnskyldning for å hale ut spilltida.

En skummel hodeskallekrypt. Prøv å gjette om den er forhekset (hint: ja).
En skummel hodeskallekrypt. Prøv å gjette om den er forhekset (hint: ja).

Etterpå var det tid for å banke slemminger inni hodeskallen (teknisk sett inni festningen inni hodeskallen, kompliserte saker), og her var greia at vi måtte samle kostymer fordi... bare fordi. Heldigvis var det en del fiffige oppgaver som måtte løses ved hjelp av kostymene, i tillegg til en passe hektisk bosskamp på slutten, og da hodeskallen ikke lenger var forhekset (kanskje det heter ”mothekset”) hadde humøret steget betraktelig.

Tilbake til framtida

Deretter var det tid for belønningen: å få skue inn i framtida. Vi ble enige om å holde hemmeligheten for oss selv, uansett hvor lite spennende den var. ”Jaja,” sa vi i kor, ”dett var dett”. Men skjebnen ville det annerledes. Handelsmannen som hadde skaffet oss de forheksede dippeduttene hadde enda en liten miniatyr til salgs, og til alles overraskelse var den også forhekset. Forskjellen var at dette var selveste Colosseum; her ventet en heltemodig gladiatorstrid mot enorme odds. Omtrent som The Crucible fra hovedhistorien, altså.

Når det er sagt så fikk vi begge en overraskelse da vi pløyde gjennom og utforsket litt, for her var det tydelig at det fantes flere hemmeligheter. Vi hadde rasket med oss statuetter og tøyfarger fra de to andre oppdragene, men her måtte det nok litt mer tankearbeid til. Vi sa oss fornøyde med dagens fangst og avtalte å møtes snart igjen, på jakt etter heder, ære og de siste åtte Achievement-ene jeg mangler for å få full pott.

Ikke mobb lynet, det tar igjen.
Ikke mobb lynet, det tar igjen.

Vel vel. Jeg ville løyet om jeg sa at det var vanskelig å toge gjennom See the Future, eller at jeg brukte lang tid. Det som derimot er helt sant er at jeg hadde det moro. Der hvor Knothole Island var veldig forutsigbart og ensartet, har Lionhead denne gang tydelig lagt seg i selen for å snekre sammen noen mer varierte oppdrag og hemmeligheter å utforske. Nye Achievements får man også på kjøpet: Endelig kan du meisle inn i spillerprofilen din at du har åpnet alle demondørene i Albion eller hoppet til køys tjuefem ganger, for å nevne to eksempler. I tillegg er det flere hemmelige ting å samle, og hvis du ikke har orket å kjøpe Fable II Pub Games for å vinne alle bøkene du trenger for å kunne kalle deg en Komplettist (50 Gamerscore), får du dem utdelt på starten av See the Future. En ekstra heltedokke kan også samles hvis det skulle trenges.

Hva ekstrautstyr angår kan du samle nye kostymer som lar deg rusle rundt som ett av tre monstre, i tillegg til å kjøpe deg en ”framtidsinspirert” infanteristdrakt og nye frisyrer, samt sminkesett. Et ekstra tillegg er at du også kan foreta en makeover på bikkja di, og gjøre om kjøteren til en av tre nye hunderaser. Det er ikke kjempespennende greier, men det er fint med ekstra dill for å tilpasse figuren din.

Konklusjon

Alt i alt er det noen få timers moro i See the Future, og det til en temmelig hyggelig pris. Hvis du trivdes i Albion er dette en god unnskyldning for å finne fram en gammel helt og legge ut på nye tokt, og du vil ganske sikkert sette pris på de nye, naturskjønne stedene du kan besøke. Det som virkelig hever kvaliteten på denne pakka er alle de nye tilleggsoppdragene som belønnes med Achievements; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram for å låse opp alle dørene i Colosseum, men jeg gleder meg til å finne det ut. Det som legger en demper på stemningen er at Lionhead ikke har bygd videre på spillverdenen fra hovedspillet, og har gått i samme fella som før: Siden du kan besøke handelsmannen når som helst, er det ikke til å unngå at tilleggsoppdragene føles påklistret og uviktige i den store sammenhengen. Kanskje vi en dag får en fullverdig ekstrapakke med en ny historie som bygger videre på slutten fra Fable II, men inntil da duger See the Future godt.

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen