LEIPZIG (Gamer.no): Til høsten skal vi alle endelig få se hva Bethesda har fått til med det postapokalyptiske Fallout-universet. 31. oktober slippes nemlig Fallout 3, et rollespill der du utforsker en totalt ødelagt bit av USA. Personlig har jeg ikke nok erfaring med de tidligere Fallout-spillene til å tilby dere dyptgående analyser rundt hva som er nytt og hva som er beholdt. Det jeg imidlertid kan fortelle er at Bethesda har høstet mye erfaring fra andre spill i sitt bibliotek.

Nervøse

Spillere verden over har vært bekymret for at svakhetene som var i The Elder Scrolls IV: Oblivion skulle bli med på Fallout-lasset. Den stadige sammenligningen mellom disse to spillene er naturlig, mener Bethesdas Peter Hines, produsent på Fallout 3.

– Vi er selvsagt stolte av det vi gjorde med Oblivion. Spillet fikk god kritikk og det er fortsatt veldig mange som koser seg med det. Vi har naturligvis tatt med noen spillelementer fra Oblivion til Fallout 3, men det er viktig å huske at Fallout 3 er sitt eget spill, sier Hines til Gamer.no.

Produsenten mener man lærte mye av sine feil i Oblivion, slik som det generiske figurgallerie og et automatisk system som gjorde at man skalerte nivået på monstre rundt deg i forhold til dine evner.

– Tilbakemeldingen fra våre fans som spilte Oblivion har vært viktig, og vi har tatt mange av dem til oss. Vi synes det er naturlig at spillere som er nysgjerrige på Fallout 3 setter spørsmålstegn ved linken til Oblivion, forteller Hines.

Jeg fikk selv spille Fallout 3 i litt over en time på Games Convention, og merket meg i hvert fall at persongalleriet er langt mer variert enn i Oblivion. Stemmene er unike, klærne forskjellige og ansiktene distinkte.

– Oblivion var et monster når det gjaldt figurer. Spillet fant sted i Imperiets beste år, og da skal man ha med utrolig mange mennesker for å skape et livlig miljø. Fallout 3 er stikk motsatt, her snakker vi om en ødelagt og øde spillverden. Der Oblivion hadde tusenvis av ikkespillende figurer, snakker vi om et hundretalls i Fallout, avslører Hines.

Før han slår fast:

– Dette har selvsagt gitt oss muligheten og tid til å skape flere unike figurer, både når det gjelder utseende og stemmer.

Usjarmerende

Vi reagerte imidlertid på at figurene virker litt følelsemessig døde når man snakker til dem. Øyene er helt tåkete og de eneste virtuelle musklene som brukes sitter i umiddelbar nærhet av en ganske stiv munn. Sjarm har ikke akkurat blitt satt i høysetet når det gjelde figurdesign i Fallout 3.

Dialogene er likevel svært viktige, både for å finne ut mer av verdenen rundt deg og gjerne få deg et oppdrag eller to. Vi opplevde ganske dype dialogtrær, der du kan bruke evner som overtalelse og skremselstaktikker for å få det som du vil – om du har utviklet disse evnene godt nok, vel og merke.

– Dialogen er sentral i forhold til hvordan spillverdenen oppfatter deg. Din karma vil gå opp og ned avhengig av dine valg når du snakker med personer i spillet. Hvis du oppfører deg på en måte den ikkespillende figuren ikke liker, kan du gå glipp av mindre oppdrag – bare fordi du er frekk i kjeften, sier Hines.

Hvis du velger å være en skruppeløs tyv vil karmaen også få seg en knekk. Vi prøvde oss blant annet på å dirke låser og lommetyveri – uten den helt store suksessen. Når du først får et samfunn mot deg, kan de imidlertid bli vanskelige å vende tilbake til din favør igjen. Derfor er det viktig å tenke seg om før du går helt bananas i en by.

Et annet poeng som har blitt diskutert opp og i mente på nettet er størrelsen på spillet. Bethesda har selv sagt at kartarealet i Fallout 3 vil være mindre i Oblivion, men det betyr neppe at du får klaustrofobi i den amerikanske ødemarken.

– Det er egenlig ikke så lett å sammenligne størrelsen. Oblivions verden hadde ingen spesiell form, den var mer flytende. Der har du også muligheter til øyeblikkelige reiser fra sted til sted, samt bruke hest. I Fallout 3 må du gå over alt. Dessuten er verdenen en firkant. Når vi tar med det i betraktningen føles faktisk Fallout 3 like stort som Oblivion arealmessig, selv om det i realiteten er noe mindre, sier Hines.

Søt frihet

Videre skal det ikke legges føringer på hvordan du utforsker kartet. Områder vil ikke være avstengt fordi du ikke har utført spesifikke oppdrag. Her kan du kose deg som den frittgående høna du alltid har ønsket å være.

– Spillet er fullstendig ulineært. Du kan gjøre hva du vil, når du vil. Du kan gjerne vase rundt i 50 timer uten å gjøre noe annet enn å skyte stein, vi legger ikke hindringer i veien for spilleren. Hovedhistorien ligger likevel i bunnen der og venter, og du kan ta opp trådene i den når som helst, forteller produsenten.

Friheten er imidlertid ikke absolutt, det sørger fiendene for. Nivåskaleringen fra Oblivion er borte, her møter du fiender som ikke endrer sine evner på magisk vis som følge av at du har blitt bedre. Skapningene er konstante både i egenskaper og form, slik at en gigantisk maur ikke byttes ut med en mektig soldat fordi du har utviklet deg. Dermed vil du til stadighet møte slemmingen som slakter deg enkelt ned i starten, og du må vente på bedre evner og utstyr for å kunne hanskes med slike.

Bethesda har bedt oss om ikke å avsløre noe av historien, og det respekterer vi naturligvis. Det vi imdlertid kan si er bittelitt om hvordan den formidles. Mellomsekvenser virker for det meste å være ut i Fallout 3. Her forteller man gjerne historien gjennom dialogene i spillet, og via radioen(!). Ditt medbrakte multiverktøy ved navn Pip-Boy plukker nemlig stadig opp nye signaler som forteller mer eller mindre viktige historier. Disse er en del av et puslespill som gradvis viser deg det fulle bildet av det som skjer rundt deg.

Jeg ble imponert av den visuelle fremstillingen av verdenen da jeg fikk litt tid til å utforske den. Detaljnivået er enormt, og det merker du spesielt godt når du forviller deg inn i mindre byer. Tegnedistansen gjøres i sanntid og imponerer vel så mye, og det ødelagte Washington D.C. lurer alltid i det fjerne. Stedet med de største farene var da også det som ga utviklerne mest jobb.

– Når det gjelder Washington D.C. har vi brukt utrolig mye tid på å få byen så realistisk som mulig. Topografien er helt autentisk, men vi har selvsagt krympet D.C. litt – hvis ikke hadde det blitt mye kjedelig vandring. Vi har også brukt mye tid på å finne ut hvordan D.C. ville sett ut etter en atomkrig og vi har sørget for at bygg som i virkeligheten kom etter hendelsen ikke er med i spillet, forklarer Hines.

Moderne

Oblivion er en naturlig målestokk for Fallout 3. Ikke bare fordi utviklerne er de samme, men også fordi det tredje spillet i serien fremstår som et veldig moderne rollespill. Det er mer tilgjengengelig enn sine forgjengere, samtidig som action tar det absolutte førersetet når det kommer til kampene. Både når disse foregår i sanntid, og når du fryser dem for spesialangrep.

– De første spillene i serien har vært en voldsom inspirasjonskilde for oss. Vi har nok tatt aller mest fra det første Fallout, det spillet har på en måte vært vår standard når det gjelder gameplay, dialog og humor. Fallout 2 fokuserte mer på popkultur, det var jo til og med en pornostjerne der. Vi vil gjerne gi spillere en mørk og brutal spillopplevelse, og da er det første spillet den beste referansen man kan ha, sier Hines.

Derfor er også humoren viktig i Fallout 3. Min personlige lille favoritt fra testingen var et skilt på en skrent det sto «Scenic Viewpoint» på. Utsikten var ruiner av hus og en knusktørr ørken. Dette skaper ikke bare kontraster, i forhold til at du kan se for deg hvordan verden var før atomangrepet – det gir deg et lite smil om munnen også.

– Vi går for en humortype som ikke hopper opp og biter deg i rumpa. Humoren kommer gjerne gjennom dialog og ved små detaljer i landskapet. Hvis humor ikke gjøres riktig blir den ikke annet enn en distraksjon, og det ville vi ikke ha noe av, sier Hines.

Konklusjon

Det er slett ikke sikkert at Fallout 3 oppfyller ønskene til den gamle fansen alle punkter. Jeg opplever i hvert fall dette spillet som et mer moderne rollespill, ja en slags sammensmelting med The Elder Scrolls-universet rent gameplay-messig. Likevel er jeg ganske sikker på at Fallout 3 vil kunne servere oss en unik spillopplevelse. Miljøene er spennende og autentiske og friheten nærmest absolutt. Videre blir det interessant å se mer på hvordan hovedpersonen formes etter valgene han tar i spillet og hvordan han oppfører seg i dialoger.

Fallout 3 kommer 31. oktober i år på PC, Xbox 360 og Playstation 3. Anmeldelsen leser du selvsagt her på Gamer.no.