Anmeldelse

Fantastic Four

Noen ganger er jeg glad jeg har andre fritidssysler enn spill, ting som husarbeid, oppvask og hagearbeid. Ikke akkurat morsomme ting, men når de måles opp mot spillet Fantastic Four er de noe av de heftigste du kan ta deg til.

Side 1
Side 2

Kanskje på tide å finne på noe nytt?
Akkurat som i lignende spill tar det ikke lang til før det hele begynner å bli ganske gammelt. ”Løp ned en korridor, slå ut tre fiender, løp rundt en sving og slå ut fire til. Gjenta dette til nivået er nesten ferdig.” Der møter du en noe sterkere motstander. Gjort det før? Garantert! Litt lei av det? Det skal jeg love deg. Det er kanskje ikke så lett å finne på noe nytt og banebrytende innen sjangeren, men det er da lov å prøve. Nå har for så vidt utvikleren prøvd, litt i alle fall. En ting er at du faktisk har muligheten til å velge hvilken figur du vil spille med, noe som byr på en smule variasjon. Ellers burde det nevnes at spillet har støtte for flerspiller. Du kan nemlig spille gjennom spillet sammen med en annen spiller om du skulle ønske det. Dessverre er ikke disse småtingene nok til å redde spillet fra en skjebne som nok et platt, lite innovativt og generelt dårlig tegneseriespill.

Et dårlig spill kan kanskje, om man er virkelig sjenerøs, reddes litt inn av heftig grafikk og lyd. Bare se på Half-Life 2 og Doom 3. Ingen av dem var vakent banebrytende, de var litt over gjennomsnittlige spill som reddet seg inn mye på grunn av hypen rundt enestående grafikk og effekter. Dessverre har ikke Fantastic Four mye å lene seg tilbake på i så måte. Miljøene spillet foregår i er lite spennende og detaljerte. I mange henseender ser det nesten flere år gammelt ut. Litt som om man har brukt forhåndslagde 3D-modeller fra et bibliotek og så brukt noen måneder på å lage et spill rundt dem. Sluttproduktet er platt og kjedelig. Det er lite som fremstår som spesielt spennende eller sjarmerende. Selve modellene av figurene er for så vidt greie nok. Det er dog skuffende å se at både Ben Grimm og Reid Richards er gjenskapt ganske så virkelighetsnært, mens Jessica Albas figur Sue Storm ikke ligner det minste på henne. Da hadde i alle fall spillet hatt noe bra å se på. Trist, rett og slett trist.

Dialog lest inn på ti minutter
Nå er ingen av skuespillerne i filmen i det helt øverste sjiktet, men de er for det meste kompetente i sitt fag. I filmen gjør de en overbevisende jobb og leverer varene. Man skulle da tro at spillets dialog burde være tilsvarende god. Det er nemlig de samme skuespillerne som har jobbet med spillet. Problemet er at mens de sikkert brukte mangfoldige måneder på filmen, gjetter jeg at de brukte 10 minutter hver med dialogen til spillet. Dette er nemlig så håpløst som det kan bli. Ikke en av linjene høres troverdig ut, det høres mest mekanisk og teit ut. Litt som i de fleste norsk filmer og gode gamle fjernsynsteateret. Ta en titt på traileren til den kommende norske filmen Tommys Inferno på nettet så skjønner du hva jeg mener. Elendige skuespillerprestasjoner rett og slett. Hvordan kvaliteten kan være så sprikende fra filmen til spillet er mer enn jeg kan fatte. Det hjelper ikke nevneverdig at det er flere feil i lyden i løpet av spillet også, feil som gjør seg gjeldende på både Playstation 2, Xbox og PC.

Konklusjon
Dessverre viser det seg fort at spillet ikke er av tilnærmet samme kvalitet som verken tegneserien eller filmen, dette er nemlig noe av det platteste og kjedeligste jeg har spilt på år og dag. Utviklerne av Fantastic Four har mislykkes med det meste. Spillet er håpløst uoriginalt, selv om det finnes noen få ting som trekker litt opp. Muligheten for å bytte spiller er en av dem, muligheten for flerspiller er en annen. Men to halvgreie ideer kan ikke redde et spill når oppbygningen, spillbarheten, grafikken eller lyden er så dårlig som her. Fantastic Four er et eksempel på et spill som aldri burde vært laget, og i alle fall ikke gitt ut når man så hvor dårlig det til slutt ble.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden