Feature

Anbefalte indiespill

Seks gode indiespill du bør prøve

Disse spillene bør du ikke gå glipp av dersom du spiller på PC.

1: Side 1
2: Side 2

Det vrimler av nedlastbare spill på markedet, og selv om dette er en god ting for de av oss som elsker å ha mange valgmuligheter er det dessverre slik at majoriteten flyr forbi både oss og andre nettsteder uten at vi får tid eller mulighet til å dekke dem skikkelig. I denne artikkelen har jeg forsøkt å fylle inn noen hull, ved å ta for meg seks nedlastbare spill som har kommet til PC-formatet. Noen er litt eldre, andre er nye, og utvalget inkluderer flere forskjellige spillsjangere. Det eneste spillene har felles er i praksis at de er gode og verd å prøve.

Shelter

Dyrenes verden er brutal og nådeløs, og for oss mennesker – i alle fall de av oss som vokser opp i fredelige strøk – er det vanskelig å tenke seg en tilværelse der omtrent alt du foretar deg er forbundet med livsfare. Det finnes nesten alltid noen som ser på deg som mat, og selv om du er på toppen av næringskjeden er hver jakt forbundet med fare. Selv en liten skade kan sette deg ut av spill, slik at du ender opp med å sulte ihjel. Slik sett er det merkelig at så få spill henter inspirasjon fra dyrenes verden. Jeg husker jeg spilte fuglemor i Bird's Mother på Commodore 64, og på nittitallet hadde vi de spennende livssimulatorene Wolf og Lion, men temaet er fortsatt i stor grad uutforsket i favorittmediet vårt.

Shelter.
Skogbrann!

I Shelter spiller du en grevlingmor. Hun har et kull på fem små valper som hun må lede ut i den store og farlige verden. Hun må sørge for at alle får den maten de trenger, og passe på at de ikke utsettes for farer. Både rovdyr og miljøet rundt kan lett ta livet av valpene, og før du vet ordet av det har du fire barn i stedet for fem. Valpene fungerer som «liv» i spillet, men det finnes naturlig nok ingen måter å få nye på. Samtidig har du den fordelen at det er betydelig lettere å holde to valper i live enn det er å komme seg helskinnet gjennom skogen med fem.

Hvis du tar rollen din alvorlig går det ikke lang tid før du identifiserer deg med grevlingmoren og hennes kamp for valpenes overlevelse. Hver gang du mister en valp skjærer det litt i hjertet – de søte små stoler hundre prosent på deg, og du har livene deres i dine hender. Dette kan gjøre spillet veldig intenst, spesielt i de sekvensene der den lille flokken din trues av rovdyr. Det er utrolig kjipt å snu seg bare for å se den siste valpen i flokken ankomme det neste trygge skjulestedet akkurat litt for sent, og bli snappet opp av en rovfugl på jakt.

I starten mislikte jeg spillets visuelle stil; de blasse fargene minnet meg ikke særlig mye om den skogen jeg ferdes i til daglig, og jeg synes rett og slett ikke det så særlig pent ut. Men det ble gradvis bedre, og det må sies at spillet akkompagneres av et herlig lydspor. Shelter er kort, men byr på en unik opplevelse som sannsynligvis vil sette spor. Det er kanskje litt for lett å finne mat nok til flokken, og noen ganger kan spillet være dårlig til å forklare deg hva som skjer. Dette gjelder spesielt helt i starten, der du ikke blir forklart at du må gi mat til en syk valp. Men alt i alt er Shelter et spill jeg anbefaler varmt, selv om du ikke må kjøpe det i den tro at du får en tradisjonell titimersopplevelse.

Shelter finnes på Windows og Mac OS X. Besøk det offisielle nettstedet for mer informasjon.

Hexcells

Lite er så vanedannende som et godt hjernetrimspill, noe vi får nok et eksempel på med Hexcells. Dette spillet bygger på det samme grunnleggende konseptet som Minesveiper og Picross, eller til og med kryssord og Sudoku, hvor du gradvis må fylle ut et spillbrett basert på begrenset informasjon. Brettet er bygd opp av heksagonale ruter, og hver rute kan være tom eller fylt. Din jobb er å finne ut nøyaktig hvilke ruter som er tomme, og hvilke som er fylte. Hvis en rute er tom vil den ha et tall i seg, og dette tallet forteller hvor mange av naborutene som er fylte. Utover i spillet blir systemene stadig mer kompliserte, og du får nye typer tallhint som må tolkes sammen med de gamle for å komme frem til løsningene.

Hexcells.
Her begynner det å bli vrient.

Det blir raskt veldig tilfredsstillende å pusle seg gjennom brettene. Hver rute som avdekkes er som en puslespillbrikke som faller på plass, men noen ganger gir den flere spørsmål enn svar. Uansett hvor vanskelig situasjonen virker må du imidlertid aldri gjette. Spillet leverer alltid den informasjonen du trenger til å foreta et nytt steg, men det å finne den og tolke den riktig er selvsagt aldri helt rett-frem. Hexcells har også en veldig solid progresjon, som sørger for at nye elementer introduseres ved jevne mellomrom, uten at selve grunnkonseptet endres.

Å si at jeg ble hektet på Hexcells er en underdrivelse. Jeg slukte de innebygde nøttene, og hadde fullført spillet allerede dagen etter at jeg installerte det. Men dette er også litt av spillets svakhet; det har rett og slett ikke særlig mange nøtter, og heller ingen mulighet til å laste ned brukerskapte nøtter via nettet. Prisen er veldig lav, så det er umulig å føle seg snytt, men når man først blir hektet på et spill som dette føles det alltid litt kjipt når det plutselig ikke lenger er noe å løse.

Spillet skilter med en ren og pen presentasjon, og utenom varigheten er det eneste potensielle innvendingen jeg har at det mangler den visuelle belønningen man for eksempel får i Picross når man pusler sammen et bilde og ser at det ligner på noe. Dette er uansett et underholdende og intelligent hjernetrimspill som byr på samme type moro som Picross, men som er annerledes nok til at det har livets rett. Det er kanskje ikke stort, men du vil elske tiden du bruker med spillet.

Hexcells finnes på Windows, Mac og Linux. Besøk det offisielle nettstedet for mer informasjon.

Hammerwatch

Det var den visuelle stilen som tiltrakk meg da jeg først så Hammerwatch. Retrografikk med store piksler er ikke akkurat sjelden kost i dagens indiefokuserte marked for nedlastbare spill, men Hammerwatch stakk seg likevel ut. Jeg kan ikke helt sette fingeren på det, men der mange andre indie-spill med retrografikk åpenbart henter sin inspirasjon fra eldre konsoller, har Hammerwatch en visuell stil som i alle fall i mine øyne minner mest om gode, gamle Amiga-spill.

Hammerwatch.
Mye action.

Inspirasjonskilden for selve spillkonseptet er imidlertid et arkadespill. Hammerwatch er veldig tydelig basert på Ataris klassiske Gauntlet, der fire helter måtte kjempe seg gjennom labyrintaktige miljøer sett ovenfra. Labyrintene var fulle av monstre, samt monsterreder som fortsatte å spytte ut nye drittsekker i det uendelige, helt til de ble utslettet. Underveis måtte heltene finne nøkler for å åpne dører, og finne mat for å holde seg i live. Dette er en beskrivelse som passer like godt på Hammerwatch som på Gauntlet, og de eneste forskjellene er at Hammerwatch har litt hjernetrim, enkle rollespillelementer og et større fokus på å finne hemmelige passasjer og rom.

Hammerwatch klarte raskt å hekte meg. Det er veldig vanedannende å renske spillets lekre korridorer for monstre, plukke opp penger og andre bonuser, og gradvis ta kontroll over miljøene. Kampsystemet fungerer også godt – her er det ingen tilfeldigheter, og hvis du taper et liv er det fordi du har vært klønete. De fire ulike figurene i spillet har også forskjellige måter å slåss på. Men alt er ikke fryd og gammen. Hammerwatch er på sitt absolutt beste når det kombinerer monsterslakten med gåteløsning og jakten på hemmelige rom. Men det virker det ikke helt som nivådesignerne har skjønt, for det blir voldsomt mye kamp underveis, og selv om rommene og fiendene endres underveis blir kampsituasjonene ganske ensformige.

Dermed føles spillet til tider litt hult og lite meningsfult. Ja, det er vanedannende, men utfordringene oppleves ikke interessante når det eneste som venter deg rundt neste hjørne er flere fiender å drepe. Det ble rett og slett litt frustrerende til tider, og da jeg endelig kom frem til slutten av spillet hadde jeg drept nok monstre for en hel levealder. Heldigvis byr spillet på samarbeidsspill, noe som gjør kampene litt mer interessante og åpner opp for en mer taktisk og interessant tilnærming til de ulike kampsituasjonene. At man også kan samarbeide lokalt ved hjelp av håndkontrollere er en klar bonus.

Hammerwatch finnes på Windows, Mac OS X og Linux. Besøk det offisielle nettstedet for mer informasjon.

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden