Her er lesernes favorittspill i 2012

1. The Walking Dead: Season One

Utgitt til Windows, Xbox 360, PlayStation 3 og iOS.

Den engasjerende fortellingen om den eks-kriminelle universitetsprofessoren Lee og den bortkomne ungpiken Clementine bergtok redaksjonen mer enn noen annen spillhistorie i år. Gjennom fem episoder fikk vi følge de to gjennom tykt og tynt i en post-apokalyptisk verden, der vandøde og desperate umoralske mennesker truer bak hver sving.

Det som likevel holdt oss mest på pinebenken gjennom det siste halvåret var de mange mellommenneskelige relasjonene Lee måtte forholde seg til. Spillet gjør det allerede i åpningstimen tydelig at uoverveide og tilsynelatende uskyldige valg kan komme tilbake og hjemsøke oss i lang tid. Ofte kan det handle om liv og død.

Den strabasiøse reisen gjennom den amerikanske sørøst-kysten stilte oss overfor dilemma og tematikk vi aldri har sett i spill tidligere. Grusomhetene tar aldri slutt, men det gjør også de få personlige lysglimtene til en desto større begivenhet når de inntreffer. Og etter en dramatisk, emosjonell og hjerteskjærende slutt i siste episode klarer vi knapt å vente med å se hvor Telltale tar elendigheten videre i neste sesong.

2. Far Cry 3

Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

«Persongalleriet og hvordan de utvikler seg gjennom spillet har mye av æren for at historien i Far Cry 3 er så fengslende som den er. Ved første øyekast er hovedpersonen svak, redd og ønsker helst bare å komme seg bort fra det hele, men han føler han må gjøre et forsøk på å redde vennene sine.

Ettersom historien utfolder seg, gjør også hovedpersonen det samme. Han begynner å bli knyttet til øya, og det blir etterhvert viktigere å fullføre det han begynte enn å faktisk dra hjem igjen. Og så har vi Vaas, som kanskje er den mest interessante karakteren i et spill på veldig lenge. Du skjønner med en gang at han har en skrue løs, likevel er det vanskelig å ikke elske fyren. Buck er en annen svært interessant personlighet. Når jeg fikk mitt første oppdrag fra han klarte jeg ikke stoppe før jeg hadde fullført hele kjeden av gjøremål.»

– Alexander Wiberg, leser av Gamer.no.

3. Mass Effect 3

Utgitt til Windows, Xbox 360, PlayStation 3 og Wii U.

«Mass Effect-trilogien har vært en fantastisk reise gjennom et unikt univers. I tillegg til å utfordre meg med tøffe valg byr spillene på en gripende historie full av følelser, dramatikk og action, og jeg sitter igjen med et inntrykk ulikt noe annet. Scenografien er mesterlig gjennomført og jeg glemmer helt at jeg sitter foran PC-en i en billig og noe ubehagelig kontorstol fra IKEA.

Mass Effect 3 møtte hard kritikk av sin avslutning, og mange mener den mangler konklusjon og konsekvens av de tidligere spillene. Jeg kjenner meg igjen i noe av det, men på en annen side er slutten bare en brøkdel av historien. Vi visste hvor det bar, og for meg betyr alt som skjer på veien mer enn hvilken innfallsvinkel selve slutten får. Det er med iver og en underlig følelse av stolthet jeg tenker tilbake på alle timene med Shepard og mannskapet.»

– Carl-Henrik Kristoffersen, leser av Gamer.no.

4. Dishonored

Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

Dishonoreds handling er absolutt spennende, men mye av den beste historiefortellingen foregår gjennom selve miljøene. Dunwalls små og store detaljer gir oss et herlig innblikk i en unik og utrolig fascinerende verden.

1. Borderlands 2

Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

Borderlands introduserte oss for en småbarnslig, men svart humor som mange satte pris på. I Borderlands 2 har de forsøkt å videreutvikle dette, og gjort det både mørkere og morsommere. Her møter vi alt fra ei morderisk småjente til en flåsete bondetamp, og alle er utstyrt med vittige replikker og morsom stil. Vitsingen er morsom i seg selv, men en gjennomført stil og fantastiske stemmeskuespillere gjør det til en innertier.

En ting de virkelig har gjort riktig denne gangen er å få med en karismatisk, arrogant og uspiselig slemming. Handsome Jack er mannen du skal bekjempe denne gang, og han er en morsom type. Han slenger fornærmende bemerkninger støtt og stadig, noe som for det meste er lattervekkende. Han er rett og slett en fyr som man elsker å hate.

Humoristiske innslag kommer hele tiden i løpet av spillet, men en annen som utmerket seg som hysterisk morsom var den lille jenta Tiny Tina. Hun har en forkjærlighet for bomber, men også en ganske særegen måte å uttrykke seg på. Hun høres ut som en avdanka rapper som er høy på kaffe, og er en av de beste underholderne i spillet.

Vi håper Gearbox fortsetter å være en pådriver for god humor i spill, og ser frem til neste gang vi får le av og med de mange rare beboerne i Pandora.

2. Far Cry 3

Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

Har vi noen gang fortalt deg hva definisjonen på galskap er? Vel, du finner den mellom gærne pirater, overentusiastiske hemmelige agenter og sprø apekattbaserte oppdrag på den tropiske øya i Far Cry 3. Der forrige spill var en kommentar på hvor forferdelig situasjonen er enkelte steder i Afrika, er dette et mer lystig og sprøtt spill.

Far Cry 3 balanserer grusomme hendelser med en helsprø handling. Brødrene dine blir drept over en lav sko og vennene dine blir voldtatt. Likevel er dette et lystbetont spill meg en rekke forvridde personligheter på rollelisten. Det slår meg at spillet etter hvert blir en parodi av seg selv, hvor du serveres metahumor med teskje. Flere ganger blir det fortalt at galskap er å gjøre det samme om og om igjen – akkurat det man gjør i slike spill, og kanskje spesielt i Far Cry. Utviklerne har likevel lykkes i å legge nok humor inn i spillet til å avvæpne de seriøse temaene det faktisk portretterer.

3. Max Payne 3

Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

Mange vil nok bli litt overrasket over å se dystre Max Payne 3 på topplisten over spill med god humor i 2012. Men selv om historien er både sterk og trist har Rockstar en egen evne til å få frem sarkastisk, surrealistisk og svart humor i dialogen, og det er kanskje dette som har bidratt til å gi spillet om den alkoholiserte politimannen så mange stemmer fra leserne.

De mange bisarre øyeblikkene fra originalspillene vender tilbake, og spillere som tar seg tid til å utforske Max Payne 3 vil finne overraskende mange skjulte elementer, blant annet en animert versjon av tegneserien Captain Baseball Bat Boy i løpet av første kapittel. Det er heller ikke utenkelig at den tidvis ustabile dukkefysikken gir en god latter. Muligheten til å kle seg ut i absurde kostymer i flerspillerdelen kan også være kilde til mye moro.

4. The Secret World

Utgitt til Windows.

The Secret World er et enormt spill om myter, legender og busemenn under senga. Spillet er fylt med personligheter og historier, ofte med et preg av en underliggende mørk humor.

1. Diablo III

Utgitt til Windows og Mac.

Ordet som oppsummerer Diablo III for meg er ganske enkelt «kjedelig». Jakten på gull og utstyr var til tider vanedannende, men den var aldri interessant eller moro. Enten jeg spilte alene eller med andre, kjedet jeg meg. Jeg fullførte hele greia på autopilot, og selv på den tøffeste vanskelighetsgraden jeg kunne velge var det så og si umulig å dø – og derfor ingen grunn til å faktisk bry seg om det som skjedde på skjermen.

Diablo III er visstnok bedre den andre gangen man spiller gjennom det, siden man da får tilgang på en mer fornuftig vanskelighetsgrad. Men jeg orker ikke. Jeg har kastet bort nok timer på dette utvannede våset. Det finnes tonnevis av gode spill der ute, med spennende miljøer, historier som ikke er latterlig dårlige, hacker- og «lag»-fri enspiller, og generelt muligheten til å gjøre mer enn å surre rundt i en evig tredemølle på jakt etter «loot», så hvorfor ikke bare spille dem? Pluss: Error 37.

– Joachim Froholt, Gamer.no

2. Assassin's Creed III

Utgitt til PC, PlayStation 3, Xbox 360 og Wii U.

Assassin’s Creed-serien var en spillserie som bare ble bedre og bedre for hver nye utgivelse. Derfor var forventningene skyhøye til det tredje spillet i serien. Spillets utviklingstid kan dermed ikke ha vært særlig enkel grunnet den store fallhøyden. Ikke bare skulle historien om Desmond Miles avsluttes, men vi skulle også stifte bekjentskap med en ny snikmorder, Connor. Sammen med Connor skulle spilleren få være en sentral brikke i den amerikanske revolusjonen og kjempe ved siden av amerikanske helter som George Washington og Thomas Jefferson.

Det vi til slutt fikk var et spill dynget ned av for mange spillmekaniske systemer og en lite engasjerende historie. Connor føltes aldri som en revolusjonær, men er mer en løpegutt for de ulike figurene. I tillegg var spillet så fullstappet med ekstra innhold at det var lett å bli overveldet av antallet sideoppdragene. Spillet hadde sine gode øyeblikk, men disse druknet i et hav av spillsystemer og treg framgang.

– Jens Erik Vaaler, Gamer.no

3. Call of Duty: Black Ops II

Utgitt til PC, Xbox 360, PlayStation 3 og Wii U.

«Jeg, som så mange andre, har kjøpt bortimot samtlige Call of Duty-spill som har kommet ut. Spillene har blitt forbedret ved hver utgivelse, selv om progresjonen har blitt mindre og mindre hver gang. Faktisk såpass at jeg allerede ved forrige korsvei hadde bestemt meg for at det skulle bli min siste Call of Duty-reise. Men Activision er litt for flinke til å lage spilltrailere og jeg igjen ble revet med av hypen. Det ble som sist gang, metningsgrensa for nøyaktig den samme skytespillopplevelsen er der, og jeg har lagt spillet ifra meg for godt.

Seriens manglende evne til å tørre ta sjanser og levere en interessant og adrenalinfylt opplevelse er for stor i mine øyne, for gnisten som en gang var der, er nå borte. Det nye som introduserer, makter ikke å implementere som tenkt. Jeg vet ikke om det er på grunn av mangel på tid eller noe annet, men det burde ikke gis ut dersom det ikke er ferdiglaget innen spillets slippdato. Call of Duty er en serie som famler i mørket uten lighter.»

– «Avalon Rising», leser av Gamer.no.

4. Mass Effect 3

Utgitt til Windows, Xbox 360, PlayStation 3 og Wii U.

Etter å ha opplevd slutten på det totalt fem år lange romoperaeventyret, følte mange seg snytt. Antatt betydningsfulle valg virket meningsløse og enkelte følte spillet virket som hastverksarbeid. Kommandør Shepards siste reise endte dermed opp med å skuffe en stor mengde spillere.