FEATURE: På eventyr med Indiana Jones
Feature

På eventyr med Indiana Jones

Vi tar en titt på klassiskerne The Last Crusade og Fate of Atlantis.

I dag er LucasArts et selskap som stort sett assosieres med spill basert på George Lucas' ultrapopulære Star Wars-univers. Men da utvikleren først ble dannet, tidlig på åttitallet, var fokus på helt andre ting. Rettighetene til å spillmatisere Star Wars-filmene ble solgt til andre utviklere for gode penger, og LucasArts – eller Lucasfilm Games som de opprinnelig het – konsentrerte seg om å skape egne universer for spillene sine. Det var ikke før på nittitallet at de faktisk begynte å lage Star Wars-spill selv.

Indiana Jones and the Last Crusade.
Indiana Jones and the Last Crusade.

Helt i starten hadde selskapet samme tilnærming til Indiana Jones-filmene, men mot slutten av åttitallet fant de ut at de skulle ta saken i egne hender. På dette tidspunktet hadde de allerede hatt suksess med sine første pek-og-klikk-eventyr, Maniac Mansion og Zak McKracken and the Alien Mindbenders, og med tanke på hvor mange gåter og mysterier Indiana Jones løser i filmene var det ikke vanskelig å se for seg at et eventyrspill basert på mannen med hatt kunne fungere svært godt.

Samtidig var det på dette tidspunktet mange konsoller og datamaskiner på markedet som ikke hadde maskinvaren nødvendig for å kjøre et skikkelig grafisk eventyrspill, så da Indiana Jones and the Last Crusade kom på markedet i spillform i 1989 var det som to forskjellige utgivelser. Et eventyrspill for plattformer som PC, Amiga og Atari ST, og et langt enklere arkadespill som kom til alt fra Commodore 64 til Nintendo Entertainment System. Begge spillene ble godt mottatt, men i dag er det eventyrspillet vi husker best.

Her kan du lære deg å bokse. Stol på meg, du vil trenge det.
Her kan du lære deg å bokse. Stol på meg, du vil trenge det.

Det siste korstog

Indiana Jones and the Last Crusade: The Adventure Game starter ved Barnett College, hvor Indiana Jones jobber som professor. Vår helt ankommer klissvåt, etter hendelser i filmen som spillet hopper over, med en oldtidsskatt han har jaktet på i hele sitt liv. Etter en kjapp samtale med Marcus Brody og en liten bokseleksjon i universitetets treningshall finner han etter hvert veien til kontoret sitt, hvor det ligger en pakke.

Pakken viser seg å inneholde farens livsverk, en bok som inneholder alt faren har funnet ut om Den Hellige Gral. Deretter går det slag i slag; Indy finner ut at faren var på en ekspedisjon for å finne gralen, og at han nå har forsvunnet sporløst. Ekspedisjonens rike onkel vil dermed ha Indy til å ta over farens plass, og ettersom det å følge i farens fotspor ser ut til å være den eneste måten å finne ham på går Indiana med på planen. Kort etter sitter Indiana og Marcus på fly til den italienske byen Venezia.

Spillet følger handlingen i filmen rimelig tett, og mange av situasjonene er hentet direkte fra filmene. Samtidig tar det seg visse friheter underveis, og enkelte sekvenser utvides kraftig mens andre glatt hoppes over. Når sant skal sies gjør det ikke noen veldig god jobb med å gjenfortelle handlingen fra filmen, og du bør helst ha den rimelig friskt i minne om du virkelig skal henge med – men med tanke på hvordan datidens filmspill stort sett endte opp som enkle plattformspill uten særlig mye kobling til filmene overhodet representerte dette eventyrspillet et langt steg fremover.

Kjenner du igjen denne scenen fra filmen?
Kjenner du igjen denne scenen fra filmen?

Nyskapende spill

Ikke bare det, men om Indiana Jones and the Last Crusade hadde blitt lansert i dag ville det fortsatt vært et progressivt eventyrspill. Utviklerne hadde nemlig tatt til seg kritikken sjangeren ofte fikk – og fremdeles får – om manglende gjenspillingsverdi. Eventyrspill anklages ofte for å være ekstremt lineære affærer, hvor hver situasjon kun har én enkelt løsning, og hvor spillet i all hovedsak fungerer helt likt hver gang du spiller gjennom det.

The Last Crusade inkluderte ikke bare mange situasjoner med forskjellige løsninger, men det hadde faktisk hele sekvenser som du gjennom egne valg i spillet kunne hoppe over totalt. Dermed sikret utviklerne at hver spiller fikk en personlig opplevelse av handlingen, samtidig som de fristet spillerne til å prøve å spille spillet igjen, og ta andre valg for å se hvordan de påvirket opplevelsen. Spillet inkluderte også nevekamp og flere andre actionsekvenser, men mange av disse kunne på et eller annet vis unngås.

Spillet gjorde også flere andre nye ting. Som andre pek-og-klikk-eventyr fra LucasArts styrte du det ved å klikke på «verb» i bunnen av skjermen, og så klikke på den eller det du ville utføre verbet på. Dette var imidlertid det første av selskapets spill som inkluderte et «se på»-verb, som gav en beskrivelse av objektet du klikket på. Dessuten fikk vi for første gang mulighet til å innlede samtaler med andre figurer, ved hjelp av et snakkeverb. I dag er det vanskelig å se for seg et eventyrspill som ikke inneholder muligheten til å undersøke objekter nærmere eller snakke med bifigurer.

Nazister!
Nazister!

Selv om The Last Crusade var et fremtidsrettet spill har det likevel mistet noe av glansen i årenes løp. Hvis du prøver spillet i dag, uten nostalgiske følelser for serien, vil du sannsynligvis la deg frustrere av irriterende snikesekvenser, mye prøving og feiling og vanskelige slåsskamper som ikke på langt nær er like morsomme som utviklerne kanskje håpet. Enkelte av gåtene kan også være litt i overkant vanskelige, og spillets forsøk på å gjenskape Indiana Jones' velkjente «leap of faith» helt på slutten må gå inn i historien som en av de elendigste nøttene som noensinne har funnet veien inn i et eventyrspill.

Det er likevel et spill verd å prøve, ikke minst fordi det faktisk lykkes ganske godt med å gjenskape mye av den eventyraktige stemningen fra filmen. Spillet er til salgs på Steam for en billig penge, og den versjonen er fullstendig kompatibel med dagens operativsystemer.

Over til Atlantis

Etter suksessen med The Last Crusade ønsket LucasArts å lage en oppfølger. I utgangspunktet var planen å basere oppfølgeren på Indiana Jones and the Monkey King, et skrinlagt filmprosjekt Lucasfilm jobbet med før de endte opp med å lage filmen The Last Crusade. Her reiste Indiana Jones til Afrika på jakt etter ungdomskilden.

Indiana Jones and the Fate of Atlantis.
Indiana Jones and the Fate of Atlantis.

Oppdraget med å lage det nye spillet falt på Hal Barwood og Noah Falstein, men Barwood – som selv var en tidligere filmprodusent – var ikke begeistret for The Monkey King-manuset. I stedet dro de to til biblioteket på Skywalker Ranch, for å finne inspirasjon til en egenprodusert handling for spillet. Her kom de over bøker om kontinentet Atlantis, som ifølge myter og sagn huset en mektig sivilisasjon før det skal ha sunket i havet.

Fate of Atlantis foregår like før andre verdenskrigs utbrudd, og som i så mange andre Indiana Jones-historier er det tyskerne som skaper trøbbel. De er på jakt etter alle fordelene de kan få i den kommende krigen – og en slik fordel ønsker de å finne i Atlantis. Atlantis-folket gjorde nemlig bruk av et superstoff som de kalte orichalum, og med dette stoffet ønsket tyskerne å lage vanvittige bomber.

Glamorøse eventyr i 1939.
Glamorøse eventyr i 1939.

Som den evige helten han er, bestemmer Indiana Jones seg for å stoppe dem. Men for å få dette til må han ha hjelp, av sin gamle kollega og flamme Sophia Hapgood. Hun har blitt en slags ekspert på Atlantis, og hevder til og med å ha direktekontakt med ånden til den mektige Atlantis-guden Nur-Ab Saal takket være et eldgammelt halsbånd. Indiana Jones har ikke spesielt stor tro på akkurat det, men tidligere eventyr har lært ham at det er mer mellom himmel og jord enn en skulle tro.

Verdensomspennende eventyr

Fate of Atlantis tar deg med verden rundt, fra jungler i Sør-Amerika og ørkenlandskap i Afrika til oldtidsruiner i Hellas og mystiske utgravninger på Island. Dette er et av litt for få eventyrspill som virkelig klarer å skape følelsen av å være på et ekte eventyr, og selv om det har en original historie er opplevelsen gjennomsyret av den spenstige Indiana Jones-stemningen.

Da Fate of Atlantis kom i 1992 hadde LucasArts etablert seg som den fremste utvikleren av eventyrspill, ikke minst takket være Ron Gilberts storslagne pirateventyr The Secret of Monkey Island. Med all erfaringen selskapet hadde opparbeidet seg bør det ikke komme som noen overraskelse at Fate of Atlantis var et langt steg fremover i forhold til The Last Crusade. Og dette er noe vi fortsatt merker; der mange aspekter av The Last Crusade i dag fremstår som frustrerende og gammeldagse, fungerer Fate of Atlantis fortsatt svært godt – med logiske og underholdende gåter, god historiefortelling og massevis av herlige dialoger.

Ballongtur.
Ballongtur.

I likhet med The Last Crusade har spillet også mer å by på for de som liker å spille gjennom spillene sine flere ganger. Etter at Indiana har truffet Sophia får du nemlig valget om du vil fortsette å ha henne med deg, eller om du vil satse på å klare brasene alene. Det er totalt tre ruter gjennom spillet; en hvor Indiana Jones og Sophia Hapgood må samarbeide, en hvor Indiana Jones må bruke sine små grå for å lykkes alene, eller en hvor han heller velger å løse mange av spillets utfordringer ved hjelp av actionsekvenser.

De tre rutene inneholder selvsagt mye av det samme, og handlingsforløpet er rimelig likt uansett hva du velger, men det er likevel situasjoner hvor forskjellene er store. Det er helt klart rom for forbedringer – Sophia brukes for eksempel litt for lite i «team»-ruten – men likevel er dette et element som er med på å sikre at Fate of Atlantis skiller seg ut fra mengden og fortsatt har litt å lære moderne eventyrspillutviklere.

Spillet kom på mange disketter (foto: Joachim Froholt).
Spillet kom på mange disketter (foto: Joachim Froholt).

Fate of Atlantis kom omtrent samtidig med Monkey Island 2, og ble nok til en viss grad overskygget av Ron Gilberts piratoppfølger. Dette er litt synd, for når sant skal sies er det Fate of Atlantis som har klart seg best i årene som har gått. Dette er ikke minst på grunn av de mange absurde gåtene i Monkey Island 2, som nesten krever at du er synsk for å kunne løses.

I likhet med The Last Crusade er Fate of Atlantis tilgjengelig på Steam, og kompatibelt med dagens operativsystemer. Og denne klassikeren kan fortsatt anbefales uten et eneste forbehold.

Les også:

Kommentarer (34)

Forsiden akkurat nå

Til toppen