Feature

Reisebrev: GDC 2011, dag 0

Norges beste matblogg er tilbake!

SAN FRANCISCO (Gamer.no): Du vet hvordan alt plutselig går i oppløsning når våren nærmer seg? Snøen smelter, og etterlater seg dype dammer av gørr, som igjen spyttes inn i sokkene dine. Nyttårssalget har opphørt for lengst, og alt vi sitter igjen med er vemmelige kampanjer på klær som kun tilreisende rumenere velger å snuse på. Dessuten er det såpass lenge til sommeren at man ikke lar depresjonen passere med det første.

Vi i Gamer lar ikke sånt prege oss nevneverdig. Vi tar nemlig turen til den fortreffelige Game Developers Conference-messen (GDC) i San Francisco igjen. Her skal vi som vanlig ta pulsen på spillindustrien via spennende foredrag av noen av bransjens største personligheter, få smakebiter på årets heteste spill og snuse på alt det andre som hører med når man har industriens fremste personligheter samlet på ett sted.

Mikael klar til avreise.

Fra Sodoma til Eldorado

Du vet hvordan alle gode historier som regel starter midt i kampens hete? Vel, det er ikke helt sånn i denne bransjen. I stedet starter denne historien i en iskald og rotete ettroms på Grønland i Oslo, hvor en sliten trønder bruker minst tyve «snooze»-anledninger og noen rundspark i vekkerklokka på å rulle ut av en trang dobbelseng.

Det er ikke så mange som vet at jeg flyttet fra golde Trøndelag til Oslo for å gjøre reisingen i Gamer-sammenheng lettere. Det er kanskje like greit, for å måtte unnskylde at jeg bruker en time på å luske meg utover til ekstremeremitten og reisepartner Mikael er altfor pinlig. Det hjalp ikke stort at han valgte å hente meg selv denne gangen – det er usolidarisk å bosette seg i Kokomo/Flateby.

Vi kom oss likevel av gårde, etter snøbrøyting, avliving av garasjedyret og slike ting man belager seg på når vinteren har omfavnet Norge. Det hører selvsagt med i historien at vi også måtte bokse servicedamene hos British Airways i mellomgulvet, ettersom ingen reiser kan gå ordentlig smidig, men til gjengjeld fikk vi gleden av å dele luft med Molde FK i det vi trasket gjennom Oslo Lufthavn. To tomler opp til Magne Hoseth som var i gang med å sjekke blondiner i Tax Free-sjappa!

En malstrøm av spy

Det er ingen direkteflyvninger mellom Oslo og San Francisco, og vår valgte reiserute strakk seg innom London og Heathrow, hvor vi fikk anledning til å sprute kjeften full av et par liter bjørnesaft før turen gikk videre. Den ellers stolte Wolverhampton-supporteren Mikael benyttet også anledningen til å kjøpe en Liverpool-drakt, noe jeg selvsagt velger å omtale i det han sover.

Flyturen mellom den norske og britiske hovedstaden gikk for øvrig i intern tyning av hverandres kunnskap i en av disse eksotiske quiz-lekene. Noen ganger ble snakketøyet halvslitent, og da benyttet jeg anledningen til å sønderknuse moldenserens rekord i det norskproduserte iPhone-spillet flapflap. Ja, jeg er faktisk på femteplass i verden. Bildebevis sendes ut på oppfordring!

Vi møtte Joaquin Phoenix på vei til London.

Da var det nok en større belastning å hive seg på den ti timer lange flyturen til California, hvor vi på grunn av snørrtrøbbel hos British Airways måtte sitte tolv rader unna hverandre. Jeg slapp unna med å sitte ved ei dame som ble så pinlig opphisset av Stieg Larsson-boka si at hun ytret dempede klynk og ikke helt visste hvor hun skulle gjøre av seg. Dessuten maktet jeg å sovne unna omtrent hele turen.

Mikael opplevde større problemer, der han satt klemt imellom alkoholsølende tyskere, rastløse nervevrak og babyer som fant det for godt å krydre turen med både gråt og oppkast. Skjebnen ville selvsagt ha det til at han ikke hadde fortjent noe søvn på dette punktet, noe som betød at vår ellers tapre veteran var som en tikkende bombe på overtid idet vi endelig ankom solskinnsstaten. Da hjalp det ikke at vi delte fly med en energisk Peter Molyneux, som fartet rundt - tilsynelatende uten mål og mening.

Asiatiske aner

Det var selvsagt ekstremt viktig å få bøtet på dette umiddebart, så vi skjøt utstyret vårt opp på rommet med katapult før vi spurtet ned til den lokale thai-restauranten for å møte Kjetil Svensen fra Pressfire. Han var ved godt mot etter i underkant av en uke i stillehavsklimaet, og hadde ingen problemer med å hjelpe oss å spise de stakkars asiatene ut av huset. Tar man imot to trøndere så må man tåle steken, sier nå jeg.

Utover det har vi egentlig ikke gjort stort. Over et halvt døgns reising gjør sitt, selv om man er resultatet av målrettet og intensiv høydetrening slik som meg og reisepartner Mikael Harstad Groven, og med unntak av et pubbesøk har vi tatt kvelden med knusende ro.

Alt tyder på at det blir en uke preget av opplevelser og heftige mengder stoff til dere der hjemme. Vi skal nok for vår del holde oss passe opptatte med å stappe fleisen full av kvernet kjøtt og morbide mengder ost. Jeg er litt redd for at Mikael skal oppleve cheddar-sjokk slik som i fjor, og kreve livreddende fruktdiett, men om det skjer så skal dere vite at vi gjør det for dere!

Bitre fiender brekker brød.

I morgen starter vi dagen med en Mortal Kombat-avtale, før resten av uka spinner videre med høyt tempo og usedvanlig mange interessante avtaler. Vi skal lukte på alt fra Battlefield 3 til hvordan legendariske Doom ble til, og lover å gi dere Norges beste dekning av årets spillutviklerkonferanse i San Francisco. I tillegg blir det selvsagt en rekke absurde reisebrev å kose seg med. Følg med videre!

Siste fra forsiden