Feature

Reisebrev: GDC 2011, dag 3

Kjøttboller, pepperoni, nachos og skuffelse.

SAN FRANCISCO (Gamer.no): Alle er forskjellige, det er helt sikkert. Mens Lasse gjorde en fremragende jobb med å gi dere en sniktitt på Battlefield 3 utover nattetimene her i San Francisco, sov jeg som potavhengig Tornerose i min herlige hotellseng. Endelig tid for å hvile litt ut! Trodde jeg. Noen i Norge vet tydeligvis ikke hvor jeg er og hva klokken er når de ringer meg, er jeg virkelig ikke kongerikets svar på Charlie Sheen, altså? De siste tre nettene har jeg nemlig fått hele sju telefoner fra et pokkers bergensnummer. Jeg har bare satt telefonen på mute tidligere, men denne natten var det nok!

Nei, takk

Sleepy McButterpants.
Sleepy McButterpants.

Jeg tok telefonen og svarte med min rustne, men selvsagt sexy, stemme: Hva faen?! Det viste seg å være noen som ville kjøre på med en spørreundersøkelse. Den må være innmari viktig, tenkte jeg, siden de har ringt meg sju ganger på under tre døgn. Derfor la jeg sporenstreks på.

Jeg spratt samvittighetsfull opp grytidlig, klokken 05.00, for å gjøre unna en sniktitt eller to før dagens messeaktiviteter. I samme slengen kunne jeg konstatere at restene fra en stillehavstorm hadde lagt seg over byen, og regnet har fulgt oss hele dagen. Kanskje like greit, siden 16 000 uteliggere mer eller mindre bruker gatene som offentlig toalett her i byen.

Hver bidige dag er en kamp om å få Lasse opp av senga, men i dag gikk det greit. Han persa med fem-seks timer søvn. Vi gratulerer. Dagen før hadde vi slukt en gigantisk ”sub” fra Quiznos, og da sverget jeg på at vi aldri mer skulle kjøre den typen mat. Fettet, kjøttet, brødet – det ble bare for mye, jeg nådde en øvre toleransegrense. Så hva ble det til frokost? En footlong fra Subway med pepperoni, kjøttboller, ost og en halv liter chipotledressing. Ja, det er i sannhet utrolig hva en smule søvn gjør med appetitten.

Tidlig på

Klissvåt utsikt fra rommet vårt.
Klissvåt utsikt fra rommet vårt.

Etter å ha gått i taktfast pingvingange i noen kvartaler, var vi fremme på messeområdet litt før 09.00, klare for å høre Nintendo-president Saturo Iwata tale. Det ble omtrent så kjedelig som forventet, vi kjenner jo bransjen, og annonseringen av Super Mario 3D var cirka like overraskende som gårsdagens avsløring om at spillfolk ikke går i analoge trapper.

Etter talen gikk Lasse og jeg hvert til vårt. Jeg forsvant inn på messeområdet, det åpnet for første gang i dag, og møtte High Voltage. Lasse luntet bort til et luksushotell for å teste det nye Mortal Kombat. Jeg har egentlig gått frem og tilbake mellom messen og ulike hoteller i hele dag, så forvent deg mye snacks fremover. Blant annet er en sniktitt på et spill med en død øy som setting nært forestående.

Etter endt messedag var det tilbake på hotellrommet for både meg og murmeldyret Lasse. Vi klimpret glade og fornøyde på våre bærbare vidunder mens vi mesket oss i både cola og potetgull. Dette var bare et hvileskjær for magene våre for det som skulle komme – i hvert fall for skinnvestfanatikeren blant oss.

Lasses nachos!
Lasses nachos!

Litt ut på kvelden møtte vi nemlig en norsk rival til en vennlig forfriskning på den lokale baren Dave’s. Der fant Lasse ut at det var på tide å utvide magesekken enda litt mer. Sekunder etter bestilling lå en Supreme Nachos på bardisken foran min langstrakte kollega – til min store overraskelse ble retten imidlertid aldri spist helt opp, en skandale! Var det mangelen av kjøtt som gjorde utslaget? Eller det faktum at osten kom fra en tube og hadde romtemperatur? Bare matgudene vet.

Bomtur

Sekunder senere var vi på vei til et av byens beste hoteller og en avtale der vi skulle se et skikkelig storspill. Det viste seg, ikke veldig overraskende, å være en mulighet for å drikke seg snydens uten å betale – samtidig som man viste en trailer fra spillet. Vi forlot lokalet etter noen minutters kikking etter noe som nærmet seg interessant. Dette spillet vi se, så himmel og helvete skal settes i bevegelse for en skikkelig avtale i dagene som kommer.

Min mindre herlige kveldsmat.
Min mindre herlige kveldsmat.

Før klokken hadde slått 20.30 var vi på vei tilbake til hotellet, og nå var det min tur til å bli sulten. Ikke overraskende ble Subway valgt som en perfekt leverandør av kalorier der og da. Til tross for at det bare var minutter siden Lasses siste nachobit fant magesyre, ville også han kjøre på med en footlong. Denne gangen ble vi dypt skuffet, blant annet fordi vi var så freidige at vi tok salat på brødbitene våre. Nei, det er Meatball Marinara som gjelder – akkurat det har vi lært nå.

Vi har begge bestemt oss for å ta en tidlig kveld i dag. Onsdagen har vært meget interessant rent faglig, men ellers har det vært lite nytt under solen. Vi håper på litt mer ekstremsport i morgen, og ønsker en riktig god natt fra søkkvåte San Francisco!

Kommentarer (8)

Forsiden akkurat nå

Til toppen