Feature

Reisebrev: Tokyo Game Show, dag 0

En saga om karaoke og sake i østens spillmekka.

Tokyo (Gamer.no): Irrashaimase! For første gang i verdenshistorien er vi å finne på Tokyo Game Show. Ikke nok bare det, for Gamer.no er i tillegg eneste norske spillpresse som har tatt turen til det spektakulære bakvendtlandet Japan for å dekke Asias største spillmesse.

Vi sover på futoner over tatami-stråmatter, og rommene er knøttsmå - slik det skal være (Foto: Thomas Heger/Gamer.no).

Kombinasjonen ferie og jobb gjør at reisefølge denne gangen består av hele fire journalister, Cato Hagen, Andreas Lenngren, Sindre Ottinsen og meg. Selv har jeg et par Tokyo-turer på baken fra før, mens Cato har bodd her i to år og snakker språket flytende. De to andre følgesvennene er imidlertid helt Japan-ferskinger, og vi har derfor gjort både litt nye og gamle turistgjøremål i oppvarminga til årets TGS.

Flyturen gikk for min egen del helt greit, selv om Ole Lukkøye glimret med sitt fravær. Vi tok alle forskjellige fly, av grunner det er unødvendig å gå inn på. Oslo til Wien til Tokyo Narita var nesten over på null komma niks, takket være Shrek Forever After og tegneserien The Walking Dead på nyinnkjøpt USA-iPad (dette er ikke bare skryt – iPad-en viser seg å bli et viktig redskap for å dekke messa under hyppige t-baneturer fra arrangement til arrangement).

Ingen Tokyo-tur uten en karaoke, eller tre

Lørdag ankom jeg mitt kjære Andon Ryokan – et fint klassisk/design/moderne hostell, i den rekkefølgen, noe nord for Ueno Station og litt utenfor selve sentrum – bare for å finne mine medkompanjonger halvveis til de evige jaktmarker av en svært fuktig sake- og karaokeaften (og morgen!). Cato var fresh nok til å bli med på kino mens de andre karene kvikna til, men vi endte begge opp med å sovne til Studio Ghiblis nye teskje-kjerringa-aktige animasjonsfilm The Borrowers.

Dette var definitivt verken oppholdets første eller siste karaoke-aften (Foto: Thomas Heger/Gamer.no).

Litt snurt for at gutta hadde dratt på karaoke uten meg, endte vi opp med å ta en sangfylt kveld (og morgen) allerede dagen etter. Litt sakeprøvesmaking den påfølgende mandagen resulterte i enda en karaoke-session. Dere begynner å skjønne tegninga.

Men innimellom å hyle og skrike oss hese til Teriyaki Boys og Tom Waits har vi fått smetta inn en tur innom Tokyos teknodistrikt Akihabara, shoppingområdet Shibuya, og hipsterparadiset Harajuku. Vi har latt oss glede og irritere over japanske høflighet, og spist burritos (god), japansk pizza (ikke god) og ramen (himmelsk) på steder som Pink Cow, Appartment Café og Gyoza-King.

Vi har kjøpt nye sko – alltid et gjøremål for meg i Tokyo – funnet Tekken 1-soundtrack på vinyl i ei fantastisk bruktsjappe, og syklet rundt på hardt trafikert asfalt. Ikke minst har vi tatt dagstur til Kobe med Shinkansen, badet i mineralvann på Onsen-badehus langt oppi vakre ødemarka, sittet på Park Hyatt og smekket oss med drinker i beste Lost in Translation-stil, og overvært den sedvanlige baseballkampen i Tokyo Dome - Japans folkesport.

Homerun!

Noen ganger er livet som spilljournalist faktisk ganske priviligert.

Kvelden før ting virkelig tar av

Med et såpass tett program kan jeg ikke si vi egentlig har blitt skikkelig uthvilte før TGS så vidt tjuvstartet i kveld. Men så er man jo ikke i Tokyo så forbannet ofte. Vi startet hele sulamitten med med en tur innom Shinjukus mest fasjonable hotell og EAs pressekonferanse.

Cato fikk prøve å stikke fra purken i Need For Speed: Hot Pursuit, mens undertegnede forsøkte seg på kreative drapsmetoder i Bulletstorm. Sniktitter kommer først ei stund etter messa takket være kjipe sperrefrister. Ellers var det lite som fanget interessen vår bortsett et par svenske, spilljournalistkompiser. Vi ble alle temmelig skuffa over at Dead Space 2 bare kom i form av en guidet demo. La oss få saumfare det skrekkslagne rommet i null gravitasjon selv, EA!

Dyktige som vi var fikk vi kort og konsist unnagjort et intervju med EAs spillsjef numero uno John Schappert. Han overrasket oss med å hevde at PSP er en «myk» konsoll. Tydeligvis har han ikke tatt t-banen i Tokyo noe særlig, der halvparten av passasjerene – store som små – enten tafser på en sådan eller konkurrenten DS, med mindre de stirrer ned på halvnakne skolejenter i vulgære mangablekker.

Vårt Bill Murray-øyeblikk på toppen av Park Hyatt hotell (Foto: Thomas Heger/Gamer.no).

Arrangementets gåsehudopplevelse kom først da Suda Goichi (No More Heroes), Shinji Mikami (Resident Evil) og Akira Yamaoka (Silent Hill-komponisten) kom på scenen for å annonsere Shadow of the Damned, som morroklumpen Suda gjentatte ganger ba journalister bare kalle «Damned». Sjelden har så mange genier vært samlet på én scene. Om selve spillet er meningene våre litt delte, men med folk som dette kan det rett og slett ikke gå galt!

Capcom slår knockout på alle

Etter EA gikk turen til Roppongi og Capcoms hjemmebanefest på lekre Gonpachi restaurant – et sted både Tarantino og George Bush Jr. tidligere har velsignet med sitt nærvær (sannsynligvis ikke på samme tidspunkt). Her ble vi møtt av et lyd- og lysshow uten like i et klassisk innredet og ekstremt kult lokale. Hvis du tenker deg Tigerstadens Rockefeller, innredet i treverk og japansk arkitektur, med serveringsdamer i ninjakostymer og kultrockestjerner med vampyrtenner, begynner du å nærme deg.

For å si det slik: Capcom tok kort og godt rotta på alt vi hadde opplevd tidligere denne kvelden. Her kom perlene på ei snor. Keiji Inafune dukka opp for å overraske oss med Dead Rising 2-epilog og gjensyn med fotografstjerne Frank West fra seriens første spill, et spennende Bayonetta-møter-Heavy Rain-prosjekt kalt Asura's Wrath og en vestlig reboot av Devil May Cry som nærmest seiler på Kick-Ass-bølgen. Sistenevntes spilltrailer fikk det intetanende journalistpublikummet til å gå helt bananas!

Partytriks numero uno på Capcom-festen: Første og siste gang Thomas noensinne cosplayer. (Foto: Cato Hagen/Gamer.no).

Stemninga i Capcoms arrangementslokaler var herlig jovialt, der flere av spillindustriens største kjendiser vanket. Vi lot oss rive med av åpen sushibar, cosplay-utkledning, chiptunes-konsert, og evigfulle serveringsfat med den herligste sake. Snart merket vi trangen for ei karaoke-låt eller to og forsto dermed fort at det var på tide å komme oss tilbake til hotellet. Vanligvis er det ikke over før den tykke kvinnen synger, men samvittighetsfulle som vi er klarte vi løsrive oss fra årets desidert feteste fest. Sukk.

Ellers, kjære lesere, skal dere vite at det er dyrisk hett her, og vi svetter ut tre t-skjorter per dag. Ca 1000 yen om dagen går til vanninnkjøp på byens mange, mange brusautomater. Vi ber til værgudene om at luftfuktighet og temperatur snart må synke – vi er jo i midten av september for pokker – og skjerper skriveferdighetene for å bringe alle Gamers trofaste venner en flott dekning fra Tokyo Game Show. Ser dere imorgen! Sayonara!

Siste fra forsiden