Det er høst i Nord-Amerika, nærmere bestemt 31. august. Spillere over hele verden har siden januas kost seg med spill som Super Smash Bros. og Mario Party, og enda står store titler som Grand Theft Auto 2 og et nytt Spyro-spill på tapeten før året er omme.
Men akkurat denne dagen skal det komme et spill som skal snu nærmest hele spillverden på hodet, og sette en ny standard for sportsspill. Activision gir nemlig ut et nytt skate-spill utviklet av Neversoft Entertainment til Sonys PlayStation. Spillet har datidens desidert beste skater, Anthony Frank Hawk, bedre kjent som Tony Hawk, på coveret. Spillet heter naturligvis Tony Hawk's Pro Skater.
Velkommen Tony
I dag vet vi at Tony Hawk's Pro Skater ble en gigantisk suksess, men det var slettes ikke sikkert at det var slik det skulle bli. Utvikleren, Neversoft, startet opp i 1994, og lagde i løpet av sine første år et sideskrollende spill ved navn Skeleton Warriors, basert på en tegneserie ved samme navn, som kom ut i 1996. Etter det begynte de på et spill som skulle hete Big Guns, men det ble kansellert etter økonomisk trøbbel hos utgiveren. Dette førte til at også Neversoft slet voldsomt med økonomien, og ting så svart ut for den forholdsvis ferske utviklergjengen.
Heldigvis for dem (og oss), dukket Activision opp med en feit lommebok, kjøpte opp hele studioet og bestilte et skytespill som ble til Apocalypse. De bestilte også en prototype til et skateboard-spill. Det skulle vise seg å bli starten på en eventyrlig reise vi sjelden har sett maken til.
Apocalypse, med Bruce Willis i hovedrollen, var ferdig i 1998 og Neversoft satte raskt i gang med å bygge sitt skate-spill. Etter hvert fikk de signert Tony Hawk som spillets stjerne. Tony Hawk hadde på den tiden vunnet alt som var å vinne i skate-verden, og hadde nettopp tatt hjem sin fjerde gullmedalje i X-Games, verdens største konkurranse for ekstremsport.
Ikke bare skulle «The Birdman» være maskot og frontmann for spillet, han skulle også være en konsulent for Neversoft, for å kvalitetssikre innholdet i spillet som bar hans navn. For hver nye versjon av spillet sendte Neversoft en kopi til Tony Hawk som ga tilbakemeldinger om noe ikke representerte virkelig skating på en realistisk måte.
Ideen bak Tony Hawk's Pro Skater var egentlig å la spillerne kjøre om kapp ned bratte bakker, hvor det var om å gjøre å komme først i mål, ikke om å score flest mulig poeng. I bunnen av hvert brett bygde de en skatepark, slik at det ikke skulle bli for kjedelig å vente på kameraten etter at man hadde kjørt i mål. De innså fort at spillerne raste gjennom banene og brukte mye tid på å skate i parken bunnen, og endret hele grunnideen til prosjektet.
Det ble bygget større brett stappet med elementer å skate på, og brettene fikk alle et sett med diverse oppdrag som måtte løses for å komme videre i karriere-modusen. Man valgte en av åtte profesjonelle skatere, og på hvert brett hadde man to minutter på seg til å nå to gitte poengsummer, samle bokstavene S, K, A, T, E og finne en gjemt kassett. I tillegg fikk hvert brett et eget oppdrag tilpasset dette brettet.
I tillegg til karrieremodusen hadde spillet også en flerspillermodus, som lot to spillere konkurrere om å score flest poeng. Tony Hawk's Pro Skater satte også standarden for seriens lydspor. Hvis det er noe serien alltid har fått til er det et musikkutvalget som skaper en perfekt ramme rundt skatingen. Seriens første spill inneholdt sanger fra blandt annet Suicidal Tendencies, Dead Kennedys og Primus.
Tony Hawk's Pro Skater var revolusjonerende og intuitivt og ga en mye mer realistisk skate-opplevelse enn verden hadde sett noen gang. Ikke minst var det forholdsvis lett å plukke opp for nybegynnere. Det er nok ikke feil å påstå at Tony Hawk-spillene har inspirert mange barn og unge til å plukke opp et rullebrett også i det virkelige liv.
Spillet ble en kjempesuksess og ble portet til Ninteno 64, Gameboy Color, Dreamcast, N-Gage og Xbox. Spillet har nå solgt over 9,5 millioner kopier over hele verden, og det kan være verdt å merke seg at spillet ble utviklet av et team bestående av bare 12 utviklere. Dette var bare grobunnen for en suksess som skulle fortsette i mange år.
Serien utvikles
Braksuksessen med seriens første spill førte til at det kom i hvert fall ett nytt spill i serien tolv år på rad, og stadig ble det introdusert nye mekanikker som forandret måten å spille på. Neversoft fikk et mye større budsjett for å lage Tony Hawk's Pro Skater 2. Dette spillet hadde kanskje den mest banebrytende revolusjonen i hele spillets historie: nemlig «manuals».
Ved å trykke fort opp og ned på styrekorset fikk man skateren sin til å balansere på to hjul, noe som gjorde det mulig å fortsette å kombinere triks også på flatmark. Banene ble større, oppdragene og de hemmelige områdene flere, og ikke minst vokste poengsummene voldsomt. En annen viktig endring var at man nå kunne lage sin egen skater og sine egne skateparker.
I tillegg kunne man låse opp nye skatere ettersom man fullførte karriere-modusen. En av disse var selveste Spiderman, som fikk sitt eget Neversoft-utviklede spill samme år.
Lydsporet var naturligvis upåklagelig, og tar man en kikk på Metacritic, er dette spillet faktisk rangert som det neste beste spillet gjennom tidene av kritikerne. Med en score på 98 er det kun slått av The Legend of Zelda: Ocarina of Time.
I kjølvannet av Tony Hawk's Pro Skater 2 opprettet Activision en egen avdeling for sportsspill, Activision O2. Gjennom dette datterselskapet ble det gitt ut flere spill som lignet på Tony Hawk-serien. Matt Hoffman's Pro BMX, Shaun Palmer's Pro Snowboarder og Kelly Slater Pro Surfer. Ingen av disse kunne imidlertid måle seg med skate-kongen. Det førte til en økt satsing på Tony Hawk-spill, og Activision O2 forsvant rimelig kjapt.
Tony Hawk's Pro Skater 3 kom i 2001, og tilførte «reverts» til spillmekanikkene. Nå fikk man muligheten til å fortsette serien med triks selv etter å ha tatt en tur opp i en «quarter-pipe». Spillet var i grunn bare en større, penere og forbedret versjon av Tony Hawk's Pro Skater 2, men så debuterte dette spillet også på en helt ny konsollgenerasjon. Med en ny spillmotor under panseret føltes Tony Hawk's Pro Skater 3 friskt og annerledes. Spillet fortsatte tradisjonen med to minuttersrunder i karrieremodusen, med stadig høyere krav til poengsummer. Dette spillet holder en 12. plass på Metacritics liste, men er i realiteten på en delt tredjeplass med sine 97 poeng. Spillet var dessuten det første spillet som hadde støtte for internettspilling på PlayStation 2. Forøvrig var det også det aller siste spillet som ble gitt ut på Nintendo 64.
År fire etter debuten og Tony Hawk's Pro Skater 4 kom ut. Dette spillet bø på en ny vri som skulle legge grunnlaget for de kommende spillene i serien. Karriere-modusen besto ikke lenger av runder på to minutter. Nå hadde man en åpen verden å skate fritt rundt i, mens man fikk utfordringer fra figurer ute i omgivelsene. Lydsporet ble utvidet, og spillet har et gjennomsnitt på 94 poeng på Metacritic.
Kom deg av brettet
Fra og med 2003 ble det stopp i Pro Skater-serien. Tony Hawks neste spill heter Tony Hawk's Underground. Så langt hadde ingen av spillene i serien inneholdt noen form for historie, men Underground fokuserte på en mer personlig opplevelse enn noen gang tidligere. Til nå hadde man alltid valgt seg en skater og gjorde utfordringene som ble utdelt. I Underground fulgte man historien om deg, en ung skater fra en sliten del av New Jersey med en drøm om å bli en proff skater. På vegen konkurrerer man med kompisen Eric Sparrow, og møter flere kjente skatere på reisen. Som i Tony Hawk's Pro Skater 4 ruller man rundt i åpne, men begrensede omgivelser og plukker opp utfordringer fra oppdragsgivere.
Spillets største nyvinning var at man kunne gå av brettet og spasere rundt i omverdenen. Man kunne klatre opp bygninger, nå nye områder, til og med sykle og kjøre bil. Bilkjøringen var ikke spesielt bra, men skatingen satt som et skudd, slik vi hadde blitt vant til.
Dette spillet skulle også få en oppfølger med den kreative tittelen Tony Hawk's Underground 2. Her fortsetter historien der den slapp i forløperen. Skateren din lever sitt liv i sus og dus som proff skater i New Jersey, helt til du en dag blir kidnappet av Tony Hawk og Bam Margera som tar deg med på sin «World Destruction Tour». Reisen tar deg med til en rekke kjente byer rundt omkring i verden hvor Team Hawk og Team Bam konkurrerer om å få flest poeng ved å ødelegge så mye som mulig i byene de besøker. I dag ville spillet fått massiv poengtrekk for å kun ha én slutt, uavhengig av hvor mange poeng man skaffet laget sitt, men det spillet heller burde trekkes for er mangelen på nyvinninger. Spillmekanisk var det få eller ingenting som skilte Underground 2 fra det første Underground-spillet. Dette skulle også komme til å prege serien heretter. Det til tross, skatingen satt nok en gang som et skudd, og historien var i det minste underholdende. Serien hadde for øvrig for lengst tatt mer enn ett steg vekk fra realismen som var så viktig i Tony Hawk's Pro Skater.
I et intervju med Gamespot fra 1999, sier Tony Hawk at han alltid har drømt om å være med å skape et spill som på en realistisk måte gjengir gleden ved profesjonell skateboarding. I dag er kanskje ikke «realisme» det første ordet vi forbinder med Tony Hawk-spillene.
Tony Hawk's American Wasteland var det neste spillet ut, og det første i serien på Xbox 360. Etter Pro Skater 4 hadde Neversofts fokus ligget helt og holdent på å forbedre historiemodusen, i stedet for å bringe noe nytt spillmekanisk til bordet. American Wasteland innehold for første gang én stor verden uten lastesoner, men det var også det eneste som egentlig var nytt og nevneverdig.
Det neste spillet i serien, Tony Hawk's Project 8, hadde imidlertid én stor ny funksjon. «Nail the Trick», som ga spilleren full kontroll over skaterens ben og lot deg gjøre helt nye triks som du ville. Problemet var at dette var kronglete og man hadde egentlig aldri behov for denne funksjonen med mindre et oppdrag krevde det.
I det samme året, 2006, kom også Tony Hawk's Downhill Jam til Nintendos Wii. Dette spillet nærmet seg originalideen til serien, og lot spillere kappkjøre ned lange, bratte bakker med muligheten til å slå motstanderne av brettet.
Ikke lenge etter skulle den så langt ubestridte skateboard-kongen imidlertid bli tvunget til å abdisere.
