Feature

Spillåret 2011 – Våre favoritter

Her får du vår digre gjennomgang av alle de glimrende utgivelsene i år.

1: Side 1
2: Side 2
3: Side 3
4: Side 4
5: Side 5
6: Side 6

Da var det igjen den tiden av året. Julematen er nesten helt ut av systemet, den dårlige stemningen etter lunkne julegaver har begynt å roe seg og det er på tide å puste ut og nyte lukta av klementiner og granbar. Vi har som vanlig tenkt å gjøre romjula di ekstra trivelig med flust av variert spillstoff. Den mest omfattende artikkelen av dem alle befinner du deg i nå, nemlig vår kåring av det foregående årets aller beste spill.

I år har vi gjort et par betydelige forandringer fra fjorårets kåring. Kategorien «Verste Spill» har blitt erstattet med en ny kategori kalt «Største Skuffelse». Begrunnelsen er enkelt og greit at man ikke spiller så mange dårlige titler lenger. Mange gjør grundige undersøkelser før de investerer i de forholdsvis dyre produktene som er videospill. Vi anmeldere merker til gjengjeld at gjennomsnittskvaliteten har blitt høy, samtidig som det kommer så mange store spill at det er vanskelig å finne ressurser til å anmelde hele spekteret av utgivelser.

Den andre store forandringen er at den noe utydelige kategorien «Beste Interaksjonsdesign» erstattes av «Beste Originale Idé». Vi følte at begrepet interaksjonsdesign for det første ble en anelse snevert, og fort begrenset seg til ulike variasjoner av kontrollsystemer. Vi ønsker å prise innovasjon på flere plan enn det. Samtidig er ikke interaksjonsdesign et særlig innarbeidet begrep, og unødvendig forvirrende for mange. «Beste Originale Idé» er enkelt og greit en berømmelse av spill som gjør noe nytt.

Her er den fullstendige listen over årets kategorier:

I tillegg får vi et innblikk i disse elleve skribentenes favorittspill fra året som har vært:

Vi vet hvor rastløse dere kan være, og starter enkelt og greit med den mest tungtveiende prisen av dem alle:

Beste enspilleropplevelse

  1. Klarer ikke laste video

    The Elder Scrolls V: Skyrim

    Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

    At The Elder Scrolls: Skyrim skulle havne på toppen av denne listen er det nok få som er overrasket over. Dette enorme rollespillet har slukt oss i flere timer enn vi liker å innrømme, og mye av skylden for det har den fantastiske verdenen Bethesda har skapt. Provinsen Skyrim er vill, variert og vakker, og en fryd å utforske. Dessuten er den full av spennende ting å oppdage, og små avstikkere fra veien kan raskt lede til store, uforutsette eventyr. I tillegg til friheten og den åpne verdenen klarte Bethesda dessuten å gi oss en overraskende spennende kampanje, med massevis av heftige høydepunkter.

    Det å spille Skyrim var litt som å dra på ferie til et fremmed og eksotisk land. Det preget oss fullstendig i de ukene det tok å fullføre, og selv om storspillene kom på rekke og rad i november var det ingen av dem som klarte å friste oss bort fra de nordisk-inspirerte miljøene i spillet. Nå som vi er hjemme i Norge igjen, begynner ventingen på neste ferietur. Skyrims vanvittige suksess viser med stor tydelighet at det er rom for slike ambisiøse enspillerrollespill i en stadig mer flerspillerfokusert spillverden, så vi har nok god grunn til å glede oss.

  2. Portal 2

    Utgitt til Windows/OS X, Xbox 360 og PlayStation 3.

    Valve gjorde svært få feil med Portal 2. Mange fryktet at oppfølgeren til det hyllede gåteløsingsspillet fra 2007 skulle bli en lunken og brautende opplevelse som tok oppmerksomhet fra forgjengerens simplistiske eleganse, og de tok enkelt og greit feil. Dette må mer enn gjerne stå som en rettesnor for hvordan man håndterer kinkige oppfølgere fremover.

    Vi er fortsatt i selebuksene til heltinnen Chell, som bruker verktøyet som skyter oransje og blå portaler til å navigere det sadistiske komplekset til Aperture Science. Denne gangen er utfordringene langt mer varierte og intelligente, samtidig som læringskurven er bedre balansert.

    En av de viktigste grunnene til at så mange har forelsket seg i dette spillet, og at det er en så strålende oppfølger, er likevel hvordan det etablerer et knippe interessante, genuint morsomme figurer som akkompagnerer deg gjennom gåteløsingen og skaper et solid rammeverk. Portal 2 er noe helt for seg selv.

  3. Batman: Arkham City

    Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

  4. Det kan påstås at Batman: Arkham City er den første ordentlige superheltsimulatoren, for det seneste spilleventyret om fyren med de spisse ørene tar sjangeren til helt nye høyder. Og det skader selvsagt ikke at fundamentet det bygger på er fantasiske Arkham Asylum.

    I stedet for å saumfare trange korridorer og knepne rom etter spor og skurker å plante skosåler i ansiktet på, har vi nå et helt utendørsdistrikt å boltre oss i. Det er fylt med alle Batman-skurkene du kan navnet på, og sånn cirka ti til. De byr blant annet på et høyt antall omfattende, velgjennomførte sideoppdrag som alle har et helt unikt tilsnitt.

    Dette er en komplett actionpakke med en helt glitrende produksjon. Kampsystemet sitert som støpt, historien er like dristig som den er engasjerende og det føles helt fantastisk når man finner takten og greier å sveve gjennom Arkham City i full fart. Denne mastodonten skal utvikler Rocksteady virkelig få problemer med å toppe.

Beste konkurranseopplevelse

  1. Klarer ikke laste video

    Battlefield 3

    Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

    Hvis det er én ting Battlefield-spillene alltid har vært gode til, så er det å vekke konkurranseinstinktet i spilleren. I Battlefield 3 kniver du ikke bare med motspillerne dine om å vinne slaget. Den interne feiden med medspillerne om å få utdelt merket for beste spiller eller beste firemannslag ved slutten av runden er minst like givende.

    Det som gjør spillet så bra i forbindelse med konkurranseaspektet er først og fremst en velutviklet skytespillmekanikk som belønner dyktighet – en ferdighet man opparbeider seg gjennom erfaring i spillet. Videre treffer Battlefield 3 en flott balanse i opptjeningen av poeng i kampene, noe som gjør at de som bidrar med støttefunksjoner som nedholdende ild, utdeling av ammunisjon og så videre, også har gode muligheter til å bli rundens beste spiller.

    Til syvende og sist er det den perfeksjonerte balansen og rettferdigheten i systemet som gjør at Battlefield 3 troner øverst på listen over konkurranseopplevelser i 2011. Dette kommer til å bli spilt opp og i mente, og mang en mus kommer til å føle konkurranseinstinktet til frustrerte spillere der den flyr i veggen.

  2. FIFA 12

    Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3

    Alt tilsier at FIFA-serien har mange hull i gipsveggen på gutterommet, uvennskap og skulderslag på samvittigheten. Fotballspillet har vært konkurransespilling inkarnert for mange i de nesten 20 årene den har vært til, særlig her på berget. Det skyldes ikke bare at fotball er verdens mest populære sport, men også at EA har gjort en fantastisk jobb med å spillmatisere den.

    I år har det skjedd dramatiske endringer i måten man styrer på, særlig i forsvarsdelen av ballspillet. Det stilles krav om å være en langt mer årvåken og klok forsvarer i årets utgave av serien, og enkle småfeil kan få svært store konsekvenser. Spillet må på sett og vis læres på nytt, og det betyr selvsagt at alle føler at de har sjansen til å endelig ta rotta på han urealistisk gode i vennegjengen.

    Det føles veldig godt med en så drastisk forandring.

  3. NHL 12

    Utgitt til Xbox 360 og PlayStation 3.

    Av alle de strålende, konkurransedrevne sportsspillene der ute, er NHL 12 sannsynligvis det smidigste av dem alle. Ishockeyspillet har en uovertruffen spillflyt, og lite kan overgå følelsen av at alt klaffer i et powerplay, eller den man får av å finte ut målvakten på et straffeslag. Det er veldig lett å føle seg i ett med spilleren du styrer, noe det strålende skuddstikkesystemet hvor du skyter med høyre analogstikke også skal ha en del av æren for.

    NHL-serien fikk en massiv oppblomstring for noen år tilbake, og vi har fått solide oppgraderinger hvert eneste år siden da. I år lå fokuset på bedre styring av målvakten og et mer presist fysikksystem. Det har løftet et av tidenes beste sportsspill til nye høyder. Dette er en uhyre komplett spillpakke som enkelt og greit er så bra at det ikke spiller noen rolle om du verken forstår eller liker ishockey.

Beste samarbeidsopplevelse

  1. Klarer ikke laste video

    Portal 2

    Utgitt til Windows/OS X, Xbox 360 og PlayStation 3.

    Det var vel ikke mange som kjøpte Portal 2 for samarbeidsmodusen. De fleste ville nok først og fremst hygge seg med GlaDOS og Chell på egen hånd, og tenkte på det å jobbe i tospann med portaler som en lett dessert etter en mettende hovedrett. De som fikk huket tak i en kompis oppdaget likevel raskt at det ikke var snakk om en dessert, men et helt eget måltid.

    Hver spiller tar kontroll over Aperture Sciences svar på Helan og Halvan, og må samarbeide tett om å løse portalnøtter beregnet for to. Anallet portaler dobles, og man må holde tunga rett i munnen for at logistikken skal gå opp. Det er vanskelig, og krever at begge spillerne har hjernekraften og planleggingsevnen som trengs for løse gåtene. Når man så etter å ha planlagt i fellesskap hvordan gåten skal løses, og derretter setter i gang planen, føles det hele som å velte dominoer.

    Tilfredsstillelsen av å løse noen av de mer problematiske nøttene er herlig, og kan fort resultere i et par ektefølte håndklask og glis. Vi håper vi får se mer til Atlas og P-Body fra Valve, og konstanterer at det å tenke med portaler fungerer ypperlig når man er to.

  2. Battlefield 3

    Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

    Grunnen til at Battlefield 3 er et av de spillene som legger best opp til samarbeid er måten det fletter sammen de ulike grenene og rollene innenfor militæret, hele veien fra toppen og ned på lagsnivå. En side kan vanskelig vinne kampen hvis de ikke møter motstanderen i luftrommet eller med panser på slagmarken, og det er få ting i spillverdenen som gir en like god følelse som når firemannslaget ditt er komponert riktig og møter de utfordringene man står overfor på strak arm.

    Et velfungerende lag på fire mann med sanitetssoldat og evnen til å sloss mot panser og helikoptre kan nærmest terrorisere motstanderens side til tross for at de er 32 spillere. Det er i disse øyeblikkene at Battlefield 3 viser seg fra sin aller beste side, og stadfester sin posisjon som et av de beste flerspillerskytespillene på mange år.

  3. Magicka

    Utgitt til Windows.

    Denne svenskutviklede tittelen ble raskt populær, og det er ikke uten grunn. Samarbeidsmodusen er blant de bedre i et indiespill. Det oppfinnsomme magisystemet gir ikke bare en ny utfordring, men skaper en trang til å utforske videre.

    Spillet er dessuten preget av en solid dose humor, i alt fra historie til grafisk uttrykk og spillbarhet. Det ble store mengder latter på Ventrilo da jeg prøvde samarbeidsoppdragene sammen med venner, og hvorvidt vi overlevde eller ikke ble til slutt ikke så farlig. Det viktige var å le og ha det gøy, noe som vitner om at Magicka har nådd det som burde være ethvert spills mål: Å underholde.

Største skuffelse

  1. Klarer ikke laste video

    L.A. Noire

    Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

    L.A. Noire bergtok flere av oss med en trailer som inneholdt livnære ansiktsanimasjoner i en klasse for seg selv. Med ambisjoner om et innovativt spill som dreiet seg rundt å avsløre løgn basert på ansiktsutrykk, en åpen verden satt i Los Angeles like etter slutten av andre verdenskrig og en spennende noir-fortelling, var scenen satt for en virkelig stor og unik spillopplevelse. Er det rart vi ble litt skuffet?

    Los Angeles ble tom og livløs og føltes mest ut som et transittområde mellom åsted og avhør, mens etterforskningen bestod av å traske omkring på jakt etter lydhint. Og til tross for gode dialoger ble det vanskelig å føle seg knyttet til figurene. L.A. Noire er ikke et forferdelig dårlig spill, men et som ikke maktet å leve opp til våre forventninger.

  2. Flatout 3

    Utgitt til Windows.

    Det er aldri noe godt tegn når du ikke hører et dugg om spillet før det plutselig dukker opp for bestilling på Steam. Det etter at en utgiver tar med seg rettighetene og finner et annet utviklingsstudio for en eksisterende serie. Og de nye utviklerene av en eksisterende serie aldri har klart å produsere et brukbart spill i spillsjangeren det gjelder. Det var det virkelig ikke denne gangen heller.

    Ikke bare var spillet stappfullt av feil og mangler da det ble sluppet, men det gikk også en drøy dag over slippdatoen på Steam før noen i det hele tatt kunne laste ned det de hadde betalt for. I motsetning til Bugbear som forstod at fysikkmotoren er det som gjorde at de tidligere spillene i serien fungerte, har Team6 klart å prøve å late som at de befinner seg i et alternativ univers med helt andre spilleregler.

    Heldigvis kommer Bugbear med det som etter all sannsynlighet blir den åndelige oppfølgeren til Flatout-serien i løpet av første halvår i 2012: Ridge Racer: Unbounded. Om det også er like skuffende kan vi iallfall bare bruke denne teksten på nytt.

  3. Bodycount

    Utgitt til Xbox 360 og PlayStation 3.

    Forventningene til dette spillet var kanskje ikke skyhøye, men Codemasters er et dyktig studio og det var grunn til å tro at Stuart Black hadde lært av feilene han gjorde med Black. Vi burde kanskje tatt hintet da produsenten selv fikk fyken midtveis i prosjektet, for dette er en av årets slappeste, mest forglemmelige spillutgivelser. Det er rett og slett vanskelig å forstå at Codemasters valgte å utgi det i værende tilstand.

    Skytespillet er grunnleggende mekanisk spedalsk, ser fem-seks år gammelt ut og sliter med en haglstorm av spillfeil og dårlig programmering. Det eneste formildende er at selve skytingen er fornøyelig til tider, men det hjelper ærlig talt ikke stort når fiendene oppfører seg som kveg og du ikke kan løpe mer enn et par hundre meter før du overrumples av en graverende spillfeil. Dette er et skrekkeksempel på skytespillenes kvalitetsspenn anno 2011.

1: Side 1
2: Side 2
3: Side 3
4: Side 4
5: Side 5
6: Side 6

Siste fra forsiden