TILBAKEBLIKK: Tilbakeblikk: Broken Sword: The Shadow of the Templars
Tilbakeblikk

Tilbakeblikk: Broken Sword: The Shadow of the Templars

Vi tar en titt på spillet som startet Broken Sword-serien.

Logiske nøtter

Den gode flyten er også et resultat av utviklernes smarte gåtedesign. Gåter er sentrale i eventyrspill, og nøkkelen er å gjøre dem mentalt utfordrende og dermed tilfredsstillende å løse, samtidig som de ikke blir for vanskelige slik at spilleren stopper opp og må ty til timevis med prøving og feiling eller en løsning på nettet for å komme videre. I tillegg må utviklerne være flinke til å porsjonere gåtene ut. De kan ikke komme for tett, for det ødelegger historieprogresjonen, men samtidig bør det være såpass mange av dem at spillet får kjøtt på beina og ikke bare er en ren interaktiv film.

Du vil besøke mange eksotiske steder i løpet av spillet.
Du vil besøke mange eksotiske steder i løpet av spillet.

Dette lykkes Broken Sword generelt godt med. Gåtene er logiske, men ikke alt for lette, og det er stort sett ganske åpenbart hvor du må lete etter løsningene. Det går heller aldri særlig langt mellom belønningene, som kommer i form av ny informasjon og nye steder å besøke. Enkelte steder vakler det likevel litt, som for eksempel i en sekvens som foregår i Irland. Her blir det litt for uklart hva du skal gjøre, og litt for lite historiefortelling mellom gåtene. Resultatet er at spillet stopper opp og man nesten begynner å glemme det store mysteriet før man er ferdig med Irlands nøtter.

Et potensielt kontroversielt element er det faktum at man kan dø i spillet. Det skjer svært sjeldent, og det er vanligvis åpenbart når man er i en farlig situasjon og når man ikke er det, men om man ikke har lagret på en stund – fordi man ikke regner med at det er nødvendig – kan det være frustrerende å se «game over»-skjermen.

Glitrende dialoger

Alt i alt leverer Broken Sword et mysterium som river deg med i starten og holder interessen oppe hele veien gjennom, og selv i dag fremstår det som et spill som bør oppleves. Det hjelper også at presentasjonen holder et høyt nivå; de håndmalte miljøene ser usedvanlig flotte ut, og spillet byr på tonnevis av gode animasjoner. Nesten alt George foretar seg er møysommelig animert, og det er tydelig at Revolution ønsket å gi spillet et litt filmaktig preg.

Og i alle fall ett veldig dyrt hotell.
Og i alle fall ett veldig dyrt hotell.

Selv om Broken Sword har en rimelig voksen historie, er det stappfullt av humor og varme, velskrevne dialoger. George har massevis av vittigheter på lager, og det samme har mange av folkene han møter. De fleste har mye mer å si enn det som strengt tatt er nødvendig, og du kan for eksempel vise dem alle de ulike gjenstandene du har plukket opp for å få en kommentar eller to. Det er ikke nødvendig å vise klovnenesen du plukket opp helt i starten til alle du treffer, men det er alltid gøy å se hvordan de reagerer. Få av de menneskene du møter i spillet virker som rene informasjonsdispensere – i stedet får du nesten alltid et inntrykk av personligheten og historien deres.

Derfor er det litt synd at skuespillerprestasjonene ikke alltid holder mål. Mannen som spiller George gjør en god jobb, mens skuespilleren bak Nico høres ut som hun gjør seg til, og som mange andre i spillet har hun veldig klisjéfylt og tydelig falsk fransk dialekt på engelsken sin. Det er forresten usedvanlig underlig at alle franskmennene du møter svarer deg på engelsk, men det er jo noe med at realisme helst ikke skal komme i veien for moro – og da er det jo fint at folk forstår hva du sier.

På tross av at de store utgiverne var på full fart bort fra klassiske pek-og-klikk-eventyr ble Broken Sword en stor suksess, med cirka én million solgte kopier på PC og PlayStation. Året etter kom oppfølgeren, som droppet tempelridderne til fordel for en konspirasjon med grunnlag i de gamle aztekernes religion. Spillet var litt mer fokusert på mer eller mindre logiske gåter enn forgjengeren, noe vi fikk oppleve allerede i spillets første sekvens – hvor utviklerne tilsynelatende la den ene hindringen etter den andre i veien for spillere som hadde lyst til å komme i gang med eventyret.

Broken Sword II: The Smoking Mirror.
Broken Sword II: The Smoking Mirror.

Broken Sword II: The Smoking Mirror gjorde det uansett godt i butikkene. Nok en gang kunne Revolution skilte med salgstall på rundt én million, og selv om anmelderne ikke var like positive denne gangen var det tydelig at eventyrspillerne likte det de fikk. Likevel kom det ikke noen ny oppfølger på en stund. Revolution gikk i stedet i gang med sitt første tredimensjonale spill, et spioneventyr som het In Cold Blood. Spillet kom ut i 2000, til PC og PS2, og droppet det tradisjonelle pek-og-klikk-grensesnittet til fordel for direkte kontroll. Actionelementer ble også inkludert, kanskje for å appellere til et nytt publikum. In Cold Blood ble likevel aldri noen storselger.

«Moderne» oppfølgere

Da Revolution nok en gang gikk tilbake til Broken Sword-serien tok de det tredimensjonale grensesnittet med seg. Broken Sword: The Sleeping Dragon kom ut i 2004, og er kanskje mest kjent for alle kassene George måtte dytte rundt på for å løse gåter i spillet. Ikke alle seriens tilhengere var like fornøyd med retningen det tok, men den gode handlingen var i det minste på plass. Nok en gang måtte George og Nico stikke kjepper i hjulene for konspiratører med tempelridderbakgrunn, og spillet leverte både spenning og mystikk i massevis. Spillet solgte «noen hundre tusen» kopier, noe som åpenbart var nok til at utgiver THQ ga grønt lys for nok en oppfølger.

Broken Sword: The Angel of Death kom i 2006, og fulgte i samme stil som The Sleeping Dragon. Denne jobbet Revolution mest med design, mens selve spillutviklingen ble overlatt til deres landsmenn i Sumo Digital. Igjen fikk spillet ros for å levere et godt mysterium, selv om det virket som Revolution hadde hatt litt hastverk mot slutten av spillet. Kasseflyttingen og actionelementene fra The Sleeping Dragon ble tonet ned, noe tradisjonelle eventyrspillere likte. Kontrollsystemet fikk imidlertid kritikk; tradisjonelle eventyrspill fungerer sjeldent optimalt med direkte kontroll over spillfigurene, noe Revolution er en av mange utviklere som har erfart.

Med The Sleeping Dragon gikk serien over til tredimensjonal grafikk.
Med The Sleeping Dragon gikk serien over til tredimensjonal grafikk.

The Angel of Death solgte ikke spesielt godt, og lenge så det ut til at serien var død og begravet. Revolution så også ut til å ha gått under jorden, og det var ikke før i 2009 at de lanserte et nytt spill. Det var en nyversjon av deres første Broken Sword-spill, denne gangen for iOS, DS og Wii. Nyversjonen skiltet med grafikk i HD, og fikk også noen forbedringer og nye sekvenser. Introduksjonen var for eksempel en helt annen, og fulgte Nico i stedet for George.

Nyversjonen falt i alle fall i smak, både hos anmelderne og spillkjøperne, og Revolution fulgte opp med nyversjoner av både Beneath a Steel Sky og Broken Sword II. Suksessen disse spillene har hatt virker å ha revitalisert den britiske utvikleren, og nylig kunngjorde de at et helt nytt Broken Sword-eventyr er på vei. Denne gangen droppes direkte kontroll, og vi får i stedet et tradisjonelt pek-og-klikk-grensesnitt, men med tredimensjonale figurer og lekker, håndtegnet bakgrunnsgrafikk i 2D.

Det kommende spillet heter Broken Sword: The Serpent's Curse, og hvis du vil kan du støtte utviklingen via en Kickstarter-kampanje. Den har allerede oppnådd så stor suksess at målet på 2,35 millioner kroner er nådd.

Alle Revolutions eventyrspill er tilgjengelig på GOG, hvor du også kan laste ned Beneath a Steel Sky og Lure of the Temptress gratis.

Les også: Tilbakeblikk: Police Quest
Les også: Tilbakeblikk: Full Throttle

Broken Sword: Shadow of the Templars

Windows
Slippdato: 14. oktober 1996
Sjanger: Eventyr
Utvikler: Revolution Software

Kommentarer (8)

Forsiden akkurat nå

Til toppen