TILBAKEBLIKK: Tilbakeblikk: Broken Sword: The Shadow of the Templars
Tilbakeblikk

Tilbakeblikk: Broken Sword: The Shadow of the Templars

Vi tar en titt på spillet som startet Broken Sword-serien.

Den første halvdelen av nittitallet var en av eventyrspillsjangerens gullaldre, mye takket være de amerikanske spillgigantene Sierra og LucasArts. Sierra hadde blant annet sine ultrapopulære Quest-spill, mens LucasArts skiltet med navn som Indiana Jones og Monkey Island, og begge fikk tusenvis av tilhengere. Men de var langt fra alene om å lage gode eventyr, og også på vår side av Atlanterhavet hadde vi svært talentfulle utviklere som skapte kritikerroste og populære titler. Et av disse selskapene holdt til i Storbritannia, og var Revolution Software.

Tidlig suksess

Revolution ble grunnlagt i 1990 av Charles Cecil, Tony Warriner, David Sykes og Noirin Carmody. Etter to år kom deres første spill, Lure of the Temptress. Dette var et fantasieventyr med en mørk historie. En trollkvinne og hennes orke-aktige undersåtter hadde erobret et middelalderkongedømme, og nå var det harde kår for alle som bodde der. Du fikk rollen som en ung bondegutt som startet historien i trollkvinnens fangehull, men etter hvert klarte å rømme. Vel ute havnet du midt i et opprør mot den onde trollkvinnen.

Lure of the Temptress.
Lure of the Temptress.

Spillet var bygd på en motor som Revolution kalte Virtual Theatre, og denne var faktisk ganske nytenkende. Den lot nemlig spillfigurene vandre rundt på egenhånd, og utføre ulike oppgaver med en viss intelligens. De kunne samhandle med hverandre, navigere seg fra sted til sted (og unngå hindringer på veien) og generelt ha ganske kompliserte rutiner. Resultatet var omgivelser som føltes langt mer levende og dynamisk enn det man var vant med i sjangeren. Lure of the Temptress skapte en verden som tikket og gikk på egenhånd, og hvor ikke alt handlet om deg. Selv i dag er vi vant med at bifigurene i eventyrspill konstant sitter passivt på stedet hvil og venter på det du foretar deg.

Lure of the Temptress ble en suksess, og Revolutions neste prosjekt kunne dermed være enda mer ambisiøst. Det het Beneath a Steel Sky, og kom ut i 1994. Handlingen fant sted i en dyster fremtid, hvor menneskene var studd sammen som sild i en tønne i enorme millionbyer, og dagens velferdssamfunn var byttet ut med «neodemokratiske prinsipper» hvor det frie marked regjerte. Forurensing og etterdønningene av en verdenskrig gjorde også sitt for å forsure livet. Med dette bakteppet skapte Revolution en minneverdig historie om ørkenboeren Fosters kamp for å overleve i australske Union City.

Spillet benyttet seg av en videreutviklet versjon av Virtual Theatre-motoren, men siden det visstnok var hele seks ganger større enn Lure of the Temptress måtte rutinene til de ulike figurene i spillet nedskaleres noe. Til gjengjeld tok grafikken et kraftig steg opp, og Beneath a Steel Sky fremstår i dag som et av de mest visuelt imponerende spillene fra sjangerens storhetstid.

Bemeath a Steel Sky.
Bemeath a Steel Sky.

Midten av nittitallet var en tid der eventyrspillene og spillindustrien generelt var i endring. På den ene siden hadde vi fått de store interaktive filmene, ofte laget med ekte film og skuespillere, som kostet enorme pengesummer å utvikle. På den andre var konsoller som PlayStation i ferd med å ta verden med storm, og PlayStation-generasjonen ville ifølge de som hadde peiling på slikt kun ha raske, actionfylte spill med tredimensjonal grafikk.

Broken Sword blir født

Revolution valgte imidlertid å fortsette i sitt eget spor. Etter Beneath a Steel Sky startet de utviklingen av et nytt, tradisjonelt pek-og-klikk-eventyr – og etter to nye år kom Broken Sword: The Shadows of the Templars ut på markedet.

Broken Sword starter på en restaurant, et sted i Paris. Den amerikanske advokaten George Stobbart er på ferie i Frankrike, og koser seg på restaurantens uteområde da en tvilsom fyr i klovnedrakt dukker opp. Han går inn i restauranten, stjeler kofferten til en eldre mann, og stikker av. Kort etter går en bombe av i restauranten, og koffertens egentlige eier blir drept.

Broken Sword.
Broken Sword.

George overlever nesten uten en skramme, men blir naturlig nok ganske oppskaket over det som har skjedd. Politiet later ikke til å være særlig interessert i å etterforske saken skikkelig, og den eneste som faktisk deler Georges nysgjerrighet er en kvinnelig journalist ved navn Nico Collard. Hun har slitt i det siste, og trenger en god historie for å få karrieren tilbake på stell. Til å begynne med er hun nokså avvisende overfor George, men etter et kort øyevitneintervju gir hun ham telefonnummeret sitt, og ber ham ringe om han husker noe mer.

Oppgitt over politiets manglende entusiasme begynner George å etterforske litt på egenhånd, og det tar ikke lang tid før han har samlet sammen nok spor til at han får Nico med på laget. Det viser seg raskt at bomben bare er én av flere uoppklarte drap i samme stil, og alle tilfellene har i tillegg det til felles at politiet ikke bryr seg nevneverdig.

Etter litt etterforskning begynner ting å bli svært interessant. Sporene peker mystisk nok alle i samme retning: Mot den eldgamle tempelridderordenen. Dermed vikles de nybakte kompanjongene langsomt men sikkert inn i en livsfarlig konspirasjon med røtter mange hundre år tilbake i tid.

Litt lureri skader ingen.
Litt lureri skader ingen.

Spennende mysterium

Tempelriddere, Paris og mystiske drap får deg kanskje til å tenke på suksessromanen Da Vinci-koden, men før du anklager Revolution for plagiat bør du huske på at Broken Sword kom ut i 1996 – altså mange år før Dan Browns bestselger dukket opp. Temaet var imidlertid ikke særlig nytt, for både filmer og spill har i mange år lekt med mysteriet rundt tempelridderne. Det var faktisk den kontroversielle boken The Holy Blood and the Holy Grail som dannet inspirasjonsgrunnlag for spillet. Revolution-sjef Charles Cecil hadde lest boken og latt seg fengsle av konspirasjonsteoriene. Han ble dermed overbevist om at temaet passet perfekt for et eventyrspill.

Akkurat det er heller ikke spesielt rart; tempelriddernes historiske skjebne er like dramatisk som de mest spennende romanene, med nok myter til å fylle både én og to bokhyller. Et sentralt tema er de enorme rikdommene tempelridderne hadde, som aldri ble funnet. Teoriene om hva skatten inneholder og hvor den er skjult er mange, og det samme er teoriene om hva som egentlig skjedde med ordenen. Ble en av middelalderens mektigste og rikeste organisasjoner virkelig utryddet så lett, eller gikk de under jorden – og finnes de fortsatt?

Bilde fra nyutgaven.
Bilde fra nyutgaven.

Det er disse spørsmålene vi får grave i når vi lag på lag avdekker mysteriet i Broken Sword. Her blandes autentiske, historiske detaljer med intelligent fiksjon, og om du ikke har satt deg inn i temaet kan det være vanskelig å finne ut hvor de historiske faktaene slutter og Revolutions intelligente fiksjon begynner.

Historiefortellingen er en av Broken Swords sterkeste sider, og spillet skilter også med en fremdrift svært få andre eventyrspill kan by på. Mysteriet avdekkes lag på lag, og variasjonen underveis er stor. George reiser verden rundt på jakt etter spor, og spillet blir aldri stående stille for lenge.

Logiske nøtter

Den gode flyten er også et resultat av utviklernes smarte gåtedesign. Gåter er sentrale i eventyrspill, og nøkkelen er å gjøre dem mentalt utfordrende og dermed tilfredsstillende å løse, samtidig som de ikke blir for vanskelige slik at spilleren stopper opp og må ty til timevis med prøving og feiling eller en løsning på nettet for å komme videre. I tillegg må utviklerne være flinke til å porsjonere gåtene ut. De kan ikke komme for tett, for det ødelegger historieprogresjonen, men samtidig bør det være såpass mange av dem at spillet får kjøtt på beina og ikke bare er en ren interaktiv film.

Du vil besøke mange eksotiske steder i løpet av spillet.
Du vil besøke mange eksotiske steder i løpet av spillet.

Dette lykkes Broken Sword generelt godt med. Gåtene er logiske, men ikke alt for lette, og det er stort sett ganske åpenbart hvor du må lete etter løsningene. Det går heller aldri særlig langt mellom belønningene, som kommer i form av ny informasjon og nye steder å besøke. Enkelte steder vakler det likevel litt, som for eksempel i en sekvens som foregår i Irland. Her blir det litt for uklart hva du skal gjøre, og litt for lite historiefortelling mellom gåtene. Resultatet er at spillet stopper opp og man nesten begynner å glemme det store mysteriet før man er ferdig med Irlands nøtter.

Et potensielt kontroversielt element er det faktum at man kan dø i spillet. Det skjer svært sjeldent, og det er vanligvis åpenbart når man er i en farlig situasjon og når man ikke er det, men om man ikke har lagret på en stund – fordi man ikke regner med at det er nødvendig – kan det være frustrerende å se «game over»-skjermen.

Glitrende dialoger

Alt i alt leverer Broken Sword et mysterium som river deg med i starten og holder interessen oppe hele veien gjennom, og selv i dag fremstår det som et spill som bør oppleves. Det hjelper også at presentasjonen holder et høyt nivå; de håndmalte miljøene ser usedvanlig flotte ut, og spillet byr på tonnevis av gode animasjoner. Nesten alt George foretar seg er møysommelig animert, og det er tydelig at Revolution ønsket å gi spillet et litt filmaktig preg.

Og i alle fall ett veldig dyrt hotell.
Og i alle fall ett veldig dyrt hotell.

Selv om Broken Sword har en rimelig voksen historie, er det stappfullt av humor og varme, velskrevne dialoger. George har massevis av vittigheter på lager, og det samme har mange av folkene han møter. De fleste har mye mer å si enn det som strengt tatt er nødvendig, og du kan for eksempel vise dem alle de ulike gjenstandene du har plukket opp for å få en kommentar eller to. Det er ikke nødvendig å vise klovnenesen du plukket opp helt i starten til alle du treffer, men det er alltid gøy å se hvordan de reagerer. Få av de menneskene du møter i spillet virker som rene informasjonsdispensere – i stedet får du nesten alltid et inntrykk av personligheten og historien deres.

Derfor er det litt synd at skuespillerprestasjonene ikke alltid holder mål. Mannen som spiller George gjør en god jobb, mens skuespilleren bak Nico høres ut som hun gjør seg til, og som mange andre i spillet har hun veldig klisjéfylt og tydelig falsk fransk dialekt på engelsken sin. Det er forresten usedvanlig underlig at alle franskmennene du møter svarer deg på engelsk, men det er jo noe med at realisme helst ikke skal komme i veien for moro – og da er det jo fint at folk forstår hva du sier.

På tross av at de store utgiverne var på full fart bort fra klassiske pek-og-klikk-eventyr ble Broken Sword en stor suksess, med cirka én million solgte kopier på PC og PlayStation. Året etter kom oppfølgeren, som droppet tempelridderne til fordel for en konspirasjon med grunnlag i de gamle aztekernes religion. Spillet var litt mer fokusert på mer eller mindre logiske gåter enn forgjengeren, noe vi fikk oppleve allerede i spillets første sekvens – hvor utviklerne tilsynelatende la den ene hindringen etter den andre i veien for spillere som hadde lyst til å komme i gang med eventyret.

Broken Sword II: The Smoking Mirror.
Broken Sword II: The Smoking Mirror.

Broken Sword II: The Smoking Mirror gjorde det uansett godt i butikkene. Nok en gang kunne Revolution skilte med salgstall på rundt én million, og selv om anmelderne ikke var like positive denne gangen var det tydelig at eventyrspillerne likte det de fikk. Likevel kom det ikke noen ny oppfølger på en stund. Revolution gikk i stedet i gang med sitt første tredimensjonale spill, et spioneventyr som het In Cold Blood. Spillet kom ut i 2000, til PC og PS2, og droppet det tradisjonelle pek-og-klikk-grensesnittet til fordel for direkte kontroll. Actionelementer ble også inkludert, kanskje for å appellere til et nytt publikum. In Cold Blood ble likevel aldri noen storselger.

«Moderne» oppfølgere

Da Revolution nok en gang gikk tilbake til Broken Sword-serien tok de det tredimensjonale grensesnittet med seg. Broken Sword: The Sleeping Dragon kom ut i 2004, og er kanskje mest kjent for alle kassene George måtte dytte rundt på for å løse gåter i spillet. Ikke alle seriens tilhengere var like fornøyd med retningen det tok, men den gode handlingen var i det minste på plass. Nok en gang måtte George og Nico stikke kjepper i hjulene for konspiratører med tempelridderbakgrunn, og spillet leverte både spenning og mystikk i massevis. Spillet solgte «noen hundre tusen» kopier, noe som åpenbart var nok til at utgiver THQ ga grønt lys for nok en oppfølger.

Broken Sword: The Angel of Death kom i 2006, og fulgte i samme stil som The Sleeping Dragon. Denne jobbet Revolution mest med design, mens selve spillutviklingen ble overlatt til deres landsmenn i Sumo Digital. Igjen fikk spillet ros for å levere et godt mysterium, selv om det virket som Revolution hadde hatt litt hastverk mot slutten av spillet. Kasseflyttingen og actionelementene fra The Sleeping Dragon ble tonet ned, noe tradisjonelle eventyrspillere likte. Kontrollsystemet fikk imidlertid kritikk; tradisjonelle eventyrspill fungerer sjeldent optimalt med direkte kontroll over spillfigurene, noe Revolution er en av mange utviklere som har erfart.

Med The Sleeping Dragon gikk serien over til tredimensjonal grafikk.
Med The Sleeping Dragon gikk serien over til tredimensjonal grafikk.

The Angel of Death solgte ikke spesielt godt, og lenge så det ut til at serien var død og begravet. Revolution så også ut til å ha gått under jorden, og det var ikke før i 2009 at de lanserte et nytt spill. Det var en nyversjon av deres første Broken Sword-spill, denne gangen for iOS, DS og Wii. Nyversjonen skiltet med grafikk i HD, og fikk også noen forbedringer og nye sekvenser. Introduksjonen var for eksempel en helt annen, og fulgte Nico i stedet for George.

Nyversjonen falt i alle fall i smak, både hos anmelderne og spillkjøperne, og Revolution fulgte opp med nyversjoner av både Beneath a Steel Sky og Broken Sword II. Suksessen disse spillene har hatt virker å ha revitalisert den britiske utvikleren, og nylig kunngjorde de at et helt nytt Broken Sword-eventyr er på vei. Denne gangen droppes direkte kontroll, og vi får i stedet et tradisjonelt pek-og-klikk-grensesnitt, men med tredimensjonale figurer og lekker, håndtegnet bakgrunnsgrafikk i 2D.

Det kommende spillet heter Broken Sword: The Serpent's Curse, og hvis du vil kan du støtte utviklingen via en Kickstarter-kampanje. Den har allerede oppnådd så stor suksess at målet på 2,35 millioner kroner er nådd.

Alle Revolutions eventyrspill er tilgjengelig på GOG, hvor du også kan laste ned Beneath a Steel Sky og Lure of the Temptress gratis.

Les også: Tilbakeblikk: Police Quest
Les også: Tilbakeblikk: Full Throttle

Broken Sword: Shadow of the Templars

Windows
Slippdato: 14. oktober 1996
Sjanger: Eventyr
Utvikler: Revolution Software

Kommentarer (8)

Forsiden akkurat nå

Til toppen