FEATURE: Tre sofaspill for hele familien ... og tre som definitivt ikke er det
Feature

Spennende sofaspill

Tre sofaspill for hele familien ... og tre som definitivt ikke er det

Her er spillene både små og store kan kose seg med i hjemmepåsken.

Påsken er nok en gang over oss, og for mange ble det kanskje ikke helt den ferien man hadde sett for seg. I stedet for å rave skisporlangs i solsteiken (med litt for mye kakao og appelsin innabords) har de fleste av oss valgt å gjøre som erfarne helsefolk anbefaler: å holde seg hjemme.

Vi vet at det kan være krevende å finne spennende aktiviteter for å holde både seg selv og barnefamilien underholdt når man kun har fire vegger å forholde seg til, men vi vet også råd. For når dere har rundet ludo fem ganger på rad og satt ny «pers» i puslespill, finnes det et bøttelass med digital moro man kan prøve seg på. Vi har finkjemmet arkivet for å hente fram seks herlige spill sofaspill – noen som passer for hele familien og noen som definitivt bør vente til etter at de yngste har lagt seg.

For hele familien

Pokémon: Let's Go, Pikachu! og Eevee!

Pokémon: Let's Go, Pikchu! og Eevee! Foto: Espen Jansen/Gamer.no

Tilgjengelig på: Nintendo Switch

Antall spillere: 2

De tradisjonelle Pokémon-spillene har som regel alltid vært en affære myntet på én spiller og den spillerens personlige reise gjennom et fargerikt univers fylt av formidable monstre. Det vil imidlertid ikke 2018-avstikkerne Pokémon: Let's Go, Pikachu! og Eevee! ha noe av – her kan man oppleve hele spillet sammen med en annen spiller, og ikke siden løkka på barneskolen har det vært så moro å kaste ball med hverandre.

Spillparet er nyversjoner av den første pokémon-generasjonen, med kun de 151 første skapningene spredt utover Kanto-regionen. Her venter nok en gang Brock, Misty og resten av figurene fra den gang da, og spillet er en gullgrave av nostalgi for de som vokste opp med Bulbasaur, Vulpix, Dewgong og resten av de flotte lommemonstrene. 

Spillene byr således ikke på enormt mye nytt sammenlignet med Pokémon Red, Blue og Yellow fra 1990-tallet, men oppgraderingen til Nintendo Switch-grafikk og muligheten til å dele magien med en venn, kjæreste eller nært familiemedlem er en stor, stor bonus. Her fanger man monstre, slåss mot andre trenere og utforsker den semiåpne verdenen sammen, og det er veldig hyggelig.

Les anmeldelsen av Pokémon: Let's Go, Pikachu! »

Unravel Two

Unravel Two. Bilde: EA

Tilgjengelig på: Nintendo Switch, PlayStation 4, Xbox One, Windows

Antall spillere: 2

Oppfølgeren til det nisøte plattformspillet Unravel går en hårfin balansegang mellom å være leken spillmoro og nådeløst utfordrende. Dette klarer det ved å tilby en passe krevende historiemodus, hvor spillerne gradvis må ta seg gjennom et massivt univers inspirert av nordisk natur, i tillegg til 20 beinharde bonusnivåer som virkelig setter en støkk i de som vil ha noe å tygge på.

Det aller beste med spillet er at det foregår utelukkende med to karakterer på skjermen  – to nusselige garnskapninger ved navn Yarny – men at de to når som helst kan kombineres til én figur. Dette betyr at den yngste spilleren kan ta en tur på ryggen til den mer erfarne spilleren når ting blir som vanskeligst, uten at noen av dem noensinne blir tatt helt ut av leken.

Unravel Two er også en meget tiltalende audiovisuell opplevelse, hvor man som et lite garnnøste må utforske en stor og spennende verden. Her hopper man fra svenske bykjerner og fredelig midsommarfeiring, til magiske grotter og elg i solnedgang – det er rett og slett bare vakkert, og kanskje en ypperlig mulighet for å lære litt underveis også.

Les anmeldelsen av det originale Unravel »

LittleBigPlanet 3

LittleBigPlanet 3. Bilde: Espen Jansen/Gamer.no

Tilgjengelig på: PlayStation 4, PlayStation 3

Antall spillere: 4

Det tredje nummererte LittleBigPlanet-spillet skiller seg ut fra resten av serien ved at hver spiller får lov til å spille som en av fire forskjellige figurer. Den alltid like nusselige SackBoy/SackGirl er selvfølgelig med på notene, og med på laget følger Oddsock, Toggle og Swoop. Alle har de sitt eget utseende og egne unike ferdigheter, slik som Oddsocks ferdigheter som lar ham løpe på vegger og Swoops evne til å fly gjennom luften.

Ellers er dette fortsatt svært engasjerende plattformmoro for både store og små. Historien er leken og fargerik, og med litt hjelp kan selv den ferskeste spillentusiast klare å karre seg gjennom de todimensjonale banene (selv om det kan bli litt vel utfordrende mot slutten av spillet). 

Man skal heller ikke kimse av spillets skapermodusen – her kan man gå sammen for å lage sine helt egne nivåer, og disse kan være så fine, rare og tullete som det man bestemmer seg for sammen. Det er ingen formelle krav, det er lett å bruke og rett og slett bare veldig godt egnet for sosial spilling i sofaen.

Les anmeldelsen av LittleBigPlanet 3 »

For de voksne

Manual Samuel

Manual Samuel. Foto: Perfectly Paranormal

Tilgjengelig på: Nintendo Switch, PlayStation 4, Xbox One, Windows, Mac, Linux

Antall spillere: 2

Denne perlen av et spill kom snikende ut av det norske spillstudioet Perfectly Paranormal på slutten av 2016, og det har en ganske så fiffig vri på klassiske eventyrspill. For der man vanligvis bare tar innover seg en historie og løser et par gåter på vei fra A til Å, må man i dette spillet i tillegg ha manuell kontroll over hovedpersonens mange ulike kroppsfunksjoner.

Dette innebærer at man ikke bare må løfte figurens bein og armer med stor omhu, men at man også må sørge for at han holder balansen, blunker med øynene og puster inn og ut med jevne mellomrom. Et merkelig konsept i og for seg selv, men idet man slår seg sammen med en annen spiller i spillets samarbeidsmodus, tar det hele en enda sykere vri: Nå må man gjøre alt dette, vilt fordelt på to spillere!

Noe så enkelt som å pusse tenner eller å kle på seg blir da en absurd øvelse i koordinering og samarbeid – det er ikke lett, og det kommer antagelig til å bli en del hoiing i sofakroken, men kanskje det er nettopp det man trenger i disse dager.

Les anmeldelsen av Manual Samuel »

Dark Souls III

Dark Souls III. Bilde: From Software

Tilgjengelig på: PlayStation 4, Xbox One, Windows

Antall spillere: Så mange du har plass til i stua

Dette er en litt annerledes anbefaling, all den tid ingen av Dark Souls-spillene har mulighet for lokal flerspiller, men det er ikke så fjernt likevel: Alt man trenger å gjøre er å sende kontrolleren fram og tilbake mellom spillerne hver gang man dør. Og med tanke på hvor ofte man kan komme til å stryke med, blir det mer enn nok spilletid til begge, spesielt hvis dere er nokså jevngode.

For det er ikke bare utrolig gøy å spille Dark Souls, men det er også utrolig artig å se på når andre spiller – særlig når det røyner på som verst og dere kan le av hverandres paniske forsøk på å overkomme spillets mange utfordringer. Ved å bytte mellom to spillere sikrer man også at det aldri blir for frustrerende: Dark Souls er kjent for å være svært utfordrende, men på denne måten får man en liten pust i bakken når det blir veldig vanskelig, og man kan støtte hverandre for å holde moralen oppe.

Dette kan man godt gjøre med alle de nyeste spillene fra FromSoftware – de såkalte «SoulsBorne»-spillene, og til og med deres nyeste innslag, Sekiro: Shadows Die Twice – men vi anbefaler å begynne med Dark Souls III. Det er det teknisk beste spillet i rekken, er lett tilgjengelig, har utrolig mange spennende sjefsfiender og er bare et sabla godt spill.

Les anmeldelsen av Dark Souls III » 

A Way Out

A Way Out. Bilde: EA

Tilgjengelig på PlayStation 4, Xbox One, Windows

Antall spillere: 2 

A Way Out er også et litt annerledes forslag, men til gjengjeld er dette et spill som er som skapt for samarbeid og moro på samme skjerm – bokstavelig talt. Det er nemlig umulig å spille dette spillet alene. Alt man gjør foregår på en delt skjerm, slik at de to typiske hovedpersonene, kjeltringene Vincent og Leo, begge er med på spillingen til enhver tid.

Dette utarter seg på en rekke unike måter, slik som når Vincent ankommer et fengsel tidlig i spillet, mens spilleren som kontrollerer Leo kan iaktta alt den andre spilleren gjør fra en platting flere etasjer opp i fengselet. Senere kan man også konkurrere i alt fra fire-på-rad til hvem som kan balansere lengst i rullestol.

Spillet er riktignok litt stivt og gjør ingenting eksepsjonelt bra, men det enorme spennet av ideer og kreative krumspring utviklerne har kokt sammen for å la to spillere samarbeide og konkurrere på så mange ulike måter som overhodet mulig er rett og slett for bra til å overse. Det skader heller ikke at spillet er lagt opp som en passe lang og spennende actionfilm, hvor man ofte snubler over nye hendelser og aldri gjør det samme for lenge av gangen.

Les anmeldelsen av A Way Out »

Vi har også anbefalt sofaspill tidligere – da var det blant annet Mario Kart 8, The Master Chief Collection, Minecraft og det nyeste FIFA som ble trukket fram. Disse anbefalingene gjelder selvfølgelig fortsatt.

LES OGSÅ: De beste treningsspillene – fire spill som holder deg aktiv hjemmefra »

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen